TMS - Hvordan jeg ble kvitt kronisk senebetennelse!

[Zorlee]

Hei alle sammen!
Hvis dere har tid, så tenkte jeg å dele min lille historie, samt informasjon om TMS!
Jeg har i alle år spilt trommer (er 18 år nå, og begynte som en liten skarptromme spiller i korpset som 8 åring!). Sommeren 2006 øvde jeg, og øvde... Gjerne opp til 6-7 timer dagen (!)
Ja, jeg var syk i hodet, men hadde i alle fall en ekstrem disiplin.
Plutselig begynte jeg å bli litt redd for om dette kunne bli problematisk, for jeg hadde hørt mange historier om senebetennelser som aldri gikk vekk osv.
Etter noen måneder (da med redusert øving pga. skole) begynte jeg å få vondt i høyrehånden.
Det var håndleddet som gikk bananas, og gjorde vondt.
Jeg gikk til fysioterapaut og hun sa at det var en begynnendes senebetennelse i albuen, og joda, når det hadde gått noen uker så kjente jeg det veldig godt i høyrealbuen - oh no! Tennisalbue!
Etter en periode med diverse terapi røyk venstrehånden min også... Jeg visste ikke helt hvorfor, for jeg brukte den ikke så mye, men all of a sudden var det også i tennisalbueland, og fysioterapauten ristet på hodet og sa at sakene mine var blitt kroniske. Dette gjorde ting værre...
Dagene og månedene gikk. Jeg hadde det forferdelig. Livet var ikke verdt å leve for meg - jeg var vekke fra det jeg elsket i verden - musikken.
Jeg prøvde absolutt all terapi, deriblandt:
- Fysioterapi x 3 terapauter
- Osteopati
- Kiropraktikk x 2 terapauter
- Akkupunktur
- Sportsmassasje
- Gradvis opptrening
- Orientalsk medisin
- Diverse kosttilskudd (oh man, jeg var lei fiskeolje!)
- Trykkbølgebehandling (alt var dyrt, men dette var helt SYKT dyrt)
- ++ mye mer

Ingen ting fungerte...
I juleferien 2007 (altså sist juleferie) satt jeg med fortvilet ned foran PC skjermen... Det hadde gått laaangt over et år siden jeg hadde fått skadene, og ting var helt sinnsykt kjipe. Det meste gjorde vondt, til og med å pusse tennene (!)
Jeg googlet litt etter nok en vidunderkur (selv om jeg egentlig ikke skulle bruke pc, det var jo henholdsvis vondt), og plutselig kom jeg inn på denne siden:

http://podolsky.everybody.org/rsi/

Jeg ble først veldig frustrert.
Dette kan da umulig stemme? At noe i psyken min gjør det vondt i armene mine?
Jeg leste videre...

TMS er en diagnose lansert av Dr. Sarno i New York. Han mener at kroppen vår kan gjør psykiske problemer om til fysiske problemer.
Les mer om dette her:
http://www.mindbodymedicine.com/
http://www.tmshelp.com/ (har et VELDIG bra forum, hvis det er interessant)

For meg så satt jeg igjen med en følelse av at "det kan jo være at dette stemmer?".
Jeg hadde prøvd alt, og tenkte at det var i alle fall verdt et forsøk. (Jeg hadde før blitt fortalt om TMS, men ville heller prøve en ny form for terapi, så en ny, så en ny, så en ny... Men til slutt prøvde jeg)

