Jasså gitt. Kan du forklare oss hvorfor det har gått sånn som det har gått med de islandske bankene og med hele Islands økonomi? Dersom du virkelig tror at det ikke finnes noen finanskrise, så bør den forklaringen din være både kreativ og imponerende.
Denne har visst unsluppet min oppmerksomhet av en eller annen grunn. I allefall ...
At privatpersoner, banker, eller sågar nasjoner havner i et økonomisk uføre er ikke noe tegn på noen finanskrise. Hva tror du vi mangler? Penger (som det i utgangspunktet kan genereres uendelig mye av)? Eller et tilstrekkelig antall solvente kunder (konsumenter) som ønsker/evner å etterspørre de samme pengene (kreditt)?
Enhver moderne økonomi i dag er kredittbasert. Disse kan sammenlignes med bobler som blåses opp til sitt maksimale potensial (økonomiens samlede evne til å konsumere/absorbere kreditt), før pendelen snur tilbake og manifesterer seg i form av redusert etterspørsel etter gjeld, redusert etterspørsel etter varer og tjenester, redusert sysselsetting, konkurser (privatpersoner og bedrifter som defaulter på sin gjeld) ... og i verste fall krig / sosial uro. Når "gammel moro" er ryddet opp i, kan en starte på nytt.
Det er mye snakk om "grønne skudd", at vi ser enden på resesjonen, at nå går det fremover igjen osv ... Så langt har en globalt prøvd å fylle igjen tomrommet etter en sterkt redusert etterspørsel av kreditt fra privatkonsumenter via diverse "hjelpepakker". Dette er litt som å plassere økonomien i respirator. Her har en kjøpt seg noen måneders pusterom. Men hva tror du skjer videre?
A) Er det tegn til at pasienten vil klare å puste på egen hånd om vi kobler fra? (Aka, hva er mulighetene for en tilstrekkelig grad av kredittvekst som primært er drevet av private konsumenter?).
... eller ...
B) Vil opphør av offentlig gjeldsvekst/forbruk avdekke en konsumentbase som er i like dårlig stand som før en intervenerte med "hjelpepakker" ... eller som i realiteten hurtig har forverret seg?