<snip>
Er det bedre å tro at..?:
- Materie og energi ble laget av ”ingenting”, hvilket bryter første lov om termodynamikk.
- Liv kom fra ikke-levende materie. (Såkalt ”spontan generasjon”).
- Universet startet i uorden (big bang) og gikk over til en orden, hvilket bryter med andre lov om termodynamikk.
Forklaringer:
- Den første loven om termodynamikk sier at i et lukket system (som universet) kan ikke energi og masse oppstå eller bli ødelagt.
- Den andre loven om termodynamikk sier at et lukket system vil bli mer ”tilfeldig” og uordnet med tiden. At et system aldri vil ”rydde” seg selv. Energien vil bli ”mindre tilgjengelig”.
For øvrig bryter ikke kreasjonismen med noen av de nevnte lovene.
Vi får være enige i at både kristne og evolusjonister tror på mirakler!
Dersom du skal forsøke å framstå som noenlunde troverdig med hensyn til det vitenskapelige grunnlaget i en slik diskusjon bør du i allefall ha litt mer å fare med enn dette.
Termodynamikkens lover er utledet fra statistisk mekanikk og gir også mening bare fra et slik (makro) synspunkt. Det er ingen vitenskapsmenn som tviler på disse lovene. Å tro at du tilfeldigvis skulle ha oppdaget en "innlysende" svakhet i vitenskapens grunnlag grenser mot hovmod.
Å påstå at evolusjon som prosess står i motsetning til loven om strengt voksende entropi er ikke bare uriktig, det er direkte uærlig. Å benytte et slikt utsagn kan tolkes som et forsøk på fusk eller bevisst desinformasjon - noe jeg ville trodd var uforenlig med ditt teologiske standpunkt. Men målet helliger midlet?
Når det gjelder påstanden om konflikten med 1.lov så er dette også bare en tilsynelatende konflikt. De som har kjennskap til moderne partikkelfysikk og kvantemekanikk vet at det foregår "skapelsesprosesser" konstant - partikler brytes ned og oppstår hele tiden rundt oss. Det mange ikke er klar over er at det innen rammene gitt av Heisenbergs usikkerhets/uskarphetsrealsjon også kan "oppstå" eller "lånes" energi til å skape ny masse - så lenge denne energien leveres tilbake i tide.
Dersom en forutsetter at de grunnleggende naturlovene er konstante og evige - dvs. at de eksisterer også utenfor vår tid og rom (univers), er det mulig å tenke seg at vårt univers' tilblivelse ("Big Bang") er resultaten av nettopp et slikt "lån" og at summen av energi i universet er 0.
Forøvrig er det enkelt å tenke på resultatet av en serie med tilfeldigheter som et mirakel, at det ligger en dypere mening bak. Evnen til å tilordne årsaks-og-virkningsforhold bak observerte hendelser er en av menneskehetens største styrker og samtidig en av våre store svakheter. Denne ferdigheten lærer vi allerede på spebarnsstadiet, men mange av oss lar seg lett lure opp i stry.
Hvor stor er sannsynligheten for at jeg skulle bli akkurat meg? Det må være et mirakel!
Dersom jeg blir rammet av en alvorlig sykdom er det objektivt sett ofte resultatet av tilfeldigheter, men mange føler at det er ens egen skyld. "Hva har jeg gjort galt? Har jeg syndet?". Dersom jeg tilsvarende blir spontant frisk fra en slik sykdom er det også fristende å lete etter en årsak. "Var det Gud som helbredet meg? Kanskje det var det magiske krystallet fra TV-shop (kun 499,99) som jeg sov med under sengen?" Vi er på konstant søken etter årsaker og mening, dessverre også der de ikke finnes.