Nok en gang fokuseres det ensidig på inntak av kalorier. Bomskuddet er like stort som det alltid har vært, og mens maset om kalorier bare øker, blir befolkningen fetere. Fedmeedpidemien i USA er på god vei til Norge, sies det.
Problemet er ikke at folk i sitt ståsted spiser for mye. Problemet er at folk spiser næringsfattig mat. Næringsfattig mat metter dårlig, dermed vil man spise mer av de tomme kaloriene det er så lett å bli glad i, men som knapt reduserer apetitten - heller øker den.
Det som skjer når folk får beskjed om å redusere kaloriinntaket, er at de raskt underernæres. Fordi mange benytter råvarer med liten næringstetthet i sin diett så kommer kroppen inn i en sult/stress-situasjon. Dette medfører høyere utskillelse av langtids-stresshormonet kortisol som effektivt reduserer forbrenningen og stimulerer til fettlagring. Å ensidig fokusere på kalorirestriksjoner fører altså ofte til at folk får mindre muskelmasse og høyere fettprosent. På sikt betyr dette at tiltakene man iverksetter for å bekjempe fedmeepidemien i realiteten bare øker den.
Den eneste løsningen for å bekjempe fedmeepidemien er å spre lærdom om hvilke matvarer som er næringsrike og dermed mettende. Noe av det viktigste å få fram her er at karbohydrater ikke har noen essensiell del i kostholdet, noe proteiner og fett har. Det andre man må spre lærdom om er matens hormonelle virkning. Karbohydrater virker direkte fetende når man kommer over en viss mengde, mens fett og proteiner bidrar til hormonell balanse og dermed vektnedgang. Her vil man langt vanskeligere klare å overspise nettopp fordi fett og proteiner alene metter særdeles bra.
Et tredje element er å velge råvarer som er dyrket og produsert under de beste forhold, slik at maten er så næringstett som den skal være. Som eksempel vil det være bedre å velge økologisk mat fremfor konvensjonelt produsert. Økologisk mat er mer næringsrik, metter bedre og bidrar derfor til å hindre overspising med påfølgende fettlagring.
Folk spiser ikke for mye fordi de er svake eller gir blaffen, men fordi de må spise mye for å bli mette på den næringsfattige maten de tror er så sunn (typisk kornmat og overdrevent fokus på frukt og grønt).
Med gode råvarer og riktig fordeling av matvarene er mye av problemet løst. Kalorisnakket er helt uvesentlig og direkte villedende.
Det du egentlig sier her, hvis man tar bort den anti-karbohydrat fanatismen din, er vel i hovedsak det vi andre konkluderer med?
Kan bruke meg selv som eksempel. Jeg er småfeit om vinteren, og når varmen kommer får jeg litt småpanikk (da jeg vet at dama drar meg med på stranda) og starter en liten deff. Mulig jeg jogger et par turer, dog joggingen bidrar til svært lite vektreduksjon. I hovedsak så legger jeg om kostholdet. Spiser en del mindre, men tenker også (som du sier) på hvilken mat som er næringsrik, og unner meg mye mindre mat. Folk påpeker ofte at jeg ser mer fit ut, og spør om jeg trener mye kondis. Svaret mitt er da alltid nei, ingenting(selv om jeg underdriver), og påpeker at alle kan få til det ved å regulere kostholdet. Og er ikke alle her, selv deg, egentlig enige i om at dersom ditt kaloribehov er 2000kcal, og du spiser 2500kcal, så går du IKKE ned i vekt, uansett hvor sunt du spiser?
Og det er klart at det finnes mye lett tilgjengelig næringsTETT mat som ikke er næringsrik, og mange velger denne typen mat, nettop fordi den er lett tilgjengelig. Så problemet er jo som alle virker å være enig i, for liten opplysning rundt vektregulering ved forandringer i kostholdet, og for mye opplysninger(so to speak) om forandringer, eller, mangelen på det, ved kondisjonstrening.
