Det er jo greit nok, men dette er jo sørget for gjennom Petoro uansett. Spørsmålet er om f.eks. et statsstyrt Statoil er det riktige virkeligmidlet for å forvalte dette eller ikke? Grunnrenteskatten, med de fordeler og bakdeler den har, sikrer jo stort sett Ole Nordmann så det holder - det er jo den videre forvaltningen som er det potensielle problemet.
Her gjør du en god del antagelser som ikke er riktige. Det finnes haugevis med eksempler på land med en enorm grunnrente som likevel er lut fattige. Eksempler på dette er land med olje (Irak), land med fruktbar jord (Søramerika og det sentrale Afrika) og land med edelsteiner og andre mineralforekomster (Det sentrale Afrika). Historien viser at land som ikke industrialiserer og som ikke sikter mot den til enhver tid mest avanserte teknologien, forblir fattige selv om naturgrunnlaget er rikt.
Dersom det frie markedet råder, så vil alle land tjene på å spesialisere seg på det som de er gode i fra før av. Fattige land vil dermed spesialisere seg på det å være fattige (råvareproduksjon, lavteknologisk manufaktur, lave lønninger). Det har aldri noen gang skjedd at et fattig land har løftet seg selv opp ved hjelp av frihandel. Alle rike land har brukt planøkonomiske tiltak for å beskytte egen industri og eget akademia i den kritiske fasen. Når de har ropt ut frihandelspropaganda etterpå, er det fordi de vil at
andre land (og da særlig fattige land) skal føre en frihandelspolitikk. Da er disse landene lettere å plyndre.
Dette er verd å tenke på når f.eks. Fr.P. vil føre en kulturpolitikk, en industripolitikk og en utdannelses- og forskningspolitikk som likner på den som føres i de aller fattigste landa i verden.
