 Visning av honnørposter for Einar B. Gilberg
|
|
Sider: 12 ... 235
|
|
1
|
Generelt / Loggbok Online / Sv: Fasiten
|
02. april 2014, 09:05
|
Nasjonalt Utstyrsfritt 2014
Knebøy
(320kg)
5 x 20kg
5 x 20kg
5 x 20kg
3 x 60kg
3 x 60kg
3 x 100kg
3 x 140kg
180kg
220kg
250kg
280kg
300kg
Benkpress - med stopp, bredt grep
(192.5kg)
5 x 20kg
5 x 20kg
3 x 60kg
3 x 100kg
130kg
160kg
180kg
192.5kg Tangering av pers!
200kg 7.5kg forbedring av stevnepers fra 09.10.2010
Markløft - klassisk
(280kg)
3 x 100kg
2 x 130kg
170kg
200kg
230kg
260kg
280kg Tangering av pers!
- 300kg
FINITO
Norges første nasjonale utstyrsfrie stevne ble arrangert av Oslo SK 30.mars 2014. Nidarø SK hadde 10 påmeldte løftere, men den ene slet med sykdom og sto derfor over.
Selv hadde jeg innveiing søndag kl. 13.00 så jeg reiste med fly slik at jeg var på Gardermoen 11.20. Videre med flytog til Oslo S og derfra buss, sammen med Terje Johansen, til Bjølsen. Dette er første gang jeg har hatt en slik oppladning til et stevne. Jeg har ALLTID, på store stevner utenfor trøndelagsfylkene, pleid å reise minst et døgn i forveien og stresset minst mulig. Nå ble det mye stress, men stevnet var heller ingen prioritet for meg. Jeg er ikke glad i stevner, hater nervene og prestasjonsangsten, hater å feile og hater å reise og stresse. Jeg elsker imidlertid å vinne og nå mål. Og jeg så på deltakelse som en politisk sak ; jo flere deltakere desto bedre for utstyrsfri løfting.
Fram til Midt-Norsk 2013 hadde jeg pådratt meg en liten kneskade og noe problemer med en underarmsene i venstre arm på grunn av tunge vekter og min bøyteknikk. Planen var derfor å slappe litt av og være langsiktig etterpå så jeg trente kun én gang på de 10 dagene jeg deretter var i Spania. Der begynte jeg å kutte ned til fire daglige måltider også. Og siden har regimet vært slik, men jeg spiser ved få anledninger fem måltider om det passer seg slik. Jeg begynte også å trene omtrent eksklusivt nakkebøy uten belte og helt til det siste hadde jeg ingen store ambisjoner med dette Nasjonalt Utstyrsfrie stevne. Ca. tre uker før stevnet gikk jeg imidlertid tilbake til min lavstangstil i bøy for å kunne terpe litt på teknikken så jeg kunne ha en sjanse på å gjøre 300 - 200 - 300. Fant ut at styrken var på ca. 310-nivå, men spinnet litt på tanken at om Martin Borgland Rønning hadde en dårlig dag eller mislyktes på ett løft så skulle jeg være der. Jeg skulle ha minst 300 kg godkjent, men jeg ville gjerne ha muligheten til å sette en offisiell norgesrekord etter å ha hatt en ubestridt uoffisiell rekord helt siden september/oktober 2010.
Stevnelokalet var et eldre industribygg med herlig passende temperatur. Jeg har deltatt på stevner hvor det både har vært litt for kaldt og noen ganger helt klart for varmt eller med ubekvemme lukter. I stevnelokalet til Nasjonalt Utstyrsforbund var dette ingen problem. Alt var behagelig. Uten det faktum at toalettet tilhørende stevnelokalet var to etasjer opp og toalettet tilhørende oppvarmingen var 5 etasjer opp i forhold til oppvarmingslokalet. Og gulvet i øverste etasje var fryktinngytende der det rørte på seg og hadde store stygge hull så man trodde man kunne ramle igjennom gulvet. Og selve toalettene var virkelig noen dass. Jeg har sjelden sett så stygge/uryddige/uhygeniske toalett, men det hadde jo sin sjarm dette også all den tid vi løftet i et eldre industribygg.
Det var godt da oppvarmingen var i gang. Det evinnelige stresset med når skal man være klar og kampen om å få rack til å løfte på og få den vekten man ønsker er helt sedvanlig. Det var likevel en meget flott stemning på oppvarmingslokalet, godt samarbeid med klubbkollegaer og konkurrenter. Vi var heller ikke så mange, og det var såpass mye utstyr, at det var egentlig bare tiden som ble det vanskelige. Martin Borgland Rønning hadde med seg mobiltelefonen og fulgte med live på puljene før oss slik at vi kunne beregne som cirka vår egen oppvarming. Det ble ganske feil hver gang allikevel, men ikke så feil at det betydde noe for hvordan stevnet forløp.
Før selve oppvarmingen startet fikk jeg hilse på en person Martin omtalte som den eneste styrkeløfteren i Norge som ikke visste hvem jeg var :-D Det var litt morsomt. Én annen person jeg satt ved siden av på en benk snudde seg til meg og fortalte at han støttet meg i kampen for utstyrsfri løfting. Det var hyggelig.
Blant deltakerne var det én person, en stor jævel, som gikk med en t-skjorte hvor det sto: "Kjenner dere Jesus?". Jeg hadde aldri møtt han før, men fått fortalt flere historier og legender om vedkommende. Personen var selveste David Haraldsen! Jeg trodde han bare var stor i kjeften, men mine inntrykk fra historier og internettskriverier stemte ikke overens med virkeligheten. David var en fantastisk person som jeg likte godt. Han var realistisk i sine ambisjoner, menneskelig, jordnær, veldig høflig og innehadde både god humor og godt humør. Han ønsket egentlig bare å se på oss andre varme opp fordi han var så nervøs, men fant tid til oppvarming likevel og var vel den som til syvende og sist fikk best klaff mtp. oppvarmingstimingen. Og han var ikke så stor i kjeften ; han var stor fysisk og veldig sterk.
I knebøy bøyde jeg først 280 kg. Jeg kom litt utav banen så jeg brukte et lite millisekund på å rette meg opp igjen og løfte stanga lett opp. I andre løft valgte jeg 300 kg og styrkenivået var omtrent der jeg regnet med. Det ble et veldig tungt løft, men jeg holdt muligheten åpen til å øke helt til jeg så hvor lett Grizzly gjorde 315 kg. Jeg tenkte da at jeg ikke hadde noe å vinne på å å prøve å løfte mer, så jeg føllte jeg gamblet med alle løft som var forestående om jeg presset meg helt til 100%. Jeg visste at benkformen var bra og jeg hadde tatt 300 med reimer i markløft noen få uker tidligere, så 5 - 10 kg mer i bøy var ubetydelig, men kunne fått betydning for benk og definitivt markløft. Det var litt bittert at jeg ikke fikk noen norgesrekord i knebøy denne dagen. Ettersom både Haraldsen og jeg startet på 280 kg, og han løftet før meg, så fikk han rekorden først og jeg som løftet samme vekten kunne da naturligvis ikke få noen rekord. Omtrent det samme skjedde i andreløftet hvor Grizzly hadde løftet 300 kg i første. Hadde jeg løftet mellom 260 - 277.5 kg, eller 282.5 kg eller mer, i første løft så hadde jeg hatt rekorden noen sekunder. Det var kun 280 kg som ikke ville kunne gi rekord, hehe. I andre løfte ville 302,5 kg gitt rekord, men jeg valgte 300 kg. Tenkte ikke over dette før etter stevnet. Og dette burde jeg absolutt ha tenkt på jeg som hadde planer om å delta på RM på Melhus kun for å få bøyrekorden eller delta på RM i Askim for samme misjon. Det ble ikke noe av noe. Og så hadde jeg sjansen uten å vite om den. Uansett er det selvsagt hva og hvem som har rekorden etter et stevne er over som betyr noe og mine største gratulasjoner går til Martin Borgland Rønning som tok hele 325 kg. Meget bra.
