Dop, dop, dop, dop ...
Dette hylekoret er nesten høyere enn kristenfundamentalister som hisser seg opp over abort, spritkaffe (karsk?) og sex utenom ekteskapet. Sånn for å referere til et tidligere innlegg om å feie for egen dør før en kritiserer andre:
Hvor mange av dere "antidopfundamentalister" er det som ikke inntar giftstoffer som i teori og praksis skader kroppen? Som aldri nyter alkohol? Som aldri røyker sigaretter? Som aldri damper litt hasj i helgene? Som ikke skjærer vekk fett-trævlene på pinnekjøttet (Gud forby) slik at det ikke skal plugge igjen blodårene deres i julehelga?
"Det er jo ikke det samme. Dop er jo veldig farlig og strider mot min etiske/moralske overbevisning?"
Vel, steroider har aldri tatt livet av noen over natten. Så har heller ikke fet mat, tobakk eller alkohol. Men være seg om en velger å putte det ene eller andre i seg, så aksepter at de som gjør det (eller ikke gjør det), velger å gjøre det av egen fri vilje, selv om advarsler om helseskade står trykket med fete bokstaver på emballasjen (tobakk). Dere kan like gjerne ta med dere en bibel under armen og misjonere litt for hedningene på byens utesteder til helgen. Alle disse umoralske tullingene som putter giftstoffer i kroppen sin, spiser uhygienisk mat på "Ali's kebab" for deretter å dra hjem for å ha ubeskyttet sex med en fremmed. La dem få høre hvilke umoralske svin de er ...
Det er strongmen i Norge i dag som benytter seg av dopingmidler. Det er også strongmen i Norge i dag som ikke benytter seg av dopingmidler. Spekuler og ha gjerne bastante meninger om hvem de er (og ikke er), men hvorfor kaste bort kilometervis med spalteplass på fysisk fostring som taler dere i mot? La være å lese om strongmen. Gi blaffen i konkurransene deres og hold dere strict til arrangementer i regi av antidoping Norge. Verre kan det vel ikke være? Er det en slags form for selvforherligelse når en alltid skal hakke på andre? Løfter det selvbildet?
Arild har (inntil videre) lagt opp som strongman. Han ønsker å prøve seg som bokser. Dette er en totalt forskjellig aktivitet i forhold til farmers walk og steinløfting. Mye skal læres. Mye skal prøves. Kanskje blir det en suksess. Kanskje ikke? Det skader i allefall aldri å følge magefølelsen sin.
Hva skal til for å bli en kvalitetsbokser? Hvem er en ideell drømmemotstander? Hvor langt kan gutten nå? Hvor stort er talentet hans? Er det for sent å starte med boksing i starten av 20-årene? Ser vi Arild mot Valujev, Klitschko eller Samuel Peter om 3-4 år? Vil Don King til slutt kapre han med sitt sedvanlige dollarglis rundt kjeften? Har han potensiale til å bli den største norske bokseren i historien? Gjør Ole Klemetsen comeback for å møte Arild?
Alt dette må da være meget mer interessant å filosofere over fremfor hva Arild har eller ikke har i medisinskapet sitt for øyeblikket.