Snarere tvert i mot, egentlig.
Jeg finner det åpenbart at et barn født og oppvokst blant rusmissbrukere, kanskje missbrukt og voldsutsatt, ikke har de samme muligheter karieremessig eller intellektuelt (selv om de er født med samme fysiske ballast) som feks Reitan jr.
Ergo det vil alltid være ulikheter i et menneskelig samfunn, som i alle andre samfunn på denne jord. Spørsmålet vil jo være om det empatiske er høyere hos sosialistene, og derfor som en mulig motpol det rasjonelle er av høyere grad hos ikke-sosialister (hvis dette kan generaliseres). Jeg kan med rasjonelt syn se at befolkningsveksten må minskes hos visse deler av verden. Allikevel ville dette vært feil, empatisk sett (les sosialistisk), da dette innebærer et "snevert" syn på hvorfor vi er på denne kloden.
Vi kan jo dra dette lenger med å si at et høyere rasjonelt (les ikke-sosialistisk) syn på norges utvikling vil være gunstig for norge under ett. Målet vil helliggjøre middelet, selv om middelet strider mot sosialistisk tankegang. Dette kan tenkes i de fleste av samfunnets aspekter. Bare se på regjeringen nå. Sosialistene skriker spar på alt. Ikke-sosialister skriker det motsatte for å skape noe.
Her mener jeg oppriktig at sosialistene tar feil, noe som er bevist i økonomisk historie gjentatte ganger. Men, så lenge sosialistene skal kreve inn det som er av overskudd av midler, for selv å bestemme hvem som trenger midlene, vil ikke dette fungere. Spesielt når alt skal spares eller innlemmes i et evig byråkrati. Når ikke det å heve en over andre betyr noe, vil jo dette nettopp ikke generere vilje. Man må belønnes etter hva man er villig til å gjør UTOVER det som er allment normalt.