Jeg bestemte meg og sa til meg selv:
"Vet du hva, Geir? Smerten du har i underarmene dine er så godt som bare psykiske!"
Hovedgrunnen til at jeg kunne si dette var følgende:
Jeg var SVÆRT redd for smerte
Bare jeg kjente liiiitt smerte, gjorde jeg alt for å slutte en hver aktivitet som kunne føre til smerte. Jeg hadde nemlig blitt fortalt at jeg forlenger helingen av skadene når jeg kjenner smerte.
Dr. Sarno skriver mye om det å være skikkelig redd smerte, og faren ved det.
Redselen blir et stort, psykisk problem, selv om du gjerne ikke tror det er det.
Jeg så redselen i øynene, kjøpte med en Xbox 360 og satt igang med å spille (dette hadde vært helt uhørt hvis jeg hadde sagt det til min fysioterapaut). Tidligere hadde all form for fingeraktivitet (xbox, pc, tromming) ført til store smerter og stor, stor redsel og angst.
Nå satt jeg på rommet mitt og spilte Xbox. Joda, jeg kjente noe smerte, men fortalte meg selv "Du har ingen grunn til å være redd, hvor skummelt kan det da være å bevege sine egne fingre?"
Jeg trosset frykten min og satt som mål å komme tilbake til et vanlig liv.
Deretter begynte jeg gradvis å ta tak i daglige aktiviteter igjen:
Jeg kjørte, vasket opp, skrev på PC og begynte å trene styrke igjen.
Og underveis kjente jeg smerte, til tider ganske mye. Men jeg forsatte å fortelle meg "dette er psykisk Geir, slapp av. Jeg er søren meg ikke redd for denne smerten lengre".
Nå, to måneder senere er jeg 100% frisk.
Ikke NOEN problemer!!!
Er ikke det fantastisk?
Og tro meg, jeg har lest om mange som har blitt helt friske gjennom denne kognitive tankegangen. Jeg fortalte en trommis i Portugal om dette via nettet, og han har blitt 100% frisk etter 6mnd senebetennelse.

Jeg er 100% sikker at det er mange her som sliter med all form for R.S.I. skader.
Jeg er også 100% sikker på at det er mange som er virkelig deprimerte på grunn av dette - de mister livsgnisten, pga livet er veldig amputert og en blir holdt vekke fra lidenskapen sin. I dette tilfelle kanskje styrkeløft? Eller hvilken som helst annen trening!
Hvis du sliter med dette, anbefaler jeg deg om lese deg opp på TMS informasjon på internett. Gå inn på forumet på tmshelp.com og skriv litt om deg selv, din eventuelle skepsis og få gode tilbakemeldinger fra gode folk!

Mange er nok imot denne tankegangen. Det er forståelig nok - jeg har vært imot den selv.
Alt jeg kan gi dere er min historie og noen tips til hvordan dere kan utforske dette videre.
Psyken er så ufattelig undervurdert med fysiske skader - nesten ALL terapi er fysisk vet dere!
Hvis dere har spørsmål så spørr gjerne eller send en PM.
Jeg er ikke særlig dreven om all teorien bak TMS, og har faktisk ikke gjort annet en å lese noen internettsider, skrevet i forumet på tmshelp.com og tatt i bruk de simpleste teoriene til Sarno, og jeg ble frisk veldig kjapt!

Jeg vet at dette er et sårt tema for mange, og det vet jeg så alt for godt. Jeg vet så utrolig godt hvordan det er å slite med slike skader.
Dette innlegget er 100% godt ment, og ikke for å dømme folk f.eks. "Du har et STOOOORT psykisk problem" 
MEN ta dette på alvor - det er for bra til å dytte under teppet! Gi det et forsøk - og hvis du gjør det, gå for det 100% KUN da fungerer det - hvis du gjør det halveis, kommer du ingen vei!

Vennlig hilsen
Zorlee

[nailer]

Takk for denne posten! Har selv slitt med vondt i armene i over 2 mnd nå. Er blitt ganske deppa pga det. Skal prøve å gi blanke i smertene og drite i å være deppa.

You made my day.

[Zorlee]

You're welcome!
MEN vær så snill å les en del om TMS. Det er ikke bare gjort over natten for alle, spesielt ikke hvis en er veldig deppa.
Det skal lite til for å dette ned igjen, så det viktigste her er å prøve å ikke være redd for smertene. Hvis en er veldig redd for smerte, forsterkes dette noe helt utrolig.