Det paradoksale var at jeg skulle få norgesrekord i BENKPRESS! :-D 180 kg i første løft holdt til norgesrekord. Den ble selvsagt raskt slått, men jeg har vært norgesrekordholder i benkpress. Hehe. Er selvsagt ikke spesielt stolt av den all den tid jeg vet at det har blitt løftet mye mer i tilsvarende klasse utstyrsfritt tidligere og at den varte i 30 sekunder, men det er uansett litt artig. Det største med dette stevnet var imidlertid tredjeløftet, hvor jeg etter å ha gjort 192,5 kg og tangering av pers fra 2010, gikk for 200 kg. Jeg har gjort 200 kg på alle mulige måter. Med avløft, uten avløft, med stopp, uten stopp, på vanlig benk, med monolift-funksjon og på stevne. Men ikke fått GODKJENT på stevne. Under oppvarmingen ble jeg møtt av Endre Wollan som presenterte seg som plattingsjefen under min pulje. Han spurte om jeg ville ha avløft og jeg uttrykte litt skepsis før han med engang kontret med: "...jeg har lest Fasiten så jeg vet hvordan du vil ha det!". Og da ble jeg med engang veldig entusiastisk og positiv. Han hjalp meg deretter med avløft på oppvarmingen og jeg fortalte i mere detalj hvordan jeg ønsket det. Og på plattingen, ikke bare til meg, men til alle, så leverte han upåklagelige avløft! Det var utrolig deilig å kunne løfte benk på skikkelig måte med gode avløft på stevne! Og han spratt unna etter avløftet slik at hoveddommer kunne gi startsignalet raskt. Dette var meget bra! Jeg fortalte Wollan, en meget sindig og avbalansert godgutt, at jeg skulle hive meg opp på skuldrene hans om han hjalp meg til å få 200 kg i benkpress på stevne godkjent for første gang. Ja, jeg tipset fotograf Stian Jensen om at han kunne få meget gode bilder om han fulgte godt med. Og stangen, som jeg halvveis trodde at ikke skulle komme helt opp, ble strukket ut til strake armer og godkjent av dommerne! Det var en enooorm lettelse og det ble en herlig glede! Jeg hoppet opp på benken, som jeg aldri har gjort før, og skulle til å hoppe over Endre! Akkurat da jeg var på vei over stanga som lå racket så kom jeg på bedre tanker og innså at selv om Endre er supersterk så kan omtrent 150 kg, ja faktisk kun 149,2 kg foruten klærne og skoene (jeg hadde gått ned 11 kg siden september!) , faktisk drepe mannen. Jeg som ville ha en epic feiring og gi fotograf Jensen et episk bilde kunne blitt med i en epic fail compilation på YouTube og det ville jeg ikke. Det ble uansett bra. ENDELIG!!!
I markløft gikk det også ganske bra. Jeg åpnet rolig på 260 kg og kjente her at det var så lett som det bør være. På stevner har jeg på dette tidspunkt generelt begynt å føle meg kald og stiv og hatt lavt blodsukker. Har ikke klart å prestere og blitt skuffet gang på gang. Nå var alt bra. Ja, selv etter stevnet var jeg ikke spesielt berørt. Energien var veldig bra og kroppen fungerte perfekt. 280 kg var relativt lett i andre løft. Litt svakt teknisk men jeg var greit fornøyd. Det var god stemning bak plattingen også. Den Lave Verdensmesteren som ved forrige samtale i chat på Facebook kalte meg rotte, forlot samtalen og kuttet meg ut som venn på Facebook hadde tilsynelatende forbedret personligheten etter å ha blitt best. Noen får primadonnanykker bare de kommer på landslaget, men for miniverdensmesteren virker det som om mindreverdighetskompleksene har forsvunnet og en god personlighet dukket fram. Og det syntes jeg var hyggelig. Jeg følte at han ønsket at jeg skulle lykkes, han gratulerte meg med benken og det jeg gjorde og foreslo 300 kg (som jeg allerede hadde tenkt) i mark da muligheten bød seg. Slikt blir man et godt forbilde og en godt likt person. Honnør!
Høynet til tangering av markløftpersen min, 300 kg, satt forrige gang høsten 2007! Jeg har slitt veldig mye med markløft pga. ubalanse i muskulaturen som har påvirket holdningen min og da evnen til å kunne få god startposisjon og evnen til å rette ut. Nå er problemene mye mindre og jeg kan trene øvelsen uten disse hindringene. Hele salen reiste seg da jeg skulle forsøke å nå SKAMGRENSEN! 300 - 200 - 300. Den er viktig for meg. Det sto bare ETT løft i mellom meg og denne serien. Jeg ga alt men jeg var desverre litt for svak i dag. Ropte til publikum at jeg klarer dette om 10 år. Og det stemmer også, men jeg klarer da også veldig mye mere. For 300+ kg gjør jeg ved neste stevne og etter det skal jeg klatre videre.
Dette var et meget bra stevne. Det var mange publikum, det var mange løftere, det var hurtige skivepåsettere, gode spottere, bra volum og musikk, godt kameraderi, fantastiske speakere og god fotograf. Det er nesten ikke mere man kan forvente.
Nå skal jeg slå terningkast.
Lokalets størrelse: 6
Lokalets utseende: 6 (kunne blitt 6 selv om det hadde sett helt annerledes ut også, men var perfekt på sin måte)
Temperatur/luft/lukt: 6
Bo Bergan: 6 (fantastisk speaker)
Endre Wollan: 6 (kanon avløfter og hjelper)
Toaletter: 2 (det VAR toalett der)
Oppvarmingslokale: 4 (det var bra, men jeg liker best når det er rett bak plattingen)
Spottere: 6
Kantine: Check
Stian Jensen: 6
Stemning blant deltakerne i min pulje: 6
Hyggelige mennesker: 6
Publikum: 6
Sammenlagt: 5
Tusen takk til Oslo SK som arrangerte dette stevnet og tusen takk til alle som var hyggelige mot meg, heiet på meg og gratulerte meg!
VIDEO
http://www.youtube.com/watch?v=N9qRPEyz0uA
|
| Honnør gitt av : Staggere, 12. april 2014, 20:33
|
|
|
2
|
Generelt / Loggbok Online / Sv: Fasiten
|
02. april 2014, 09:05
|
Nasjonalt Utstyrsfritt 2014
Knebøy
(320kg)
5 x 20kg
5 x 20kg
5 x 20kg
3 x 60kg
3 x 60kg
3 x 100kg
3 x 140kg
180kg
220kg
250kg
280kg
300kg
Benkpress - med stopp, bredt grep
(192.5kg)
5 x 20kg
5 x 20kg
3 x 60kg
3 x 100kg
130kg
160kg
180kg
192.5kg Tangering av pers!
200kg 7.5kg forbedring av stevnepers fra 09.10.2010
Markløft - klassisk
(280kg)
3 x 100kg
2 x 130kg
170kg
200kg
230kg
260kg
280kg Tangering av pers!
- 300kg
FINITO
Norges første nasjonale utstyrsfrie stevne ble arrangert av Oslo SK 30.mars 2014. Nidarø SK hadde 10 påmeldte løftere, men den ene slet med sykdom og sto derfor over.
Selv hadde jeg innveiing søndag kl. 13.00 så jeg reiste med fly slik at jeg var på Gardermoen 11.20. Videre med flytog til Oslo S og derfra buss, sammen med Terje Johansen, til Bjølsen. Dette er første gang jeg har hatt en slik oppladning til et stevne. Jeg har ALLTID, på store stevner utenfor trøndelagsfylkene, pleid å reise minst et døgn i forveien og stresset minst mulig. Nå ble det mye stress, men stevnet var heller ingen prioritet for meg. Jeg er ikke glad i stevner, hater nervene og prestasjonsangsten, hater å feile og hater å reise og stresse. Jeg elsker imidlertid å vinne og nå mål. Og jeg så på deltakelse som en politisk sak ; jo flere deltakere desto bedre for utstyrsfri løfting.
