Knebøysforskning?

[Gone]

Noen som har forsknings eller testresultater som viser at knebøy/dyp knebøy er mindre skadelig for knærne enn 90-graders kvartbøy? Føler at det blir litt mye påstand mot påstand når jeg argumenterer for ordentlig knebøy fremfor kvartbøy.

[Nammo]

Mål for Ruben: Lære å holde kjeft når han burde.

[Gone]

Har du link? Regner med at det er noen bilder osv. inne i bildet.

Men det faktum at den mest sannsynlig er hentet fra T-nation gjør jo at skeptikere som er mot ordentlige knebøy vil si at kilden er en propagandaside for de som er for å gjøre det ordentlig. You get my point.

[Ensomme Arm]

Kan jo få gode svar ved å spørre de som har kjørt knebøy kontinuerlig i 20-25 år...

[AgentOrange]

Teksten under streken ser ut som noe jeg skrev inn i en tråd angående knebøy for en tid siden.

Dersom Ruben F hadde tatt seg tid til å inkludere hele teksten ville han ha fått med referansen til kilden også - det er den "legendariske" boken "Starting Strength - A Simple and Practical Guide for Coaching Beginners" av de internasjonalt anerkjente trenerne Mark Rippetoe og Lon Kilgore.

[Nammo]

http://www.johnberardi.com/updates/jan312003/na_myths.htm

Beklager for å ikke slenge med alt jeg finner om denne myten, men må virkelig si at det er lettere å supplementere enn å klage over for lite

[eirikNe]

Escamilla RF, Fleisig GS, Zheng N, Lander JE, Barrentine SW, Andrews JR, Bergemann BW, Moorman CT 3rd.
Michael W. Krzyzewski Human Performance Laboratory, Division of Orthopaedic Surgery and Duke Sports Medicine, Duke University Medical Center, Durham, NC 27710, USA. rescamil@duke.edu

PURPOSE: The specific aim of this project was to quantify knee forces and muscle activity while performing squat and leg press exercises with technique variations. METHODS: Ten experienced male lifters performed the squat, a high foot placement leg press (LPH), and a low foot placement leg press (LPL) employing a wide stance (WS), narrow stance (NS), and two foot angle positions (feet straight and feet turned out 30 degrees ). RESULTS: No differences were found in muscle activity or knee forces between foot angle variations. The squat generated greater quadriceps and hamstrings activity than the LPH and LPL, the WS-LPH generated greater hamstrings activity than the NS-LPH, whereas the NS squat produced greater gastrocnemius activity than the WS squat. No ACL forces were produced for any exercise variation. Tibiofemoral (TF) compressive forces, PCL tensile forces, and patellofemoral (PF) compressive forces were generally greater in the squat than the LPH and LPL, and there were no differences in knee forces between the LPH and LPL. For all exercises, the WS generated greater PCL tensile forces than the NS, the NS produced greater TF and PF compressive forces than the WS during the LPH and LPL, whereas the WS generated greater TF and PF compressive forces than the NS during the squat. For all exercises, muscle activity and knee forces were generally greater in the knee extending phase than the knee flexing phase.

CONCLUSIONS: The greater muscle activity and knee forces in the squat compared with the LPL and LPH implies the squat may be more effective in muscle development but should be used cautiously in those with PCL and PF disorders, especially at greater knee flexion angles. Because all forces increased with knee flexion, training within the functional 0-50 degrees range may be efficacious for those whose goal is to minimize knee forces. The lack of ACL forces implies that all exercises may be effective during ACL rehabilitation.

PMID: 11528346 [PubMed - indexed for MEDLINE]

[Beefcake]

Purpose: Because a strong and stable knee is paramount to an athlete's or patient's success, an understanding of knee biomechanics while performing the squat is helpful to therapists, trainers, sports medicine physicians, researchers, coaches, and athletes who are interested in closed kinetic chain exercises, knee rehabilitation, and training for sport. The purpose of this review was to examine knee biomechanics during the dynamic squat exercise.

