Det ondes problem... Det har vært diskutert i noen århundrer nå. Tviler på om jeg har så mye nytt å tilføre den debatten.
Hvordan kan en allmektig god Gud tillate ondskap hvis han har makt til å stoppe den? Og svaret er....eh...
For det første så skal Gud ifølge Bibelen gjøre slutt på ondskap i forbindelse med Jesu gjenkomst. Dette skjer "når syndens mål er fullt" (hva nå enn det betyr) og alle folkeslag har hørt evangeliet (budskapet om Jesus). Det er enda noen tusen folkeslag som per definisjon aldri har hørt om Jesus, og tallet krymper stadig, så vi får se hva som skjer... Så Gud tillater synden å herje i en periode, men ikke for alltid. Hvorfor? Ikke lett å svare på. Men uten smerte hadde vi kanskje ikke visst hva glede er. Uten synd hadde vi ikke visst hva frelse er og en type kjærlighet som ofrer seg for andre. Kanskje ikke hovedårsaken her, men et poeng. Og ikke minst; Uten to parter er det ikke noe valg.
Guds perspektiv er også evigheten og ikke først og fremst livet her på jorda. Det vi gjør på jorda, har betydning for det som skjer etter døden. Bibelen sier også at lidelsene her på jorda er som ingenting å regne i forhold til hvor god himmelen er når de kommer dit, og at livet her på jorda er kort (det meste er kort i forhold til evigheten, men dog...)
Forvalteransvaret for jorda er gitt til oss. Dermed må vi også bære konsekvensene for våre handlinger. Gud har sikkert sine meninger med dette, uten at jeg klarer å komme med et supersvar som tilfredsstiller ateister. (Skjønt, det som tilfredsstiller ateister er å motbevise Gud).
Dessuten kunne mye ondskap vært stoppet dersom vi mennesker gjorde jobben vår bedre. Mennesket kan velge å spise pommes frites og cola hver dag og havne på sykehuset og klage på hvorfor Gud tillater sykdom. Men man har et valg til å spise noe annet. Vi kan gi mer penger til de som har det vondt, vi kan bedrive mer rettferdig handel, vi kan være mer miljøvennlige...hvis vi gidder. Vi høster det vi sår. Det er et bibelsk prinsipp.
Denne typen argumentasjon er en av flere grunner til at jeg aldri kommer til å anerkjenne teologi som akademisk felt.
En allmektig gud gir blanke i om ondskap er nødvendig for å sette pris på godhet, og skaper en tvers igjennom god verden hvor godhet fremdeles blir satt pris på. Hvis det liksom skal finnes visse begrensninger og 'spilleregler' for Guds skaperkraft, kan ikke Gud være allmektig. Gud er tross alt den som angivelig lager reglene.
Er ikke helt enig med den. Religion skaper mye glede og mening for enkelte, men samtidig så er det relativt få religiøse personer (les Bush/ Islamfundamentalister) som igjen ødelegger for mange. De fleste som deltar i krig, gjør det ikke for sin religiøse overbevisning.
Det er ikke bare gjennom krig at religion sprer lidelse. Jeg tviler f. eks. på at religion skaper særlig mye glede for de hundretalls millioner homofile her i verden som blir drept, fengslet, diskriminert eller i det minste stemplet som umoralske/perverse pga. samfunnets religiøse fundament. Ei heller for alle de kvinnene som må finne seg i annenrangsborgerstatus i patriarkalske religiøse samfunn. Videre er det ganske mange religiøse i verden (særlig barn) som daglig sliter med genuin frykt for å komme til helvete, da de fleste aktuelle monoteistiske religiøse tekster synes å fordømme så å si enhver naturlig eller underholdende aktivitet som syndig og en evighet i flammehavet verdig.