Fram til Midt-Norsk 2013 hadde jeg pådratt meg en liten kneskade og noe problemer med en underarmsene i venstre arm på grunn av tunge vekter og min bøyteknikk. Planen var derfor å slappe litt av og være langsiktig etterpå så jeg trente kun én gang på de 10 dagene jeg deretter var i Spania. Der begynte jeg å kutte ned til fire daglige måltider også. Og siden har regimet vært slik, men jeg spiser ved få anledninger fem måltider om det passer seg slik. Jeg begynte også å trene omtrent eksklusivt nakkebøy uten belte og helt til det siste hadde jeg ingen store ambisjoner med dette Nasjonalt Utstyrsfrie stevne. Ca. tre uker før stevnet gikk jeg imidlertid tilbake til min lavstangstil i bøy for å kunne terpe litt på teknikken så jeg kunne ha en sjanse på å gjøre 300 - 200 - 300. Fant ut at styrken var på ca. 310-nivå, men spinnet litt på tanken at om Martin Borgland Rønning hadde en dårlig dag eller mislyktes på ett løft så skulle jeg være der. Jeg skulle ha minst 300 kg godkjent, men jeg ville gjerne ha muligheten til å sette en offisiell norgesrekord etter å ha hatt en ubestridt uoffisiell rekord helt siden september/oktober 2010.
Stevnelokalet var et eldre industribygg med herlig passende temperatur. Jeg har deltatt på stevner hvor det både har vært litt for kaldt og noen ganger helt klart for varmt eller med ubekvemme lukter. I stevnelokalet til Nasjonalt Utstyrsforbund var dette ingen problem. Alt var behagelig. Uten det faktum at toalettet tilhørende stevnelokalet var to etasjer opp og toalettet tilhørende oppvarmingen var 5 etasjer opp i forhold til oppvarmingslokalet. Og gulvet i øverste etasje var fryktinngytende der det rørte på seg og hadde store stygge hull så man trodde man kunne ramle igjennom gulvet. Og selve toalettene var virkelig noen dass. Jeg har sjelden sett så stygge/uryddige/uhygeniske toalett, men det hadde jo sin sjarm dette også all den tid vi løftet i et eldre industribygg.
Det var godt da oppvarmingen var i gang. Det evinnelige stresset med når skal man være klar og kampen om å få rack til å løfte på og få den vekten man ønsker er helt sedvanlig. Det var likevel en meget flott stemning på oppvarmingslokalet, godt samarbeid med klubbkollegaer og konkurrenter. Vi var heller ikke så mange, og det var såpass mye utstyr, at det var egentlig bare tiden som ble det vanskelige. Martin Borgland Rønning hadde med seg mobiltelefonen og fulgte med live på puljene før oss slik at vi kunne beregne som cirka vår egen oppvarming. Det ble ganske feil hver gang allikevel, men ikke så feil at det betydde noe for hvordan stevnet forløp.
Før selve oppvarmingen startet fikk jeg hilse på en person Martin omtalte som den eneste styrkeløfteren i Norge som ikke visste hvem jeg var :-D Det var litt morsomt. Én annen person jeg satt ved siden av på en benk snudde seg til meg og fortalte at han støttet meg i kampen for utstyrsfri løfting. Det var hyggelig.
Blant deltakerne var det én person, en stor jævel, som gikk med en t-skjorte hvor det sto: "Kjenner dere Jesus?". Jeg hadde aldri møtt han før, men fått fortalt flere historier og legender om vedkommende. Personen var selveste David Haraldsen! Jeg trodde han bare var stor i kjeften, men mine inntrykk fra historier og internettskriverier stemte ikke overens med virkeligheten. David var en fantastisk person som jeg likte godt. Han var realistisk i sine ambisjoner, menneskelig, jordnær, veldig høflig og innehadde både god humor og godt humør. Han ønsket egentlig bare å se på oss andre varme opp fordi han var så nervøs, men fant tid til oppvarming likevel og var vel den som til syvende og sist fikk best klaff mtp. oppvarmingstimingen. Og han var ikke så stor i kjeften ; han var stor fysisk og veldig sterk.
I knebøy bøyde jeg først 280 kg. Jeg kom litt utav banen så jeg brukte et lite millisekund på å rette meg opp igjen og løfte stanga lett opp. I andre løft valgte jeg 300 kg og styrkenivået var omtrent der jeg regnet med. Det ble et veldig tungt løft, men jeg holdt muligheten åpen til å øke helt til jeg så hvor lett Grizzly gjorde 315 kg. Jeg tenkte da at jeg ikke hadde noe å vinne på å å prøve å løfte mer, så jeg føllte jeg gamblet med alle løft som var forestående om jeg presset meg helt til 100%. Jeg visste at benkformen var bra og jeg hadde tatt 300 med reimer i markløft noen få uker tidligere, så 5 - 10 kg mer i bøy var ubetydelig, men kunne fått betydning for benk og definitivt markløft. Det var litt bittert at jeg ikke fikk noen norgesrekord i knebøy denne dagen. Ettersom både Haraldsen og jeg startet på 280 kg, og han løftet før meg, så fikk han rekorden først og jeg som løftet samme vekten kunne da naturligvis ikke få noen rekord. Omtrent det samme skjedde i andreløftet hvor Grizzly hadde løftet 300 kg i første. Hadde jeg løftet mellom 260 - 277.5 kg, eller 282.5 kg eller mer, i første løft så hadde jeg hatt rekorden noen sekunder. Det var kun 280 kg som ikke ville kunne gi rekord, hehe. I andre løfte ville 302,5 kg gitt rekord, men jeg valgte 300 kg. Tenkte ikke over dette før etter stevnet. Og dette burde jeg absolutt ha tenkt på jeg som hadde planer om å delta på RM på Melhus kun for å få bøyrekorden eller delta på RM i Askim for samme misjon. Det ble ikke noe av noe. Og så hadde jeg sjansen uten å vite om den. Uansett er det selvsagt hva og hvem som har rekorden etter et stevne er over som betyr noe og mine største gratulasjoner går til Martin Borgland Rønning som tok hele 325 kg. Meget bra.
Det paradoksale var at jeg skulle få norgesrekord i BENKPRESS! :-D 180 kg i første løft holdt til norgesrekord. Den ble selvsagt raskt slått, men jeg har vært norgesrekordholder i benkpress. Hehe. Er selvsagt ikke spesielt stolt av den all den tid jeg vet at det har blitt løftet mye mer i tilsvarende klasse utstyrsfritt tidligere og at den varte i 30 sekunder, men det er uansett litt artig. Det største med dette stevnet var imidlertid tredjeløftet, hvor jeg etter å ha gjort 192,5 kg og tangering av pers fra 2010, gikk for 200 kg. Jeg har gjort 200 kg på alle mulige måter. Med avløft, uten avløft, med stopp, uten stopp, på vanlig benk, med monolift-funksjon og på stevne. Men ikke fått GODKJENT på stevne. Under oppvarmingen ble jeg møtt av Endre Wollan som presenterte seg som plattingsjefen under min pulje. Han spurte om jeg ville ha avløft og jeg uttrykte litt skepsis før han med engang kontret med: "...jeg har lest Fasiten så jeg vet hvordan du vil ha det!". Og da ble jeg med engang veldig entusiastisk og positiv. Han hjalp meg deretter med avløft på oppvarmingen og jeg fortalte i mere detalj hvordan jeg ønsket det. Og på plattingen, ikke bare til meg, men til alle, så leverte han upåklagelige avløft! Det var utrolig deilig å kunne løfte benk på skikkelig måte med gode avløft på stevne! Og han spratt unna etter avløftet slik at hoveddommer kunne gi startsignalet raskt. Dette var meget bra! Jeg fortalte Wollan, en meget sindig og avbalansert godgutt, at jeg skulle hive meg opp på skuldrene hans om han hjalp meg til å få 200 kg i benkpress på stevne godkjent for første gang. Ja, jeg tipset fotograf Stian Jensen om at han kunne få meget gode bilder om han fulgte godt med. Og stangen, som jeg halvveis trodde at ikke skulle komme helt opp, ble strukket ut til strake armer og godkjent av dommerne! Det var en enooorm lettelse og det ble en herlig glede! Jeg hoppet opp på benken, som jeg aldri har gjort før, og skulle til å hoppe over Endre! Akkurat da jeg var på vei over stanga som lå racket så kom jeg på bedre tanker og innså at selv om Endre er supersterk så kan omtrent 150 kg, ja faktisk kun 149,2 kg foruten klærne og skoene (jeg hadde gått ned 11 kg siden september!) , faktisk drepe mannen. Jeg som ville ha en epic feiring og gi fotograf Jensen et episk bilde kunne blitt med i en epic fail compilation på YouTube og det ville jeg ikke. Det ble uansett bra. ENDELIG!!!