Methods: Tibiofemoral shear and compressive forces, patellofemoral compressive force, knee muscle activity, and knee stability were reviewed and discussed relative to athletic performance, injury potential, and rehabilitation.

Results: Low to moderate posterior shear forces, restrained primarily by the posterior cruciate ligament (PCL), were generated throughout the squat for all knee flexion angles. Low anterior shear forces, restrained primarily by the anterior cruciate ligament (ACL), were generated between 0 and 60[degrees] knee flexion. Patellofemoral compressive forces and tibiofemoral compressive and shear forces progressively increased as the knees flexed and decreased as the knees extended, reaching peak values near maximum knee flexion. Hence, training the squat in the functional range between 0 and 50[degrees] knee flexion may be appropriate for many knee rehabilitation patients, because knee forces were minimum in the functional range. Quadriceps, hamstrings, and gastrocnemius activity generally increased as knee flexion increased, which supports athletes with healthy knees performing the parallel squat (thighs parallel to ground at maximum knee flexion) between 0 and 100[degrees] knee flexion. Furthermore, it was demonstrated that the parallel squat was not injurious to the healthy knee.

Conclusions: The squat was shown to be an effective exercise to employ during cruciate ligament or patellofemoral rehabilitation. For athletes with healthy knees, performing the parallel squat is recommended over the deep squat, because injury potential to the menisci and cruciate and collateral ligaments may increase with the deep squat. The squat does not compromise knee stability, and can enhance stability if performed correctly. Finally, the squat can be effective in developing hip, knee, and ankle musculature, because moderate to high quadriceps, hamstrings, and gastrocnemius activity were produced during the squat.

ESCAMILLA, R. F. Knee biomechanics of the dynamic squat exercise. Med. Sci. Sports Exerc., Vol. 33, No. 1, 2001, pp. 127-141.

[Gone]

Så du mener paralelle knebøy er bedre enn dype, Beefcake?

[Beefcake]

Så du mener paralelle knebøy er bedre enn dype, Beefcake?

Nei, jeg mener knebøy gjerne (og helst) bør gjøres "ass-to-grass", men Rafael Escamilla som utførde studien sitert ovenfor anbefaler parallelle over dype da han mener risikoen for skader på menisk og ligament kan økes. Noe av det samme mente Wretenberg et al 1993 (1), og da også at forskjellen i muskelaktivitet mellom parallelle og dype er minimal. I 1996 utførte nevnte Wretenberg et annet studie hvor de sammenlignet belastning på kne respektive hoft ved knebøy med bred fotstilling med knebøy med smal fotstilling (2), og fant ut at ved bred stilling så belastes knærne mindre enn hoften (ca 30/70 mot ca 50/50 for smal fotstilling). Så ATG med bred fotstilling er kanskje ikke like "ille" for knærne som smal stilling.

1. "The relationship between hip and knee joint load and quadriceps muscle activity during squatting exercise to different depths was studied. Eight young national class Olympic weightlifters performed squatting exercise to 4 different knee flexion angles; 45°, 90°, parallel and deep squats. They held a barbell across their shoulders with a weight of 65% of their one-repetition maximum. The loading moments of force about the hip and knee joints were calculated using a semidynamic method. Video was used for motion recording and electromyograhy for recording activity from die vastus lateralis, rectus femoris and biceps femoris muscles. The loading moment on the hip joint increased significantly from the 90° squat to the parallel, but there was no difference between the parallel and the deep. For the knee joint, there was no difference between the 45°, 90° and parallel, but for the deep squat the loading moment increased significantly. The muscular activity generally increased with increasing squatting depth, but mere were only minor insignificant differences between the parallel and the deep squats. We conclude that knee joint load can be limited by doing parallel instead of deep squats and that this will not decrease quadriceps muscle activity. To limit hip moment, the squat should not be deeper than 90°."

Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports 3 (4), 244–250. December 1993

2. "Eight Swedish national class weightlifters performed "high-bar" squats and six national class powerlifters performed "low-bar" squats, with a barbell weight of 65% of their 1 RM, and to parallel- and a deep-squatting depth. Ground reaction forces were measured with a Kistler piezo-electric force platform and motion was analyzed from a video record of the squats. A computer program based on free-body mechanics was designed to calculate moments of force about the hip and knee joints. EMG from vastus lateralis, rectus femoris, and biceps femoris was recorded and normalized. The peak moments of force were flexing both for the hip and the knee. The mean peak moments of force at the hip were for the weightlifters 230 Nm (deep) and 216 Nm (parallel), and for the powerlifters 324 Nm (deep), and 309 Nm(parallel). At the knee the mean peak moments for the weightlifters were 191 Nm (deep) and 131 Nm (parallel), and for the powerlifters 139 Nm (deep) and 92 Nm (parallel). The weightlifters had the load more equally distributed between hip and knee, whereas the powerlifters put relatively more load on the hip joint. The thigh muscular activity was slightly higher for the powerlifters."

Medicine & Science in Sports & Exercise. 28(2):218-224, February 1996



Så forresten at det allerede finnes en tråd på emnet her:
http://www.treningsforum.no/forum/index.php?topic=62625.0

[stallion]

Mitt råd er å gjøre det slik som du mener er best selv, og også å fortelle hva du mener er best  til andre dersom de spør om din mening.

De fleste som har trent en god stund og som har noe størrelse på bena å snakke om vil kunne fortelle deg at i knebøy holder det ikke å bruke kvarte bevegelser.

Å argumentere mot idioti er som regel som å stange hodet mot veggen.

Og tro meg, du vil møte mer idioti på din vei enn du trodde var mulig.

[stallion]

2. "Eight Swedish national class weightlifters performed "high-bar" squats and six national class powerlifters performed "low-bar" squats, with a barbell weight of 65% of their 1 RM, and to parallel- and a deep-squatting depth. Ground reaction forces were measured with a Kistler piezo-electric force platform and motion was analyzed from a video record of the squats. A computer program based on free-body mechanics was designed to calculate moments of force about the hip and knee joints. EMG from vastus lateralis, rectus femoris, and biceps femoris was recorded and normalized. The peak moments of force were flexing both for the hip and the knee. The mean peak moments of force at the hip were for the weightlifters 230 Nm (deep) and 216 Nm (parallel), and for the powerlifters 324 Nm (deep), and 309 Nm(parallel). At the knee the mean peak moments for the weightlifters were 191 Nm (deep) and 131 Nm (parallel), and for the powerlifters 139 Nm (deep) and 92 Nm (parallel). The weightlifters had the load more equally distributed between hip and knee, whereas the powerlifters put relatively more load on the hip joint. The thigh muscular activity was slightly higher for the powerlifters."

Medicine & Science in Sports & Exercise. 28(2):218-224, February 1996[/size]

En forklaring på Nm (Newton Meter):

Newton metre is the unit of moment (torque) in the SI system. The symbolic form is N m or N·m,[1] and sometimes hyphenated newton-metre. It is a compound unit of torque corresponding to the torque from a force of one newton applied over a distance arm of one metre.

While a newton metre is dimensionally equivalent to a joule, the SI unit of energy and work, in a newton metre, the force and the distance arm are normal to each other, while in the joule, force and distance are co-linear. Another fundamental difference between the two is the fact that work is a scalar quantity, expressed as dU=F•dr, whereas the moment of a force or torque is defined as a cross product and as such is a vector quantity.

[Beefcake]

Mitt råd er å gjøre det slik som du mener er best selv, og også å fortelle hva du mener er best  til andre dersom de spør om din mening.

De fleste som har trent en god stund og som har noe størrelse på bena å snakke om vil kunne fortelle deg at i knebøy holder det ikke å bruke kvarte bevegelser.

Å argumentere mot idioti er som regel som å stange hodet mot veggen.

