Etter min mening tenker sosialistene litt egoistisk egentlig. De glemmer det store bildet, og stempler bedriftseiere og andre "kapitalister" som grådige dyr. Greit nok har de mer pengere enn andre, men de aller, aller fleste av dem har jobbet natt og dag for å oppnå sitt resultat. Her glemmer sosialistene en viktig sak - de angriper bedriftseieren, men de glemmer denne personen faktisk finansierer deres godter i form av skatter, og ikke minst arbeidsplasser og investeringer.
Sosialisme er basert på egoisme og latskap, derfor er det veldig lett for å noen å søtte det. De angriper kapitalistene og sier hvis høyre kommer til makta vil dere velferdsgodter forsvinne. Fakta er de vil ikke forsvinne, men de vil komme med et krav. Problemet er sosialistene virker ikke til å forstå det er rett og rimelig en ikke får noe gratis her i livet, men faktisk må jobbe for det.
Alle her i norge har generelt sett samme muligheter, noen må en jobbe mer for, andre mindre for, men at staten skal bestemme hvordan en skal leve livet er etter min smak foraktelig. Her er sosialismen i fokus. Ta eksemplet barnehagene. De bygges over alt. Her har staten bestemt det finnes en riktig måte å leve livet: Bli født, (foreldre skal i barnepermisjon xx mnd), inn i barnehage (begge foreldre i jobb), inn på førskole, så skolesystemet, til slutt skal vi jobbe minst mulig til vi er pensjonerte for å få en lusepensjon.
Jeg er for frihet. Barn MÅ ikke i barnehagen. Var selv aldri i noen barnehage, og har ikke hatt vondt av det. Hvis mor eller far ønsker å være hjemme med barna bør de ha mulighet til kontantstøtten, ikke bli straffet fordi en ikke ønsker å gjøre det på staten sin måte.
La meg nevne et annet eksempel (sorry, HITman), og det er dagens legeordning. Har vært hos noen leger for visse problemer, men det virker som de har den offentlige støtten som en sovepose, de føler ikke et press til å hjelpe. Eneste jeg hører er de ikke helt veit hva som er feil, men må bare leve med det. Hva med å engasjere seg? Det virker som dagens leger er mer interessert å skrive ut regningen på slutten enn å faktisk hjelpe pasienten. Hadde legen fått penger ettersom han produserte tror jeg legen hadde engasjert seg litt mer (les: jobbe for inntekten sin).