I markløft gikk det også ganske bra. Jeg åpnet rolig på 260 kg og kjente her at det var så lett som det bør være. På stevner har jeg på dette tidspunkt generelt begynt å føle meg kald og stiv og hatt lavt blodsukker. Har ikke klart å prestere og blitt skuffet gang på gang. Nå var alt bra. Ja, selv etter stevnet var jeg ikke spesielt berørt. Energien var veldig bra og kroppen fungerte perfekt. 280 kg var relativt lett i andre løft. Litt svakt teknisk men jeg var greit fornøyd. Det var god stemning bak plattingen også. Den Lave Verdensmesteren som ved forrige samtale i chat på Facebook kalte meg rotte, forlot samtalen og kuttet meg ut som venn på Facebook hadde tilsynelatende forbedret personligheten etter å ha blitt best. Noen får primadonnanykker bare de kommer på landslaget, men for miniverdensmesteren virker det som om mindreverdighetskompleksene har forsvunnet og en god personlighet dukket fram. Og det syntes jeg var hyggelig. Jeg følte at han ønsket at jeg skulle lykkes, han gratulerte meg med benken og det jeg gjorde og foreslo 300 kg (som jeg allerede hadde tenkt) i mark da muligheten bød seg. Slikt blir man et godt forbilde og en godt likt person. Honnør!
Høynet til tangering av markløftpersen min, 300 kg, satt forrige gang høsten 2007! Jeg har slitt veldig mye med markløft pga. ubalanse i muskulaturen som har påvirket holdningen min og da evnen til å kunne få god startposisjon og evnen til å rette ut. Nå er problemene mye mindre og jeg kan trene øvelsen uten disse hindringene. Hele salen reiste seg da jeg skulle forsøke å nå SKAMGRENSEN! 300 - 200 - 300. Den er viktig for meg. Det sto bare ETT løft i mellom meg og denne serien. Jeg ga alt men jeg var desverre litt for svak i dag. Ropte til publikum at jeg klarer dette om 10 år. Og det stemmer også, men jeg klarer da også veldig mye mere. For 300+ kg gjør jeg ved neste stevne og etter det skal jeg klatre videre.
Dette var et meget bra stevne. Det var mange publikum, det var mange løftere, det var hurtige skivepåsettere, gode spottere, bra volum og musikk, godt kameraderi, fantastiske speakere og god fotograf. Det er nesten ikke mere man kan forvente.
Nå skal jeg slå terningkast.
Lokalets størrelse: 6
Lokalets utseende: 6 (kunne blitt 6 selv om det hadde sett helt annerledes ut også, men var perfekt på sin måte)
Temperatur/luft/lukt: 6
Bo Bergan: 6 (fantastisk speaker)
Endre Wollan: 6 (kanon avløfter og hjelper)
Toaletter: 2 (det VAR toalett der)
Oppvarmingslokale: 4 (det var bra, men jeg liker best når det er rett bak plattingen)
Spottere: 6
Kantine: Check
Stian Jensen: 6
Stemning blant deltakerne i min pulje: 6
Hyggelige mennesker: 6
Publikum: 6
Sammenlagt: 5
Tusen takk til Oslo SK som arrangerte dette stevnet og tusen takk til alle som var hyggelige mot meg, heiet på meg og gratulerte meg!
VIDEO
http://www.youtube.com/watch?v=N9qRPEyz0uA
|
| Honnør gitt av : eggz0r, 05. april 2014, 21:44
|
|
|
3
|
Generelt / Loggbok Online / Sv: Fasiten
|
02. april 2014, 09:05
|
Nasjonalt Utstyrsfritt 2014
Knebøy
(320kg)
5 x 20kg
5 x 20kg
5 x 20kg
3 x 60kg
3 x 60kg
3 x 100kg
3 x 140kg
180kg
220kg
250kg
280kg
300kg
Benkpress - med stopp, bredt grep
(192.5kg)
5 x 20kg
5 x 20kg
3 x 60kg
3 x 100kg
130kg
160kg
180kg
192.5kg Tangering av pers!
200kg 7.5kg forbedring av stevnepers fra 09.10.2010
Markløft - klassisk
(280kg)
3 x 100kg
2 x 130kg
170kg
200kg
230kg
260kg
280kg Tangering av pers!
- 300kg
FINITO
Norges første nasjonale utstyrsfrie stevne ble arrangert av Oslo SK 30.mars 2014. Nidarø SK hadde 10 påmeldte løftere, men den ene slet med sykdom og sto derfor over.
Selv hadde jeg innveiing søndag kl. 13.00 så jeg reiste med fly slik at jeg var på Gardermoen 11.20. Videre med flytog til Oslo S og derfra buss, sammen med Terje Johansen, til Bjølsen. Dette er første gang jeg har hatt en slik oppladning til et stevne. Jeg har ALLTID, på store stevner utenfor trøndelagsfylkene, pleid å reise minst et døgn i forveien og stresset minst mulig. Nå ble det mye stress, men stevnet var heller ingen prioritet for meg. Jeg er ikke glad i stevner, hater nervene og prestasjonsangsten, hater å feile og hater å reise og stresse. Jeg elsker imidlertid å vinne og nå mål. Og jeg så på deltakelse som en politisk sak ; jo flere deltakere desto bedre for utstyrsfri løfting.
Fram til Midt-Norsk 2013 hadde jeg pådratt meg en liten kneskade og noe problemer med en underarmsene i venstre arm på grunn av tunge vekter og min bøyteknikk. Planen var derfor å slappe litt av og være langsiktig etterpå så jeg trente kun én gang på de 10 dagene jeg deretter var i Spania. Der begynte jeg å kutte ned til fire daglige måltider også. Og siden har regimet vært slik, men jeg spiser ved få anledninger fem måltider om det passer seg slik. Jeg begynte også å trene omtrent eksklusivt nakkebøy uten belte og helt til det siste hadde jeg ingen store ambisjoner med dette Nasjonalt Utstyrsfrie stevne. Ca. tre uker før stevnet gikk jeg imidlertid tilbake til min lavstangstil i bøy for å kunne terpe litt på teknikken så jeg kunne ha en sjanse på å gjøre 300 - 200 - 300. Fant ut at styrken var på ca. 310-nivå, men spinnet litt på tanken at om Martin Borgland Rønning hadde en dårlig dag eller mislyktes på ett løft så skulle jeg være der. Jeg skulle ha minst 300 kg godkjent, men jeg ville gjerne ha muligheten til å sette en offisiell norgesrekord etter å ha hatt en ubestridt uoffisiell rekord helt siden september/oktober 2010.
Stevnelokalet var et eldre industribygg med herlig passende temperatur. Jeg har deltatt på stevner hvor det både har vært litt for kaldt og noen ganger helt klart for varmt eller med ubekvemme lukter. I stevnelokalet til Nasjonalt Utstyrsforbund var dette ingen problem. Alt var behagelig. Uten det faktum at toalettet tilhørende stevnelokalet var to etasjer opp og toalettet tilhørende oppvarmingen var 5 etasjer opp i forhold til oppvarmingslokalet. Og gulvet i øverste etasje var fryktinngytende der det rørte på seg og hadde store stygge hull så man trodde man kunne ramle igjennom gulvet. Og selve toalettene var virkelig noen dass. Jeg har sjelden sett så stygge/uryddige/uhygeniske toalett, men det hadde jo sin sjarm dette også all den tid vi løftet i et eldre industribygg.
