Slanking

[Junkfood-mannen]

Hvorfor er det slikt at folk flest ikke greier å slanke seg egentlig? Og av de som klarer det går jo flertallet bare opp igjen. Er ikke statistikken rundt 10% for dem som greier å slanke seg og holde seg nede?? Hvorfor det egentlig? Varierer det i fra person til person hvor mye kroppen reagerer hormonelt sett? Vet at damer sliter litt mer enn menn, men bortsett fra det altså.

Og jeg skjønner jo at det er lettere å deffe når du først har bulket deg opp liksom, men det er bare en del av forklaringen til at folk i treningsverdenen relativt enkelt greier å gå ned (og opp for den del) i vekt som det passer dem.

Jeg har personlig over litt over ett års tid deffet og bulket i perioder og gått ned 13 kilo, jeg teller kalorier og selv om jeg til tider er lei av mat og andre ganger har sånn søtsug at det er plagsomt så er det jo ikke så jævli vanskelig for det om liksom!!!

[Junkfood-mannen]

bump

[mark1]

Fordi å gå ned i vekt ikke er lett, og flertallet som slanker seg gjør det ved å slutte å spise, eller gå på en "mirakel" kur, sånn at de går lei, og resultatet etter 3måneder uten spising eller med en form for vidunderkur er at du har mistet veldig mye vann i kroppen, tapt veldig mye muskelmasse og det dårlige kostholdet har gjort deg sløv sånn at man har utviklet en helt katastrofal dårlig forbrenning.

Folk i "treningsverdenen" har som regel en høy basal forbrenning, i tillegg så vil de som er godt trent få større utbytte av en treningsøkt, man kan f.eks interval trene hardt i en time og forbrenne 1000kcal i motsetning til en dårlig trent person på slankern som går en time og forbrenner 400kcal

[UpAndComming]

Nesten enig med marken... men det å gå ned i vekt er faktisk lett. Det er bare å spise mindre. Problemet til folk flest er at de ikke trener når de går ned i vekt, altså opplever de et unødig tap av muskelmasse. Samtidig begynner de etterhvert å spise som de en gang gjorde, og da kommer også kiloene tilbake akkurat som før. Problemet til folk er at det som ser på det å gå ned i vekt som noe de må gjør midlertidig, og innser ikke at for å holde seg i vekt må man gjøre en varig forandring i forhold til hva de allerede gjør.

[Junkfood-mannen]

Fordi å gå ned i vekt ikke er lett, og flertallet som slanker seg gjør det ved å slutte å spise, eller gå på en "mirakel" kur, sånn at de går lei, og resultatet etter 3måneder uten spising eller med en form for vidunderkur er at du har mistet veldig mye vann i kroppen, tapt veldig mye muskelmasse og det dårlige kostholdet har gjort deg sløv sånn at man har utviklet en helt katastrofal dårlig forbrenning.

Folk i "treningsverdenen" har som regel en høy basal forbrenning, i tillegg så vil de som er godt trent få større utbytte av en treningsøkt, man kan f.eks interval trene hardt i en time og forbrenne 1000kcal i motsetning til en dårlig trent person på slankern som går en time og forbrenner 400kcal

Veldig enig i første avsnitt, rimelig forklaring det!

Andre avsnitt stemmer jo, men skjønner ikke hvorfor det gjør det lettere for oss å gå ned i vekt. Kroppens set-point osv bryr seg vel ikke med basalforbrenning eller hvordan du går ned? Eller? Altså, greit nok at det er lettere å havne i kaloriunderskudd i utgangspunktet, men kroppen reagerer jo likedan?

[mark1]

Ikke enig i at det bare er å spise mindre, det er den enkle forklaringa som gjør at folk går opp i vekt igjen.

Kroppen reagerer jo likedan, men siden du har ett langt bedre utgangspunkt så er det enklere, om du har 80kg muskler og veier 100kg så tåler du bedre den utskeielsen med kebaben enn en utsulta utrent kar med 40kg muskler og 60kg vekt.
Men det viktigste poenget er at du får mere forbrenning i ei økt når du er trent. (se på phelps, spiser 12000kcal om dagen og er slank)

[Junkfood-mannen]

Ikke enig i at det bare er å spise mindre, det er den enkle forklaringa som gjør at folk går opp i vekt igjen.

Kroppen reagerer jo likedan, men siden du har ett langt bedre utgangspunkt så er det enklere, om du har 80kg muskler og veier 100kg så tåler du bedre den utskeielsen med kebaben enn en utsulta utrent kar med 40kg muskler og 60kg vekt.
Men det viktigste poenget er at du får mere forbrenning i ei økt når du er trent. (se på phelps, spiser 12000kcal om dagen og er slank)

Phelp spiser ikke 12000 kcal om dagen hver dag.. Det har blitt avbekreftet av han i et senere ingtervju.