Men som sakt, les internettsidene jeg har lagt ut, det er svært viktig å lese informasjon om dette... Det finnes noen tester som viser om det er sannsynlig om en har TMS eller ikke, prøv å ta dem! Det må ikke være halvhjerta, for da kan ting til og med bli værre..!
Good luck man! =)

[nailer]

Har allerede full tro på at det er dette som har skjedd med meg, men jeg skal ta å lese litt mer nøye om emnet.

I fear no pain! Har levd med forskjellige rygg og nakkeplager i 7-8 år nå, så å ignorere smerte er en del av hverdagen uansett.

[Optimus]

Interessant lesning. Skal huske historien dersom jeg kommer opp for det samme =)

[nailer]

Som programmeringsstudent som skal ut i fast jobb om et halvt år og ivrig styrketrener er hendene mine veldig viktig.Så jeg er 100% dedikert for å bli kvitt dette.

[Zorlee]

Takk skal du ha!
Meningen med denne tråden er som sagt ikke å lage en fasitløsning på slike skader. Det jeg vil ha fram er at den psykiske delen av en slik skade er utrolig undervurdert i helingen av den.
Alle er ulike, men at det er en ekstrem sammenheng mellom kropp og tanker er det ingen tvil om. (Placebo effekt etc.)
Anyway, håper dere får noe utav dette - om ikke annet enn et lite håp om at du kan bli frisk fra kroniske senebetennelser! =)

Til nailer: Jeg anbefaler deg virkelig å gå inn på tmshelp.com og la en profil på forumet deres. Der inne er det mange folk som har blitt friske fra RSI skader, og mange som jobber med saken. Jeg syntes det var en enorm hjelp å få litt hjelp av folk i samme situasjon. Og selvfølgelig, send en pm hvis du lurer på noe eller bare trenger litt "hjelp gjennom tunnelen" =)

[ViktigLemma]

Bumper denne tråden da dette er et veldig viktig tema.

For å si det kort har jeg gått gjennom mye av det samme som Zorlee (forskjellig skadehistorikk, men samme underliggende tema og samme ineffektive behandling hos en like stor skare spesialister). Dessverre tok det meg mange flere år med leting før jeg forstod at det er overhodet ingenting strukturelt galt med kroppen min. Etter å ha begynt å innse at smerten ikke kommer fra strukturfeil i kroppen har den lettet og jeg har fått økt bevegelse slik at jeg kan trene skikkelig for første gang på mange år!

Yes folkens: økt range of motion kun ved å tenke, skrive, og annerkjenne kontrollen den underbevisste hjernen vår har over kroppen (jeg tenker på det som en slags smertefull rødming). Ingen avanserte strekkeøvelser, rehabilitering, operasjon, myofascial release, mobility drills, eller hvanå som er populært i kronisk skadehelbreding for tiden.

For en som sliter med kroniske smerter er det er seriøst verdt tiden det tar å for eksempel lese en av John Sarnos bøker eller noen av de andre TMS-bøkene.

Jeg ble selv klar over TMS på Lyle McDonald's forum og håper at denne tråden (godt jobba Zorlee) kan få flere til å både slippe en enorm kilde til bekymring (skade-obsession er borderline obsessive compulsive disorder) og i stedet nyte treningen sin slik vi engang gjorde

PS: Merk at det handler overhodet ikke om innbilt smerte. Smerten er reell som fanden.

[ram88]

Bumper denne da jeg gjerne vil ha svar rundt dette emnet! Og takk for at jeg kom over denne posten!

Sliter akkurat med det samme her, og har slitt over lang tid (1.5 år ca). Med underarmsproblemer og da spesielt rundt høyre albue.
Har prøvd alt av behandlinger:
-Fysioterapi
-Osteopati
-Akupunktur
-Naprapat osv osv

Er det noen andre ting som kan lette på prosessen, eller fremkynde den litt? Nå skriver jeg forresten som jeg gjorde før, med litt vondt i hendene, men prøver å bare trosse smerten og si til meg selv at det er ganske naturlig å kunne skrive uten vondt i hendene. Morgendagen blir nok helt j*****, men får bare prøve å innse at det er tull det hjernen min får meg til å føle (smerten, altså)

Håper på svar!

Og takk!