Det var godt da oppvarmingen var i gang. Det evinnelige stresset med når skal man være klar og kampen om å få rack til å løfte på og få den vekten man ønsker er helt sedvanlig. Det var likevel en meget flott stemning på oppvarmingslokalet, godt samarbeid med klubbkollegaer og konkurrenter. Vi var heller ikke så mange, og det var såpass mye utstyr, at det var egentlig bare tiden som ble det vanskelige. Martin Borgland Rønning hadde med seg mobiltelefonen og fulgte med live på puljene før oss slik at vi kunne beregne som cirka vår egen oppvarming. Det ble ganske feil hver gang allikevel, men ikke så feil at det betydde noe for hvordan stevnet forløp.
Før selve oppvarmingen startet fikk jeg hilse på en person Martin omtalte som den eneste styrkeløfteren i Norge som ikke visste hvem jeg var :-D Det var litt morsomt. Én annen person jeg satt ved siden av på en benk snudde seg til meg og fortalte at han støttet meg i kampen for utstyrsfri løfting. Det var hyggelig.
Blant deltakerne var det én person, en stor jævel, som gikk med en t-skjorte hvor det sto: "Kjenner dere Jesus?". Jeg hadde aldri møtt han før, men fått fortalt flere historier og legender om vedkommende. Personen var selveste David Haraldsen! Jeg trodde han bare var stor i kjeften, men mine inntrykk fra historier og internettskriverier stemte ikke overens med virkeligheten. David var en fantastisk person som jeg likte godt. Han var realistisk i sine ambisjoner, menneskelig, jordnær, veldig høflig og innehadde både god humor og godt humør. Han ønsket egentlig bare å se på oss andre varme opp fordi han var så nervøs, men fant tid til oppvarming likevel og var vel den som til syvende og sist fikk best klaff mtp. oppvarmingstimingen. Og han var ikke så stor i kjeften ; han var stor fysisk og veldig sterk.
I knebøy bøyde jeg først 280 kg. Jeg kom litt utav banen så jeg brukte et lite millisekund på å rette meg opp igjen og løfte stanga lett opp. I andre løft valgte jeg 300 kg og styrkenivået var omtrent der jeg regnet med. Det ble et veldig tungt løft, men jeg holdt muligheten åpen til å øke helt til jeg så hvor lett Grizzly gjorde 315 kg. Jeg tenkte da at jeg ikke hadde noe å vinne på å å prøve å løfte mer, så jeg føllte jeg gamblet med alle løft som var forestående om jeg presset meg helt til 100%. Jeg visste at benkformen var bra og jeg hadde tatt 300 med reimer i markløft noen få uker tidligere, så 5 - 10 kg mer i bøy var ubetydelig, men kunne fått betydning for benk og definitivt markløft. Det var litt bittert at jeg ikke fikk noen norgesrekord i knebøy denne dagen. Ettersom både Haraldsen og jeg startet på 280 kg, og han løftet før meg, så fikk han rekorden først og jeg som løftet samme vekten kunne da naturligvis ikke få noen rekord. Omtrent det samme skjedde i andreløftet hvor Grizzly hadde løftet 300 kg i første. Hadde jeg løftet mellom 260 - 277.5 kg, eller 282.5 kg eller mer, i første løft så hadde jeg hatt rekorden noen sekunder. Det var kun 280 kg som ikke ville kunne gi rekord, hehe. I andre løfte ville 302,5 kg gitt rekord, men jeg valgte 300 kg. Tenkte ikke over dette før etter stevnet. Og dette burde jeg absolutt ha tenkt på jeg som hadde planer om å delta på RM på Melhus kun for å få bøyrekorden eller delta på RM i Askim for samme misjon. Det ble ikke noe av noe. Og så hadde jeg sjansen uten å vite om den. Uansett er det selvsagt hva og hvem som har rekorden etter et stevne er over som betyr noe og mine største gratulasjoner går til Martin Borgland Rønning som tok hele 325 kg. Meget bra.
Det paradoksale var at jeg skulle få norgesrekord i BENKPRESS! :-D 180 kg i første løft holdt til norgesrekord. Den ble selvsagt raskt slått, men jeg har vært norgesrekordholder i benkpress. Hehe. Er selvsagt ikke spesielt stolt av den all den tid jeg vet at det har blitt løftet mye mer i tilsvarende klasse utstyrsfritt tidligere og at den varte i 30 sekunder, men det er uansett litt artig. Det største med dette stevnet var imidlertid tredjeløftet, hvor jeg etter å ha gjort 192,5 kg og tangering av pers fra 2010, gikk for 200 kg. Jeg har gjort 200 kg på alle mulige måter. Med avløft, uten avløft, med stopp, uten stopp, på vanlig benk, med monolift-funksjon og på stevne. Men ikke fått GODKJENT på stevne. Under oppvarmingen ble jeg møtt av Endre Wollan som presenterte seg som plattingsjefen under min pulje. Han spurte om jeg ville ha avløft og jeg uttrykte litt skepsis før han med engang kontret med: "...jeg har lest Fasiten så jeg vet hvordan du vil ha det!". Og da ble jeg med engang veldig entusiastisk og positiv. Han hjalp meg deretter med avløft på oppvarmingen og jeg fortalte i mere detalj hvordan jeg ønsket det. Og på plattingen, ikke bare til meg, men til alle, så leverte han upåklagelige avløft! Det var utrolig deilig å kunne løfte benk på skikkelig måte med gode avløft på stevne! Og han spratt unna etter avløftet slik at hoveddommer kunne gi startsignalet raskt. Dette var meget bra! Jeg fortalte Wollan, en meget sindig og avbalansert godgutt, at jeg skulle hive meg opp på skuldrene hans om han hjalp meg til å få 200 kg i benkpress på stevne godkjent for første gang. Ja, jeg tipset fotograf Stian Jensen om at han kunne få meget gode bilder om han fulgte godt med. Og stangen, som jeg halvveis trodde at ikke skulle komme helt opp, ble strukket ut til strake armer og godkjent av dommerne! Det var en enooorm lettelse og det ble en herlig glede! Jeg hoppet opp på benken, som jeg aldri har gjort før, og skulle til å hoppe over Endre! Akkurat da jeg var på vei over stanga som lå racket så kom jeg på bedre tanker og innså at selv om Endre er supersterk så kan omtrent 150 kg, ja faktisk kun 149,2 kg foruten klærne og skoene (jeg hadde gått ned 11 kg siden september!) , faktisk drepe mannen. Jeg som ville ha en epic feiring og gi fotograf Jensen et episk bilde kunne blitt med i en epic fail compilation på YouTube og det ville jeg ikke. Det ble uansett bra. ENDELIG!!!
I markløft gikk det også ganske bra. Jeg åpnet rolig på 260 kg og kjente her at det var så lett som det bør være. På stevner har jeg på dette tidspunkt generelt begynt å føle meg kald og stiv og hatt lavt blodsukker. Har ikke klart å prestere og blitt skuffet gang på gang. Nå var alt bra. Ja, selv etter stevnet var jeg ikke spesielt berørt. Energien var veldig bra og kroppen fungerte perfekt. 280 kg var relativt lett i andre løft. Litt svakt teknisk men jeg var greit fornøyd. Det var god stemning bak plattingen også. Den Lave Verdensmesteren som ved forrige samtale i chat på Facebook kalte meg rotte, forlot samtalen og kuttet meg ut som venn på Facebook hadde tilsynelatende forbedret personligheten etter å ha blitt best. Noen får primadonnanykker bare de kommer på landslaget, men for miniverdensmesteren virker det som om mindreverdighetskompleksene har forsvunnet og en god personlighet dukket fram. Og det syntes jeg var hyggelig. Jeg følte at han ønsket at jeg skulle lykkes, han gratulerte meg med benken og det jeg gjorde og foreslo 300 kg (som jeg allerede hadde tenkt) i mark da muligheten bød seg. Slikt blir man et godt forbilde og en godt likt person. Honnør!
Høynet til tangering av markløftpersen min, 300 kg, satt forrige gang høsten 2007! Jeg har slitt veldig mye med markløft pga. ubalanse i muskulaturen som har påvirket holdningen min og da evnen til å kunne få god startposisjon og evnen til å rette ut. Nå er problemene mye mindre og jeg kan trene øvelsen uten disse hindringene. Hele salen reiste seg da jeg skulle forsøke å nå SKAMGRENSEN! 300 - 200 - 300. Den er viktig for meg. Det sto bare ETT løft i mellom meg og denne serien. Jeg ga alt men jeg var desverre litt for svak i dag. Ropte til publikum at jeg klarer dette om 10 år. Og det stemmer også, men jeg klarer da også veldig mye mere. For 300+ kg gjør jeg ved neste stevne og etter det skal jeg klatre videre.
