Først: Når man skal diskutere vitenskap så skal man følge noen regler, blandt annet å respektere sine mot/med debattanter. "Du kødder?" "totale mangel på kunnskap" osv er banalt og dårlig skikk. Dette burde du vite, du som har så store kunnskaper om vitenskapelig tankegang.
Min teori? Totale mangel på vitenskapelig tankegang? For det første utdanner jeg meg til en vitenskapelig utdanning, så jeg forstår både metode og skriving. For det andre har jeg ingen annen teori enn hva jeg antar vitenskapen kan forsvare en gang i framtiden.
Det er ingen som har snakket om Gud her, han er det du som bringer opp. Det jeg tror du ikke forstår, eventuelt at du er så hissig at du ikke leser, er at Gud ikke er noen karakter med bevissthet. Gud er et navn på den ultimate kompleksiteten vi mennesker en gang kan oppnå dersom vi spiller kortene riktig. (kall det lærdom, intellekt, kunnskap, hva du vil) Det er ingen motsetninger mellom vitenskap og oppnåelsen av "Gud". Vitenskap er vårt redskap, og "Gud" er vårt mål. Det har ingenting med Bibelen, eller kristendom å gjøre, ikke Allah heller for den saks skyld.
Enkelt forklart, Gud er lærdom, kunnskap, godhet, toleranse og samhold. Vitenskapen er redskapen vi trenger for å oppnå og utnytte disse tingene maksimalt.
Hvem eller hva som har skapt Universet vet ingen, og ingen vil noensinne vite det. Jeg ser derfor ingen problemer med å tro på en skaperkraft. Det jeg derimot har store problemer med,er kirken, og er årsaken til at jeg ønsker å starte mitt eget trossamfunn er Bibelen og Kirkene, tvang, intoleranse, hjernevasking og fordumming.
Det er ingen som sier at man skal tro på alt mulig? Hvem har sagt det? Jeg sier bare at man får holde seg åpen, og ikke utelukke noenting. Selvsagt skal man ikke tro på f.eks Homeopati eller krystallhealing (uten sammenlikning for øvrig) bare fordi noen sier det funker. Men det kan godt hende f.eks homeopati kan ha noe for seg, selv om vitenskapelige bevis tyder på det motsatte. Vitenskapen og forskere er heller ikke perfekte, og vet bare så mye som de vet.
for det første hadde det ikke vært sinnsykt mye enklere å kalle dette greiene for noe annet en gud? Bare for å unngå enkle misforståelser.
vitenskapen utelukker ingenting, men igjen er det totalt uvitenskapelig å bare blindt "tro på noe fordi man har lyst". man skal ha grunner til å gjøre noe( i dette tilfellet tro på en teori om en skaperkraft), ikke en grunn til å ikke tro på det.
det blir som å si "men du har jo aldri motbevist nissen". Det er ikke slik det funker.
forøvrig du som brakte opp gud i ditt 2. innlegg.
beklager ordbruken, men syns det er rart at du som utdanner deg innen realfag ser ut til å ikke forstå så grunnleggende prinsipper. Det viser seg igjen i homoetapi argumentet ditt. Om noe en gang i fremtiden viste seg å være rett ville det uansett være idiotisk å tro på det nå når det ikke finnes en fnugg av bevis til å backe det opp. Dette er en av vitenskapens mest grunnleggende prinsipper.
hvordan en god debatt skal foregå har heller ingenting med vitenskap å gjøre. det er bare god folkeskikk
skal prøve å ta meg i skinnet der.
Problemet med å tro på en skaperkraft er at du har ingen logisk grunn til å tro på en.
Det er ingenting som tilsier at denne kraften finnes. Hva skapte da skaperkraften? det gir ingen svar, men skaper bare mer spørsmål. Derfor er det et vitenskapelig problem at du tror på den. Angående setningen ” jeg tror bare på ting som jeg antar vitenskapen kan forsvare en gang i fremtiden” så er jo dette helt på bærtur. Hva aner noen av oss hva vi vet om 50,100 eller 1000 år? Akkurat, ingenting. Det er så uvitenskapelig som det går ann.