Og tro meg, du vil møte mer idioti på din vei enn du trodde var mulig.

Helt enig. Jeg tror heller ikke statistikken for kneskader hos styrkeløftere, og andre som kjørt mye dype knebøy er høyere enn hos andre (korriger meg gjerne hvis jeg tar feil her).

En forklaring på Nm (Newton Meter):

Eller omtrent det arbeid som kreves for å løfte en vekt på 0,1 kg 1 meter rakt opp, eller med andre ord det vrimoment som oppstår da kraften av 1 Newton appliseres i rotasjonsretning på et avstand av 1 meter fra rotasjonsakseln.

[stallion]

N er SI-enheten for måling av kraft (SI = Internasjonal standard)

Definisjon av 1N (N=Newton) er 1 kg m/(s²). (m = meter, s² = s*s (altså akselerasjon)).

En kraft på 1 N er med andre ord den kraften som trengs for å akselerere en masse på ett kilogram en meter per kvadratsekund (endre massens bevegelseshastigheten med 1 m/s i løpet av ett sekund).

Dersom en kloss står i ro på en friksjonsløs flate, og man ser bort fra luftmostand, og man pusher borti denne slik at den etter et sekund har farten 1m/s, da er kraften klossen har blitt tilført lik 1N.

Noen vil nok huske igjen formelen F=ma (Kraft = masse x akselerasjon).

Dermed blir definisjonen på 1 Nm (Newtonmeter)   (1 kg m/s²) x 1m

Newtommeter er produktet av de fysiske størrelsene kraft (standard måleenhet: N) og lengde (standard måleenhet: m).


Som fysisk størrelse er imidlertid ikke dette umiddelbart entydig:

Hvis lengden og kraften har samme retning, blir newtonmeter (Nm) det samme som joule (J), et mål for energi.

Hvis lengden og kraften står vinkelrett på hverandre, blir Newtonmeter et mål for dreiemoment (kraft ganger arm).

Forhold mellom kraft, dreiemoment og bevegelsesmengdevektorer i et roterende system:


For å løfte et objekt med masse 0.1kg 1m rakt opp må man overvinne tyngdekraften 9.81 m/(s²).

Regner vi om til newton blir det 0.1kg x 9.81 m/(s²) = 0.981N

Men snakker vi om krefter som virker inn på f.eks. kneleddet i knebøy så snakker vi om en kraft som dreier eller snur ting - torsjonskraft.

Dreiemoment (kraftmoment,torsjonsmoment) beskriver i fysikken en krafts evne til å forandre et legemes rotasjon. Dreiemoment er definert som kraft ganger arm (hvor armen er korteste avstand mellom kraftens angrepslinje og rotasjonssenteret). Symbolet for dreiemoment er τ (den greske bokstaven tau). SI-enheten for dreiemoment er Nm (Newtonmeter).

Enheten for dreiemoment må ikke forveksles med enheten for arbeid som også er Nm (som tilsvarer 1 joule). Arbeid er definert som skalarproduktet av kraft og strekning,

W = Fs
 
og dreiemomentet er definert som kryssproduktet av kraft og arm.

Forskjellen består i at meteren (m) i dreiemomentets Newtonmeter (Nm) står vinkelrett på kraften (N), mens for arbeidets vedkommende har strekning og kraft (m og N) sammenfallende retning. Et dreiemoment på 1 N·m påført gjennom en hel omdreining vil kreve nøyaktig 2π joule.


(en del av teksten er hentet fra wikipedia)

[stallion]

Eller omtrent det arbeid som kreves for å løfte en vekt på 0,1 kg 1 meter rakt opp, eller med andre ord det vrimoment som oppstår da kraften av 1 Newton appliseres i rotasjonsretning på et avstand av 1 meter fra rotasjonsakseln.

Hehe  - så du redigerte det ja...

Haha.. you beat me to it!

Du liker å ha ting, riktig, eller hur ?