Dette var et meget bra stevne. Det var mange publikum, det var mange løftere, det var hurtige skivepåsettere, gode spottere, bra volum og musikk, godt kameraderi, fantastiske speakere og god fotograf. Det er nesten ikke mere man kan forvente.
Nå skal jeg slå terningkast.
Lokalets størrelse: 6
Lokalets utseende: 6 (kunne blitt 6 selv om det hadde sett helt annerledes ut også, men var perfekt på sin måte)
Temperatur/luft/lukt: 6
Bo Bergan: 6 (fantastisk speaker)
Endre Wollan: 6 (kanon avløfter og hjelper)
Toaletter: 2 (det VAR toalett der)
Oppvarmingslokale: 4 (det var bra, men jeg liker best når det er rett bak plattingen)
Spottere: 6
Kantine: Check
Stian Jensen: 6
Stemning blant deltakerne i min pulje: 6
Hyggelige mennesker: 6
Publikum: 6
Sammenlagt: 5
Tusen takk til Oslo SK som arrangerte dette stevnet og tusen takk til alle som var hyggelige mot meg, heiet på meg og gratulerte meg!
VIDEO
http://www.youtube.com/watch?v=N9qRPEyz0uA
|
| Honnør gitt av : Apaco, 03. april 2014, 11:49
|
|
|
4
|
Generelt / Loggbok Online / Sv: Fasiten
|
02. april 2014, 09:05
|
Nasjonalt Utstyrsfritt 2014
Knebøy
(320kg)
5 x 20kg
5 x 20kg
5 x 20kg
3 x 60kg
3 x 60kg
3 x 100kg
3 x 140kg
180kg
220kg
250kg
280kg
300kg
Benkpress - med stopp, bredt grep
(192.5kg)
5 x 20kg
5 x 20kg
3 x 60kg
3 x 100kg
130kg
160kg
180kg
192.5kg Tangering av pers!
200kg 7.5kg forbedring av stevnepers fra 09.10.2010
Markløft - klassisk
(280kg)
3 x 100kg
2 x 130kg
170kg
200kg
230kg
260kg
280kg Tangering av pers!
- 300kg
FINITO
Norges første nasjonale utstyrsfrie stevne ble arrangert av Oslo SK 30.mars 2014. Nidarø SK hadde 10 påmeldte løftere, men den ene slet med sykdom og sto derfor over.
Selv hadde jeg innveiing søndag kl. 13.00 så jeg reiste med fly slik at jeg var på Gardermoen 11.20. Videre med flytog til Oslo S og derfra buss, sammen med Terje Johansen, til Bjølsen. Dette er første gang jeg har hatt en slik oppladning til et stevne. Jeg har ALLTID, på store stevner utenfor trøndelagsfylkene, pleid å reise minst et døgn i forveien og stresset minst mulig. Nå ble det mye stress, men stevnet var heller ingen prioritet for meg. Jeg er ikke glad i stevner, hater nervene og prestasjonsangsten, hater å feile og hater å reise og stresse. Jeg elsker imidlertid å vinne og nå mål. Og jeg så på deltakelse som en politisk sak ; jo flere deltakere desto bedre for utstyrsfri løfting.
Fram til Midt-Norsk 2013 hadde jeg pådratt meg en liten kneskade og noe problemer med en underarmsene i venstre arm på grunn av tunge vekter og min bøyteknikk. Planen var derfor å slappe litt av og være langsiktig etterpå så jeg trente kun én gang på de 10 dagene jeg deretter var i Spania. Der begynte jeg å kutte ned til fire daglige måltider også. Og siden har regimet vært slik, men jeg spiser ved få anledninger fem måltider om det passer seg slik. Jeg begynte også å trene omtrent eksklusivt nakkebøy uten belte og helt til det siste hadde jeg ingen store ambisjoner med dette Nasjonalt Utstyrsfrie stevne. Ca. tre uker før stevnet gikk jeg imidlertid tilbake til min lavstangstil i bøy for å kunne terpe litt på teknikken så jeg kunne ha en sjanse på å gjøre 300 - 200 - 300. Fant ut at styrken var på ca. 310-nivå, men spinnet litt på tanken at om Martin Borgland Rønning hadde en dårlig dag eller mislyktes på ett løft så skulle jeg være der. Jeg skulle ha minst 300 kg godkjent, men jeg ville gjerne ha muligheten til å sette en offisiell norgesrekord etter å ha hatt en ubestridt uoffisiell rekord helt siden september/oktober 2010.
Stevnelokalet var et eldre industribygg med herlig passende temperatur. Jeg har deltatt på stevner hvor det både har vært litt for kaldt og noen ganger helt klart for varmt eller med ubekvemme lukter. I stevnelokalet til Nasjonalt Utstyrsforbund var dette ingen problem. Alt var behagelig. Uten det faktum at toalettet tilhørende stevnelokalet var to etasjer opp og toalettet tilhørende oppvarmingen var 5 etasjer opp i forhold til oppvarmingslokalet. Og gulvet i øverste etasje var fryktinngytende der det rørte på seg og hadde store stygge hull så man trodde man kunne ramle igjennom gulvet. Og selve toalettene var virkelig noen dass. Jeg har sjelden sett så stygge/uryddige/uhygeniske toalett, men det hadde jo sin sjarm dette også all den tid vi løftet i et eldre industribygg.
Det var godt da oppvarmingen var i gang. Det evinnelige stresset med når skal man være klar og kampen om å få rack til å løfte på og få den vekten man ønsker er helt sedvanlig. Det var likevel en meget flott stemning på oppvarmingslokalet, godt samarbeid med klubbkollegaer og konkurrenter. Vi var heller ikke så mange, og det var såpass mye utstyr, at det var egentlig bare tiden som ble det vanskelige. Martin Borgland Rønning hadde med seg mobiltelefonen og fulgte med live på puljene før oss slik at vi kunne beregne som cirka vår egen oppvarming. Det ble ganske feil hver gang allikevel, men ikke så feil at det betydde noe for hvordan stevnet forløp.
Før selve oppvarmingen startet fikk jeg hilse på en person Martin omtalte som den eneste styrkeløfteren i Norge som ikke visste hvem jeg var :-D Det var litt morsomt. Én annen person jeg satt ved siden av på en benk snudde seg til meg og fortalte at han støttet meg i kampen for utstyrsfri løfting. Det var hyggelig.
Blant deltakerne var det én person, en stor jævel, som gikk med en t-skjorte hvor det sto: "Kjenner dere Jesus?". Jeg hadde aldri møtt han før, men fått fortalt flere historier og legender om vedkommende. Personen var selveste David Haraldsen! Jeg trodde han bare var stor i kjeften, men mine inntrykk fra historier og internettskriverier stemte ikke overens med virkeligheten. David var en fantastisk person som jeg likte godt. Han var realistisk i sine ambisjoner, menneskelig, jordnær, veldig høflig og innehadde både god humor og godt humør. Han ønsket egentlig bare å se på oss andre varme opp fordi han var så nervøs, men fant tid til oppvarming likevel og var vel den som til syvende og sist fikk best klaff mtp. oppvarmingstimingen. Og han var ikke så stor i kjeften ; han var stor fysisk og veldig sterk.
