Man kan si my rart om doping, men uansett hva du enn måtte komme
med av argumenter, vil aldri doping være positivt. Det å si at alle stiller
likt i en idrett uten regler for inntak av suspekte preparater blir en "smule"
naivt.
Et eksempel på hvorfor, kan man ta fra sykkelsporten på 80 og tidlig 90-tallet.
På denne tiden brukte noen av rytterne i toppen bloddoping-preparatet kjent
som EPO. Ekstensiv bruk av EPO medførte en ekstremt lav hvilepuls, som
resulterte i at noen av rytterne måtte sove med pulsklokke. Pulsklokken var
koblet til en vekkeklokke som ringte hvis pulsen gikk farlig lavt. Hvis dette
skjedde måtte rytteren stå opp å bevege seg for å få opp pulsen. Uten et slikt
system kunne rytere risikere hjertestans mens de sov grunnet et hvilepuls
på rundt 30.
Det at det er fritt fram for å dope seg fører til at noen utøvere går til det
ekstreme i et forsøk på å nå toppen. Dette fører til at man må ta en stor
medisinsk risiko for å konkurrere på høyt nivå. Dette hører ingen steds
hjemme i idretten.
Mange vil mene at det ikke er stor forskjell mellom å utsette kroppen sin
for risiko ved doping kontra det å drive med "farlige" idretter. Faktum er
at det innen idretten er lagt til rette for et sikkert miljø der det er tatt
høyde for å minimalisere skader så godt det lar seg gjøre.
Hvis hjertet ditt stopper mens du sover, hvis du får tretthetsbrudd som
følge av overtrening fordi du brukt testosteron, eller hvis du skader noen
i et roidrage, står det ikke et støtteapparat klart til å ta hand om deg.
(Mulig at disse eksemplene er dårlige, men det gjør ikke poenget mindre
relevant)
Jeg personlig mener at doping er late personers metode for å få
en fysisk fremgang de ikke har mentaliteten til å oppnå alene. Hva du
tar, hvor mye, eller hvor stor virkning det har er irellevant. Står det på
dopinglista så ikke bruk det! (med mindre du har resept og bruker det
kortvarig for å bekjempe sykdom eller andre lidelser).
