Jeg fikk svar fra fyren i dag. Det har nok vært noen misforståelser inne i bildet. Han sa i plenum at bla. at mild ketose ikke var skadelig, det var den ekstreme ketosen (ketoacidose) som var farlig. Scenarioet han beskrev i dag var en lengre sultperiode, så sånt sett er vel dette OK. I tillegg til dette la han til (jeg antok han hadde lest mailen fra meg) at det var en god del hormoner som også var inne i bildet.
Men det er mer, jeg fikk mer svar fra han. Tok noen notater:
Tenkt situasjon 1: Du spiser ikke frokost. Kroppen begynner å tære på (lever)glykogenet for å tilføre hjerne glukose. Når leverglykogenet går tomt, begynner kroppen å lage sukker av aminosyrene for å tilføre hjernen glukose - glucogenese.
Dette er fra samtalen vår. Under følger notater fra tavla, da han tok noe av det i plenum:
[...]glucogenesen bruker kroppsegne proteiner alene dersom det ikke er annet tilgjengelig. Selv ved andre aminosyrer tilgjengelig fra tarm, vil en stor andel av aminosyrene komme fra kroppsegne proteiner.
Dette har jeg svart på hvitt. Jeg spurte ham om dette i pausen, da fikk jeg det at muskelatur besto av en høy andel forgrenede aminosyrer, defor foretrakk kroppen kroppsegne proteiner fremfor aminosyrer fra tarmen, som svar. Jeg svarte med at protein ifra animalske kilder, f.eks kjøtt besto av en høy andel forgrenede aminosyrer, leucin isoleucin og valin (det er dette som er de forgrenede aminosyrene, er det ikke?). Jeg fikk som svar at bestanddelen av forgrenede aminosyrer i tarmen (fra f.eks kjøtt) ikke var tilstrekkelig. Proteinene fra muskelatur på menneskekroppen hadde ifølge ham høyere nivåer av forgrenede aminosyrer. Jeg fikk heller ikke svar på i hvor stor grad dette skjedde, hvor stor mengde kroppsprotein som faktisk går tapt pga. dette. Dette får jeg heller ikke til å henge på greip?
Dette skrev vi om "Forsvar mot lavt blodsukker" (der 1 er det som skjer først, 4 skjer sist)
1. Glukosen fra tarm blir brutt ned og brukt som glukose for hjernen.
2. Leverglykogen blir brutt ned til glukose for hjernen.
3. Etter noen timer er det tomt for leverglykogen, og kroppen bruker glucogenesen for å tilføre hjernen glukose.
3. Glucogenesen avtar etter 12-14 dager, dette samsvarer med økt ketogenese (scenario: lengre sultperiode)
4. Etter dager uten mat vil det starte massiv fettforbrenning - Noen fettsyrer taes opp i lever og leveren omdanner disse til ketoner, som hjernen bruker som nødbrensel når konsentrasjonen av ketonlegemer stiger til et visst nivå. (etc)
Fett som brensel for hverken fysisk aktivitet eller "drivstoff for hjernen" ble ikke nevnt overhodet.
Utifra hva jeg har forstått (minus dette med fett som brensel for fysisk aktivitet), så stemmer vel dette, men glykogenlagrene i leveren går neppe så raskt tomt hvis det er snakk om en frigjøring på rundt knappe 7 gram i timen. Glukosen fra leverglykogenet går vel også bare rett til hjernen, det brukes ikke til annen aktivitet? Det har man jo muskelglykogen til.
Jeg blir liksom litt nervøs når jeg kommer og spør også, så jeg glemmer som regel halvparten av det jeg har å si når jeg først står der.
Beefcake: Det var leverglykogen det var snakk om, ja. Men med 7g glykogen frigjort i timen, bør vel dette allikevel være tilstrekkelig? Hvertfall hvis man faster en 16-18 timer iløpet av et døgn.
EDIT: Glemte et punkt.
EDIT2: Bare så det er klinkende klart, det jeg stusser mest over, er hvorfor kroppen foretrekker kroppsegne proteiner kontra proteiner fra tarm.