Beklager angrepet mot utdanningen din. Lite gjennomtenkt, og heller lite relvant. Man kan lese seg opp til mye på engenhånd.
That said, så har vi sikkert mye å diskutere i fremtiden her.
Jeg har dårlig tid nå, men jeg vil belyse en ting du sier , nemlig at man skal lytte til kroppen, og hvilke næringsstoffer den ber om. Dette tror jeg helt klart er mulig, men gjennom ekstremt mye kunnskaper om egen kropp. Jeg føler selv at jeg vet hva kroppen trenger til omtrent enhver tid. Jeg vet f.eks nå at jeg trenger en real dose karbohydrater, gjerne i form av en pose smågodt
Jeg vet videre at jeg trenger en real middag og gjerne enda mer mat før kvelden er omme. Et godt eksempel på når ALLE mennesker vet hva de trenger, er på gåtur i fjellet. Når man har gått i 4-5 timer, så VET man at man trenger karbohydrater, og gjerne kjappe. Har du noen gang gått i fjellet og tatt opp en pose nøtter eller kjøtt fra sekken når du er skamsliten? Det er NO WAY at du får i deg en eneste bit. Maten sveller i munnen. Derimot, drar du opp en pose med bær, en sjokolade, eller noe annet sukker så vet du umiddelbart at DETTE er det du trenger. I hvert fall om du skulle gå videre innen den nermeste timen.
Om du var fremme, og fikk hvilt skikkelig, så kunne du fortært et proteinrikt og fettrikt måltid.
Poenget er at folks hverdag er såpass nyansert og forskjellig i dagens samfunn i forhold til i steinalderen, at iblandt så er både en sjokolade, en litago eller andre raske karbohydrater det riktige å få i seg. Dette er du sikkert ikke helt uenig i heller.
Nå snakket jeg meg litt bort, men det jeg ville belyse var at dette med at kroppen skal vite hva man trenger er en lang prosess, noe kroppsbyggere, og andre helseinteresserte kan føle på seg selv. Andre med liten interesse kan ikke "naturlig" vite at nå trenger jeg proteiner, eller fett. Derimot kan ALLE vite når de trenger karbohydrater.