I knebøy bøyde jeg først 280 kg. Jeg kom litt utav banen så jeg brukte et lite millisekund på å rette meg opp igjen og løfte stanga lett opp. I andre løft valgte jeg 300 kg og styrkenivået var omtrent der jeg regnet med. Det ble et veldig tungt løft, men jeg holdt muligheten åpen til å øke helt til jeg så hvor lett Grizzly gjorde 315 kg. Jeg tenkte da at jeg ikke hadde noe å vinne på å å prøve å løfte mer, så jeg føllte jeg gamblet med alle løft som var forestående om jeg presset meg helt til 100%. Jeg visste at benkformen var bra og jeg hadde tatt 300 med reimer i markløft noen få uker tidligere, så 5 - 10 kg mer i bøy var ubetydelig, men kunne fått betydning for benk og definitivt markløft. Det var litt bittert at jeg ikke fikk noen norgesrekord i knebøy denne dagen. Ettersom både Haraldsen og jeg startet på 280 kg, og han løftet før meg, så fikk han rekorden først og jeg som løftet samme vekten kunne da naturligvis ikke få noen rekord. Omtrent det samme skjedde i andreløftet hvor Grizzly hadde løftet 300 kg i første. Hadde jeg løftet mellom 260 - 277.5 kg, eller 282.5 kg eller mer, i første løft så hadde jeg hatt rekorden noen sekunder. Det var kun 280 kg som ikke ville kunne gi rekord, hehe. I andre løfte ville 302,5 kg gitt rekord, men jeg valgte 300 kg. Tenkte ikke over dette før etter stevnet. Og dette burde jeg absolutt ha tenkt på jeg som hadde planer om å delta på RM på Melhus kun for å få bøyrekorden eller delta på RM i Askim for samme misjon. Det ble ikke noe av noe. Og så hadde jeg sjansen uten å vite om den. Uansett er det selvsagt hva og hvem som har rekorden etter et stevne er over som betyr noe og mine største gratulasjoner går til Martin Borgland Rønning som tok hele 325 kg. Meget bra.
Det paradoksale var at jeg skulle få norgesrekord i BENKPRESS! :-D 180 kg i første løft holdt til norgesrekord. Den ble selvsagt raskt slått, men jeg har vært norgesrekordholder i benkpress. Hehe. Er selvsagt ikke spesielt stolt av den all den tid jeg vet at det har blitt løftet mye mer i tilsvarende klasse utstyrsfritt tidligere og at den varte i 30 sekunder, men det er uansett litt artig. Det største med dette stevnet var imidlertid tredjeløftet, hvor jeg etter å ha gjort 192,5 kg og tangering av pers fra 2010, gikk for 200 kg. Jeg har gjort 200 kg på alle mulige måter. Med avløft, uten avløft, med stopp, uten stopp, på vanlig benk, med monolift-funksjon og på stevne. Men ikke fått GODKJENT på stevne. Under oppvarmingen ble jeg møtt av Endre Wollan som presenterte seg som plattingsjefen under min pulje. Han spurte om jeg ville ha avløft og jeg uttrykte litt skepsis før han med engang kontret med: "...jeg har lest Fasiten så jeg vet hvordan du vil ha det!". Og da ble jeg med engang veldig entusiastisk og positiv. Han hjalp meg deretter med avløft på oppvarmingen og jeg fortalte i mere detalj hvordan jeg ønsket det. Og på plattingen, ikke bare til meg, men til alle, så leverte han upåklagelige avløft! Det var utrolig deilig å kunne løfte benk på skikkelig måte med gode avløft på stevne! Og han spratt unna etter avløftet slik at hoveddommer kunne gi startsignalet raskt. Dette var meget bra! Jeg fortalte Wollan, en meget sindig og avbalansert godgutt, at jeg skulle hive meg opp på skuldrene hans om han hjalp meg til å få 200 kg i benkpress på stevne godkjent for første gang. Ja, jeg tipset fotograf Stian Jensen om at han kunne få meget gode bilder om han fulgte godt med. Og stangen, som jeg halvveis trodde at ikke skulle komme helt opp, ble strukket ut til strake armer og godkjent av dommerne! Det var en enooorm lettelse og det ble en herlig glede! Jeg hoppet opp på benken, som jeg aldri har gjort før, og skulle til å hoppe over Endre! Akkurat da jeg var på vei over stanga som lå racket så kom jeg på bedre tanker og innså at selv om Endre er supersterk så kan omtrent 150 kg, ja faktisk kun 149,2 kg foruten klærne og skoene (jeg hadde gått ned 11 kg siden september!) , faktisk drepe mannen. Jeg som ville ha en epic feiring og gi fotograf Jensen et episk bilde kunne blitt med i en epic fail compilation på YouTube og det ville jeg ikke. Det ble uansett bra. ENDELIG!!!
I markløft gikk det også ganske bra. Jeg åpnet rolig på 260 kg og kjente her at det var så lett som det bør være. På stevner har jeg på dette tidspunkt generelt begynt å føle meg kald og stiv og hatt lavt blodsukker. Har ikke klart å prestere og blitt skuffet gang på gang. Nå var alt bra. Ja, selv etter stevnet var jeg ikke spesielt berørt. Energien var veldig bra og kroppen fungerte perfekt. 280 kg var relativt lett i andre løft. Litt svakt teknisk men jeg var greit fornøyd. Det var god stemning bak plattingen også. Den Lave Verdensmesteren som ved forrige samtale i chat på Facebook kalte meg rotte, forlot samtalen og kuttet meg ut som venn på Facebook hadde tilsynelatende forbedret personligheten etter å ha blitt best. Noen får primadonnanykker bare de kommer på landslaget, men for miniverdensmesteren virker det som om mindreverdighetskompleksene har forsvunnet og en god personlighet dukket fram. Og det syntes jeg var hyggelig. Jeg følte at han ønsket at jeg skulle lykkes, han gratulerte meg med benken og det jeg gjorde og foreslo 300 kg (som jeg allerede hadde tenkt) i mark da muligheten bød seg. Slikt blir man et godt forbilde og en godt likt person. Honnør!
Høynet til tangering av markløftpersen min, 300 kg, satt forrige gang høsten 2007! Jeg har slitt veldig mye med markløft pga. ubalanse i muskulaturen som har påvirket holdningen min og da evnen til å kunne få god startposisjon og evnen til å rette ut. Nå er problemene mye mindre og jeg kan trene øvelsen uten disse hindringene. Hele salen reiste seg da jeg skulle forsøke å nå SKAMGRENSEN! 300 - 200 - 300. Den er viktig for meg. Det sto bare ETT løft i mellom meg og denne serien. Jeg ga alt men jeg var desverre litt for svak i dag. Ropte til publikum at jeg klarer dette om 10 år. Og det stemmer også, men jeg klarer da også veldig mye mere. For 300+ kg gjør jeg ved neste stevne og etter det skal jeg klatre videre.
Dette var et meget bra stevne. Det var mange publikum, det var mange løftere, det var hurtige skivepåsettere, gode spottere, bra volum og musikk, godt kameraderi, fantastiske speakere og god fotograf. Det er nesten ikke mere man kan forvente.
Nå skal jeg slå terningkast.
Lokalets størrelse: 6
Lokalets utseende: 6 (kunne blitt 6 selv om det hadde sett helt annerledes ut også, men var perfekt på sin måte)
Temperatur/luft/lukt: 6
Bo Bergan: 6 (fantastisk speaker)
Endre Wollan: 6 (kanon avløfter og hjelper)
Toaletter: 2 (det VAR toalett der)
Oppvarmingslokale: 4 (det var bra, men jeg liker best når det er rett bak plattingen)
Spottere: 6
Kantine: Check
Stian Jensen: 6
Stemning blant deltakerne i min pulje: 6
Hyggelige mennesker: 6
Publikum: 6
Sammenlagt: 5
Tusen takk til Oslo SK som arrangerte dette stevnet og tusen takk til alle som var hyggelige mot meg, heiet på meg og gratulerte meg!
