Det vil alltid være damer som går etter pene menn, menn med bra kropp, menn med penger, eller menn med ambisjoner. Men i blandt dukker det opp damer som går etter hvordan du er som person. Damer som liker humoren din, de gale impulshandlingene dine, eller rett og slett at du er en real fyr. De aller fleste damer skjønner til slutt at det er de reale fyrene som er best, men for en del damer så er det sånn at de må "drite" seg ut med avstumpa mennesker først. Men ikke alle selvsagt.
Hvorfor jeg trener vekter? Fordi det har blitt en del av identiteten min. Jeg ser på meg selv som en slags superhelt. Når jeg trener vekter så blir jeg en annen person et øyblikk, en som kjemper mot stålet og meg selv. Jeg har et mål før hver trening, og det er fremgang. Jernet skal vinnes over! I blandt taper man, men krigen fortsetter. De resterende 22 timene i døgnet er jeg "Klark Kent", tullete, morsom, håpløs, kul, interessert i andre ting, leser, ser filmer, er med dama, venner, drar på konserter, og oppdaterer meg på alle livets spennende sider utenom trening og kosthold. Selv jeg som studerer ernæring synes ikke at kosthold og trening tar noen overdøvende plass i livet mitt. Det har rett og slett bare blitt en vane. Jeg teller ikke kalorier, jeg unner meg godis rett som det er ( bortsett fra at jeg er litt flinkere på å roe ned mot sommeren), jeg har flest venner som ikke trener slik at jeg slipper å diskutere ernæring og trening med dem også (det har jeg jo treningsforum til), og jeg får ikke panikk dersom jeg ikke får trent en dag eller ikke spist sunt en dag. Før fikk jeg det, men nå har jeg erfart at det ikke betyr så jævlig mye fra eller til. Jeg har ingen ambisjoner om å bli norges sterkeste, eller stille på noen scene for å vise meg frem. Bare jeg er fornøyd nok til å vise meg frem på stranda om sommeren er jeg happy. Og jeg kan skrive under på at man kan komme nokså langt med den holdningen jeg har. Jeg er ikke så sterk, men litt av grunnen til det kan forklares med at det tok ekstremt lang tid før jeg innså hvordan man skulle trene riktig. Jeg tar vel greit 200 i mark, skulle nok klart 150 i bøy, og hadde ikke skulderen vært mongoloid hadde jeg nok med litt trening tatt 140-150 i benk ( ja, er litt for sterk i overkropp i forhold til bein). Ikke supre tall, men nok til at normale folk påpeker at jeg er stor, kraftig og sterk. En som driver med styrkeløft ville selvsagt ha sagt at jeg er svak, og en som driver seriøst med bygging at jeg hadde alt for høy fettprosent, men jeg er fornøyd med fettet mitt og de godt over 45cm store armene og oppunder 100kg kroppsvekt på 180cm. Det er bra, jeg er sterkere og større enn 90% ved å utføre enkle rutiner og tre treningsøkter i uka som jeg elsker. Avveksling fra det normale livet 6 timer i uka, mens resten av tiden er jeg som hvilken som helst person som ikke trener.
Jeg tror cluet for deg er å finne din riktige balanse. Det er ingen god ide og slutte å trene. Men hvis vekttrening ikke helt er greia for deg, så finn en annen idrett. Skulle du finne tilbake til styrkeidretten igjen, så gjør det fordi du vil, og synes det er morsomt, fremfor et eller annet ideal du har skapt deg.
Just my two cents..
