Jeg har nå sittet å snakket med min kusine , som har slitt med spiseforstyrrelser i 25 år ( og ja , hun har sett bildene)
Etter denne samtalen har jeg følgende spørsmål :
Hvordan tror du et forum som dette kan hjelpe deg overvinne dine spiseproblemer og vrangforestillinger om kropp:
1)
99,99% av alle med vrangforestillingene vil trigges av snakk om "uff du er for tynn", "du må legge på deg mer fett" , "nå må du ikke bli tynnere" , og slike kommentarer, og vil i sitt hodet finne ut at " dæven, det jeg gjør fungerer, så nå skal jeg bli ENDA tynnere, for å vise at jeg kan". Det å legge ut bilder på forumet her for å spørre om hvorfor du ikke blir definert og så fortelle hvor sjuk , slapp , sliten du er og derfor hjemme fra skolen .. Unnskyld meg med det er IKKE rette sted , og ikke rette måte å gjøre det på , og jeg er kanskje slem nå men;
Jeg er så frekk at jeg tror du legger ut for å faktisk FÅ HØRE hvor tynn du er, fordi dette vil i din snevre verden faktisk trigge din selvfølgelse og følelse av kontroll over kroppen.
( nå mener ikke jeg du har en annen verden , men jeg vet dere ofte går i deres egen sfære uansett hva vi andre "friske" forteller dere , og så jatter dere med oss, helt til neste sprekk hvor dere skylder på en eller annen triviell ting) ...
2)
100% av alle spiseforstyrrelser/vranforestillinger som taes ut via mat går på andre problemer enn tynnhet, kosthold/treningsjunkie og slike ting.
Mat og nevrosene er KUN en måte å få utløp på ,og fordi det er lettere å straffe kroppen sin med matnekt, for å bevise for seg selv at du har kontroll .
Hvorfor feedback herfra, når du alikevel vet at den feedbacken du får her er direkte skadelig for psyken din og kroppen din?
Du vet jeg har rett nå!!
3)
Du snakker om at du ikke har god nok tone med din psykolog ;
Ok, det er lov å bytte
I slike tilfeller ( og jeg ha sett endel via venninner og familie som har hatt dyktige psykologer pga spiseforstyrrelser) at ofte er den" dårlige" tonen , og "vanskelighetene med å åpne seg" regel rett bunnet i det at du vet du er her for å få hjelp til å finne en løsning, du vet du er syk, men du benekter dette ( selv om du påstår stikk motsatt)
Bytt psykolog, eller fortsett hos den du har og finn GRUNNEN til at du ødelegger kroppen din på denne måten.
Det er ikke meningen å hakke på deg, du har det helt garantert ille nok.
MEN:
FÅ hjelp,av fagfolk: Kan sikkert sette deg i kontakt med noen dyktige fagfolk jeg kjenner til, med fagområdet på dette:)
Hold deg unna slike kroppsfikserte forum , Det er ikke kompetanse ( i det hele tatt) her inne, annet enn folk som kan trigge dine negative sider med tanke på kost og trening.
Nann-Rosita
Hei du,
1) Jeg VET det faktisk veldig godt selv at jeg er for tynn, jeg har bare problemer med å se det i blant. Men jeg har faktisk dager hvor jeg ser det så altfor godt, og legger ikke ut for å få det bekreftet. Noen spurte, så jeg la ut. Og når man ikke alltid kan se seg selv slik ting egentlig er, så kan det være godt å få høre hvordan det ser ut fra utsiden (andres ståsted)
2) Jeg er fullstendig klar over at det ikke er tynnhet som ligger bak mine spiseproblemer. Jeg har slitt endel opp igjennom mitt unge liv, men synes jeg har kommet meg veldig! Jeg vet jeg fortsatt har en vei å gå, og kanskje blir jeg aldri helt kvitt spiseproblemene mine. Kanskje vil noe alltid sitte igjen, men jeg kan få det bedre, og jeg er villig til å jobbe for det.
3) Jeg har byttet psykolog så utrolig mange ganger, og det er et slit å skulle begynne å åpne seg helt på nytt for noen igjen nå. Jeg føler det så ubehagelig å sitte der med den "pasient-terapeut"-følelsen. Føler meg liksom så syk når det blir på den måten. Det er annerledes å snakke med familie og venner, for der bare snakker du når det passer deg. Mens med en terapeut så får du en time, og det er FORVENTET at dere skal komme et skritt videre den timen og at man skal åpne seg opp.
Du kan ha rett i at det virker som om mye av det folk skriver til meg her inne bare går inn og ut. Uten å gå for mye inn på mine tidligere problemer så har jeg store deler av livet følt en viss utrygghet, har blitt sviktet på det verste og har derfor veldig vanskelig med å stole på ting som blir sagt. Og er da mye usikker. Så det kan være grunnen til at jeg ofte stiller de samme spørsmålene om og om igjen.. Også har du kanskje hørt at for 1 negativ kommentar man får, må det 5 positive til for å veie opp for den ENE negative? Kanskje er det slik her også? at om jeg har fått det for meg at jeg er feit, så må kanskje 5 (eller 10) for den saks skyld, fortelle meg at det ikke stemmer, før jeg muligens begynner å tro litt på det selv.
