Off topic ja, men verdt et svar for det. Ikke saa lett aa svare, siden det er stoff nok her til en lang avhandling, men jeg skal forsoeke aa si noe vettugt i alle fall.
Han kompisen din har nok rett i det han sier. Poenget er at man maa proeve aa forstaa hvorfor ting er som de er. Kina har 1,3 milliarder mennesker, de har 56 etniske minoritetsgrupper, de har troende fra alle verdensreligioner, samt en masse mindre trosretninger og "blandingsreligioner". De har ogsaa en 5000 aarig historie, hvor riket kontinuerlig har vaert truet, enten av ytre fiender eller av indre motsetninger og konflikter.
Man er noedt til aa ha dette som bakteppe for aa forstaa hvordan Kina fungerer i dag. Problemet med mange vestlige menneskers oppfatning av Kina kan egentlig sammenliknes med det aa velge treningsprogram. Mange tror at det finnes et universelt treningsprogram som fungerer for alle, og dermed ser de helt bort fra at ulike mennesker har ulike behov og boer tilpasse treningen deretter. Paa samme maate har mange i vesten naermest akseptert det som et faktum at det finnes en universell og ideell styringsform for alle verdens stater. Eksempelvis var jo maalet til amerikanerne aa faa paa plass denne nye styringsformen baade i Irak og i Afghanistan i loepet av noen maaneder. Man kan vel mildt sagt si at de har hatt vekslende hell med sin strategi...
Naar det gjelder Kina, saa er baade myndigheter og folk flest pragmatikere. Det viktigste er aa opprettholde stabilitet for aa garantere folks sikkerhet. Dette har sin pris, men de aller fleste er villige til aa betale den. Den stoerste trenden blant kinesiske internettbrukere de siste par aarene er en oekende motstand mot, og skepses til vesten, samt oekende patriotisme i forhold til sitt eget land. Dette er foerst og fremst et resultat av all Kinakritikken, spesielt fra vestlige medier. Kinesere er drittlei av aa hoere vestlige forstaasepaaere som tror de vet mer om Kina enn kineserne selv. De foeler det er nedverdigende og absurd at vestlige mennesker skal laere dem aa forstaa seg selv og sin egen kultur. De fleste kinesere med et visst utdannelsesnivaa vet veldig godt hva som skjer i Kina.
Det er riktig at nettet sensureres i Kina, med god hjelp fra Google og andre nettbaserte selskaper som gjoer forretninger her. Samtidig har jeg aldri egentlig opplevd noen begrensninger paa min internettaktivitet, utenom at Facebook ble stengt etter opproeret i Urumuqi. Dette opproeret krevde hundrevis av uskyldige liv, og mye av organiseringen gikk via forumsider paa nettet. Personer utenfor Kina var sterkt involvert og aktive paa ymse nettforum like foer opproeret startet. Uansett, naa er jeg tilbake paa Facebook igjen, med en liten omvei om Japan. Dette vil si at alle med greie datakunnskaper kan bryte "brannmuren", om de absolutt vil. De fleste her gidder ikke aa stresse fordi de uansett ikke har noen interesse av de nettsidene som blir blokkert. Men om myndighetene ser noe som en trussel mot Kinas stabilitet, da vil de reagere. Det gjoer man forsaavidt ogsaa i Norge. Nettet er slik sett ikke fritt i Norge heller. Masse informasjon blir lagret, og i disse dager maa politikerne avgjoere om de vil velge aa legge ned veto mot det omstridte datalagringsdirektivet. Det problematiske med dette direktivet er at det sies aa svekke personvernet betraktelig til fordel for styresmaktens kontroll over informasjon.
Kina er et sekulaert samfunn, og religion skal derfor ikke vaere en del av det offentlige rom. I Hangzhou hvor jeg bor har man likevel fire kirker, mange templer osv. Man staar helt fritt til aa oppsoeke disse stedene for aa praktisere sin religion, men man kan ikke stille seg opp paa gaten og evangelisere. Jeg synes dette er helt greit, da jeg uansett mener man burde kunne velge om man oensker aa bli forkynt for eller ikke. Det gaar foroevrig mer og mer i denne retningen i Norge og Europa ogsaa. Sveits har vetatt forbud mot minareter, og i mange andre land, inkludert Norge, diskuteres det forbud mot religioese klesplagg og begrensinger av religioese symboler i det offentlige rom. Var det opp til AP og resten av venstresiden i norsk politikk ville de nok ogsaa avskaffet alle privatskolene. Yoga-skolen som kompisen din driver maa nok helt klart oppfylle visse krav fra myndighetene i Kina, men det er antakelig like vanskelig aa starte opp en privat skole i Norge.
Vi kunne sikkert fortsatt og diskutert i evigheter, men jeg stopper med dette foreloepig. Om du er interessert i ting maa du gjerne sende meg en privat melding ogsaa, er ikke sikker paa at alle synes omfattende svar som dette er saa relevant paa et forum om vektloefting...