Jaja, får kutte ned på drikkinga også da, siden jeg skal bli sterk og sånt nå.
Røyk ut på en smell i helgen noe som førte til noen brente tusenlapper og alt for mye øl i kroppen.
Og røyk.
Men jeg skal klare dette, tilbake til null sigg i morgen og masse god trening fremover. >
"Alkohol og treningAlkohol kan være mer skadelig for kroppen enn man tror. Les her om hvordan det påvirker trening.
Akutte effekter
Mindre anaerob kapasitet
Nedbrytningen av blodlactat i leveren skjer langsommere.
Melkesyreterskelen passeres tidligere enn ellers.
Mindre blod til musklene
Økt blodsirkulasjon i huden legger beslag på hjertets pumpekapasitet, slik hindres bortføring av nedbrytningsprodukter fra musklene.
Mindre plass til pulsøkninger
Alkohol gir økt hjertefrekvens. Dette gir mindre fleksibilitet for ytterligere pulsøkning, som er et naturlig behov ved maksimale idrettsprestasjoner.
Dårligere psyko-motorisk fungering
Oppgaver som krever delt oppmerksomhet er særlig påvirkbar av alkohol. Eksempelvis får eliteidrettsutøvere i sprint og hopp redusert sine prestasjoner med henholdsvis 10 og 6 % ved inntak av én sterkøl. Samme effekt er registrert i flere andre idretter.
Kan alkohol forbedre prestasjonene i en konkurransesituasjon?
Enkelte har hevdet at litt alkohol reduserer overspenning i konkurransesituasjonen. Til det er å si at i beste fall går vinninga opp i spinninga, da selv små mengder alkohol påvirker blodtrykk, pulsfrekvens og hudgjennomblødning.
«Dagen derpå» effekter
Dagen etter å ha drukket, er prestasjonsevnen fortsatt kraftig redusert selv om utøveren føler at han/hun ikke har alkohol i blodet,
Dårlig væskebalanse
Alkoholinntak tørker ut kroppen pga. økt urinproduksjon og redusert produksjon av hormonet ADH som begrenser urinproduksjonen.
Redusert arbeidskapasitet
Etter å ha drukket f.eks. noen flasker øl, vil melkesyrenivået nå sin topp etter 12-15 timer. Trenings- eller konkurransestart før utløpet av denne perioden, tilsvarer å allerede ha trent middels hardt, dvs. arbeidskapasiteten er så redusert at treningen blir bortkastet.
Høyere hvilepuls
Sekundæreffekter av alkoholinntak i form av generelt ubehag, hodepine, irritabilitet og søvnighet, medfører høyere hvilepuls, og dermed evnen til å prestere.
Redusert reservekapasitet
Leverglykogenet er energiopplaget kroppen bruker for å erstatte musklenes forbruk av sukker (energi) ved trening. Alkohol tømmer leveren for glykogen, med den konsekvens at blodsukkeret stiger for deretter å synke til under normalverdien. Dette gir trøtthet og slapphetsfølelse, samt økt matlyst dersom formen ellers er god. Syntesen som produserer nytt glykogen blokkeres ved alkoholinntak, og medfører at det også tar lengre tid å bygge nye reserver.
Endret presisjon i sentralnervesystemet
Hjernen styrer også vårt bevegelsesapparat via en viljestyrt og en ikke viljestyrt nervebane. Alkohol har særskilt effekt på den ikke viljestyrte delen, som i tillegg påvirkes av sinnsstemning og generell mental tilfredshet. Dette vil særlig merkes i presisjonsidretter med automatiserte bevegelser.
Langsiktige effekter
Nedsatt funksjonsevne som konsekvens av regelmessig drikking. Alkoholen skader celler i kroppen som ikke lar seg reparere, og funksjonsevnen reduseres dermed permanent. Regelmessig drikking vil da særlig for en toppidrettsutøver virke nedbrytende og redusere evnen til maksimale prestasjoner.
Skader og sykdommer
Beruselse medfører svekket dømmekraft - dermed øker risikoen for uhell og skader. Alkoholinntak medfører også svekket immunsystem, dermed større risiko for infeksjonssykdommer.