Og du må forklare nærmere. Hva har forbrenning med saken å gjøre? Kroppen har et set-point, jeg forstår ikke hvordan forbrenning og aktivitet kan forandre det eller gjøre det lettere for kroppen å akseptere vektnedgang. Eneste jeg synes virker logisk i den sammenhengen er det med at insulin og leptinsensetivitet henger sammen (ref, en eller annen artikkel, det er ikke poenget her:) )

[Gærneheia]

hmmm... Etter mange mistak ved diett og fler dietter som har gått feil, så blir det verre og verre. For når man gir opp og spiser masse digg mat, så sender man seg selv lengre og lengre ned til den evige kampen mot fettet. For her har kroppen vunnet mot deg flere ganger og har nå sitt eget bilde på hvordan kroppen skal være. Derfor er det mye verre for noen enn andre.

[TBF]

Burde jo være rimelig lett å holde vekt osv.
Ta meg for eksempel. Jeg veier 100 kg. Viss jeg begynner å spise vedlikeholds kaloriene til en på 80 kg, så burde jeg i teorien ende opp på 80 kg.(?)
Og da har man ikke behov for å ete seg opp igjen, for kalori-inntaket ditt samsvarer nå med vedlikeholds kaloriene til kroppen din.

Ser hvertfall lett ut på papiret ;]

[mark1]

Med set-point mener du da den vekta kroppen har vendt seg til å ha?

[Dobb]

joda.. i bunn og grunn er det fryktelig lett å slanke seg.... det e rbare å spise lite, og trene litt mer... men man kommer til et punkt en eller annen gang der du bare gir totalt faen.. også er du tilbake på startstreken igjen.. hehe

[Junkfood-mannen]

Med set-point mener du da den vekta kroppen har vendt seg til å ha?

Ja.

[Gærneheia]

Er nok ikke bare å spise litt mindre og trene litt mer... Dette er noe man regner med som fakta nå, men kroppen fikser problemene sine ganske lett. Dersom man øker aktivitetsnivået vil kroppen automatisk tilpasse seg ved å øke sultfølelsen, og dermed spiser man mer. Også tilpasser kroppen seg et lavt energiinntak med å forbrenne mindre fett, og også redusere aktivitetsnivået. Er enig i at man må spise i underskudd for å gå ned, men er ikke lett for alle mennesker. Mye er avhengig av andre faktorer som hvordan man har det sosialt, penger, jobb,  osv...

[mark1]

ang. set-point
Jeg skjønner hvor du vil hen, men jeg tror det er veldig mange faktorer som spiller inn.
Jeg hørte en kar si at kroppen brukte 3uker på å venne seg til at man har gått opp i vekt og 3måneder på å venne seg til å ha gått ned i vekt.
Og det kan jo stemme, og det er jo en grunn til at å gå ned i vekt ikke bare er å spise mindre og trene mere som alle driver å skriver.
Det er livsstil endringen man er ute etter.
Man må bare akseptere at til tider så vil kroppen skrike etter mat, og man må bare bekjempe det så godt som mulig ved å spise 6-8 sunne måltider om dagen og drikke masse vann.
Bare ha blodsukker i bakhodet hele tiden, jeg er på diett 6dager i uka og tillater meg selv å spise en litt mere solid middag og litt potetgull osv på fredagene/lørdagene.
De dagene jeg holder meg til dietten så er det helt katastrofalt å spise en sjokolade eller drikke brus, for da kommer sultfølelsen som ett slag i trynet etter en halvtime-time og da blir det helt forjævli å vente på neste måltid.

Så de som er trente har vel kanskje disse rutinene bedre innarbeidet.
Av egen erfaring så er det ikke så mye lengre enn litt over ett halvt år siden jeg kunne spise potetgull og drikke brus hver kveld, lage stoooore middager og stikke på maccern på kvelden istedet for å spise kveldsmat.
Og nå etter å ha trent og spist riktig/vært på diett så har jeg null behov for å spise potetgull, jeg kan ha en pose potetgull liggendes i skapet i flere uker uten å røre den og jeg går jevnt ned i vekt om dagen, så ja jeg har en sult følelse i kroppen ofte om dagen men det er stort sett uproblematisk.

Så trening/kosthold/motivasjon og kunnskap kanskje er viktige faktorer for å ignorere set-point.
Er sulten uutholdelig så tar jeg en gulerot eller ett glass vann, så holder jeg ut til neste måltid.