Har ikke orket å lese alt som står her, men ser at steinalderdietten blir diskutert her. Til dette har jeg å si...
DET HAR ALDRI EKSISTERT EN STEINALDERDIETT!!!God damn it, ta en prat med hvilken som helst arkeolog eller antropolog og hør hva de har å si om saken.
Dette er typisk fitness jippo-bullshit, og hårreisende provoserende. Mennesker har til en hver tid spist hva enn de kunne finne som var tilgjengelig
der de bor, gjerne med hungersnød som følge hvis byttedyr endret ruter eller naturforholdene var dårlige. Vi trenger ikke dra lengre enn til Nord-Norge og se på det "tradisjonelle" samiske vinterkostholdet for å skjønne hva slags mæl steinalder- og urfolksdietter er. Et kosthold hvor nesten den eneste planteføden på vinterhalvåret består av halvfordøyd reinlav fra reinsdyrenes mage oser det variert kosthold av.. :
Ellers kan man legge til at ved slutten av paleotikum (ca. 12 000 år siden) endret ressursgrunnlaget seg for store deler av jordens befolkning, da flere av de store byttedyrene døde ut. Menneskene begynte å framstille spesialiserte redskaper til jakt på mindre vilt, fisk, muslinger, fugler, i tillegg til plantekost og de større viltdyrene som fortsatt levde (Meyer 2006, s. 31-32). Å følge etter byttedyrene ble mindre nødvendig og menneskene begynte å veksle mellom sommer- og vinterleire. Der det var tilgang til hav, ble disse ressursene benyttet. Andre steder spesialiserte man seg på andre andre byttedyr. Med andre ord, det var svært store variasjoner i den såkalte steinalderdietten. Rundt samme tid ble for øvrig plantekost mer vanlig for enkelte deler av befolkningen,
og samtidig som dette skjedde det en befolkningsøkning i følge de arkeologiske opplysningene. (Meyer 2006, s. 32). Er ikke dette steinalder nok kanskje? Passer det ikke inn i hollywoodbildet av krigere med capped delts og six-pack som rir på sabaltanntigere og skyter mammuter med pil og holder store fester? Jordbrukssamfunnene begynte gradvis å poppe opp rundt omkring både i Afrika, Midt-Østen, i Europa, Asia og Mellom-Amerika for 10 000 år siden.
Alt var ikke bedre før. Tar vi turen innom jordbrukssamfunnene i Europa i middelalderen er det et sørgelig bilde for dagens helsefreaks, men det er tungt å gi et enhetlig bilde nettopp pga variasjonen i samfunnsammensetning og ressurser. En beregning fra godset på Kempsey i 1299, som er represantativt for korndyrkningssamfunnene i middelalderen, viser at bøndene måtte ha levd på et
eksistensminimum (Bagge 2004, s. 145).
Proteinkilder var uvanlige, og store deler av proteininntaket kom fra erter og bønner. Korndyrkning gir nemlig seks ganger bedre avkastning i kalorier, som fedrift på samme areal. En følge av dette var at kjøtt og melkeprodukter faktisk var ganske uvanlige i jordbrukssamfunnene i middelalderen, og mesteparten av kjøttet som ble fortært av bønder var svinekjøtt, da grisene kunne beite på egenhånd i utmarka. Egg var også noe vanligere enn kjøtt. Selv om det ikke alltid var matmangel, var kostholdet ensidig med mangelsykdommer som følge (Bagge 2004, s. 146).
Menneskeheten har tatt overgangen fra jeger/samlere til jorbrukere, og det uten å dø ut. Tvert i mot har vi opplevd en befolkningsøkning.
Med dette i tankene - hvilken steinalderdiett? Skal vi spise slik vi gjorde under paleotikum? Her har vi problemer med å få tak i en del sentrale matvarer.
Er ikke menneskets levevis under mesolitikum steinalder nok? Lykke til å finne gode og klare arkeologiske bevis fra menneskehetens vugge, dette være i Edens Hage, Afrika eller whatever.
At mat som har gått gjennom flere produksjonsledd og tilsatt en rekke stoffer er jeg enig med ikke er noe særlig, men å derfra konkludere med at steinalderdiett er veien å gå er fullstendig retardert - uavhengig av hva en eller annen fitnessguru måtte si. Når de samfunnsvitenskapene som studerer dette ikke er enig, hvor i alle dager har fitnessguruene fått dette fra? Og ironisk nok er de fleste steinalder-prekerne lettere overvektige amerikanere. :
LitteraturBagge, Sverre: Europa tar form - År 300 til 1350, Cappelen Akademiske Forlag, Oslo 2004
Meyer, Jørgen Christian, T. Brekker Nielsen og I. Brandevik Mæhle: Antikkens historie - Høvdingdømme, bystat, imperium, Cappelen Akademisk Forlag, Oslo 2002