VIDEO
http://www.youtube.com/watch?v=N9qRPEyz0uA
|
| Honnør gitt av : SFV, 02. april 2014, 11:51
|
|
|
5
|
Generelt / Loggbok Online / Sv: Fasiten
|
24. mars 2014, 23:01
|
| Min 320-bøy er uoffisiell fordi norske rekorder i klassisk/utstyrsfri styrkeløft ble ikke innført før 1.1.2014 og jeg gjorde mitt løft i 2013. Mitt løft ble således ei heller gjort med kun forbundsdommere som er et krav når man setter rekorder. Og om det så hadde vært bare forbundsdommere så hadde det ikke engang da blitt en offisiell rekord. Jeg synes og syntes jo selvsagt at det er var teit at ikke norske rekorder ble innført allerede da klassisk løfting ble innført ; det hadde bare vært å satt opp en liste slik det allerede ble gjort med rankinglistene men byråkratiet seiret og motarbeidet det offisielle ved det. Klassiske rekorder var ikke styrkeløft-Norge klar over. Fire år etterpå var de klar for det, men ikke offisielt NM. OSK måtte på banen for å få til et uoffisielt NM som nå er til helgen. Og om 2-4 år skal vi se at Norge er klare for offisielt NM også. Og da skal vi se hva som skjer ; da får vi se hvor populært utstyret egentlig er og hvor populært styrkeløft vil bli (og kunne vært nå). |
| Honnør gitt av : HARDY-GUTTEN, 28. mars 2014, 10:19
|
|
|
6
|
Generelt / Loggbok Online / Sv: Fasiten
|
24. mars 2014, 23:01
|
| Min 320-bøy er uoffisiell fordi norske rekorder i klassisk/utstyrsfri styrkeløft ble ikke innført før 1.1.2014 og jeg gjorde mitt løft i 2013. Mitt løft ble således ei heller gjort med kun forbundsdommere som er et krav når man setter rekorder. Og om det så hadde vært bare forbundsdommere så hadde det ikke engang da blitt en offisiell rekord. Jeg synes og syntes jo selvsagt at det er var teit at ikke norske rekorder ble innført allerede da klassisk løfting ble innført ; det hadde bare vært å satt opp en liste slik det allerede ble gjort med rankinglistene men byråkratiet seiret og motarbeidet det offisielle ved det. Klassiske rekorder var ikke styrkeløft-Norge klar over. Fire år etterpå var de klar for det, men ikke offisielt NM. OSK måtte på banen for å få til et uoffisielt NM som nå er til helgen. Og om 2-4 år skal vi se at Norge er klare for offisielt NM også. Og da skal vi se hva som skjer ; da får vi se hvor populært utstyret egentlig er og hvor populært styrkeløft vil bli (og kunne vært nå). |
| Honnør gitt av : Eric Heiden, 26. mars 2014, 00:15
|
|
|
7
|
Generelt / Loggbok Online / Sv: Fasiten
|
22. mars 2014, 19:04
|
NÃ¥r skal du konkurrere neste gang?
Deltar på nasjonalt utstyrsfritt neste søndag (30.mars). |
| Honnør gitt av : Eric Heiden, 22. mars 2014, 19:11
|
|
|
8
|
Generelt / Loggbok Online / Sv: Fasiten
|
04. mars 2014, 09:37
|
Hvordan går det med Nidarø og de andre sentrene om dagen? God økning i medlemstall etter at de 2 nye sentrene dukket opp? Økonomi er ikke noe du trenger bekymre deg for, fortsetter det som du har planlagt?
Hva har du som mål framover nå mtp. trening? Er det spørmålet besvart tidligere så beklager for at jeg ikke har orket lete det opp.
Det går veldig bra med sentrene. 2013 var riktignok tungt fordi det siste senteret som åpnet januar 2013, Lade Treningssenter, var en relativ stor satsing og gjorde likviditeten dårlig, men nå har dette bidratt til mange nye medlemmer. Samtidig har vi, pga. denne tanken om vekst hatt kontantavtaler slik at hele medlemskontigenten har blitt betalt med engang av de fleste fram til august 2013. Da gikk vi over til kun avtalegiro og kortsiktig vil dette ytterligere forverre likviditeten, men langsiktig vil det bety det motsatte med mye større gjenkjøpsprosent enn tidligere. Mine ansatte har virkelig stått på det siste året og moralen på jobb er meget bra så vi får utrettet mye og alt går fremover. Jeg har aldri tatt ut mye lønn, firmaets vekst er viktigere, men ellers fortsetter det som planlagt ja.
Målene mtp. trening er de samme som før. Livsmål er 360 - 220 - 320 = 900 utstyrsfritt. Mål september 2015 er 330 kg i knebøy (men også 340 er i tankene, men det er mere håp enn mål siden jeg ikke synes det er realistisk sett min progresjon gjennom karriereren i betraktning - men hvis den eksentriske treningen fungerer enormt bra så...  ). Videre er jo kortsiktig mål å sette 300+ kg i markløft igjen. Kroppen er mye mer funksjonell nå enn de siste 7 årene og min markløft fungerer igjen. Ellers skal jeg også forsøke å kunne delta i NM i vektløfting, men for å kunne det så må jeg trene vektløfting og jeg vet ikke når jeg orker eller har tid til å prioritere inn det  Tror jeg må starte med å lage en platting der jeg har både vektløfterstang og bumperplates på Lade Treningssenter. |
| Honnør gitt av : Staggere, 05. mars 2014, 14:05
|
|
|
9
|
Generelt / Loggbok Online / Sv: Fasiten
|
04. mars 2014, 09:37
|
Hvordan går det med Nidarø og de andre sentrene om dagen? God økning i medlemstall etter at de 2 nye sentrene dukket opp? Økonomi er ikke noe du trenger bekymre deg for, fortsetter det som du har planlagt?
Hva har du som mål framover nå mtp. trening? Er det spørmålet besvart tidligere så beklager for at jeg ikke har orket lete det opp.
Det går veldig bra med sentrene. 2013 var riktignok tungt fordi det siste senteret som åpnet januar 2013, Lade Treningssenter, var en relativ stor satsing og gjorde likviditeten dårlig, men nå har dette bidratt til mange nye medlemmer. Samtidig har vi, pga. denne tanken om vekst hatt kontantavtaler slik at hele medlemskontigenten har blitt betalt med engang av de fleste fram til august 2013. Da gikk vi over til kun avtalegiro og kortsiktig vil dette ytterligere forverre likviditeten, men langsiktig vil det bety det motsatte med mye større gjenkjøpsprosent enn tidligere. Mine ansatte har virkelig stått på det siste året og moralen på jobb er meget bra så vi får utrettet mye og alt går fremover. Jeg har aldri tatt ut mye lønn, firmaets vekst er viktigere, men ellers fortsetter det som planlagt ja.
Målene mtp. trening er de samme som før. Livsmål er 360 - 220 - 320 = 900 utstyrsfritt. Mål september 2015 er 330 kg i knebøy (men også 340 er i tankene, men det er mere håp enn mål siden jeg ikke synes det er realistisk sett min progresjon gjennom karriereren i betraktning - men hvis den eksentriske treningen fungerer enormt bra så... ). Videre er jo kortsiktig mål å sette 300+ kg i markløft igjen. Kroppen er mye mer funksjonell nå enn de siste 7 årene og min markløft fungerer igjen. Ellers skal jeg også forsøke å kunne delta i NM i vektløfting, men for å kunne det så må jeg trene vektløfting og jeg vet ikke når jeg orker eller har tid til å prioritere inn det Tror jeg må starte med å lage en platting der jeg har både vektløfterstang og bumperplates på Lade Treningssenter. |
| Honnør gitt av : JanB Diddl etc, 04. mars 2014, 10:16
|
|
|
11
|
Generelt / Loggbok Online / Sv: Fasiten
|
26. november 2013, 00:28
|
Mandag 25.november 2013
Knebøy - nakke
(2 RM = 240kg, 3 RM = 220kg)
5 x 20kg
5 x 20kg
5 x 20kg
5 x 60kg
5 x 60kg
4 x 100kg
4 x 140kg
4 x 180kg
5 x 200kg @ 8 RPE 2 repetisjoner opp fra pers på denne vekten! 10kg opp fra pers på like mange repetisjoner!
5 x 200kg @ 8 RPE 2 repetisjoner opp fra pers på denne vekten! 10kg opp fra pers på like mange repetisjoner!
6 x 200kg @ 8 RPE 3 repetisjoner opp fra pers på denne vekten!
5 x 200kg @ 8.5 RPE 2 repetisjoner opp fra pers på denne vekten! 10kg opp fra pers på like mange repetisjoner!
Vis detaljer
Benkpress - med stopp, bredt grep
(1 RM = 202.5kg, 2 RM = 187.5kg, 3 RM = 180kg)
5 x 20kg
5 x 60kg
5 x 100kg
3 x 130kg
3 x 160kg @ 7.5 RPE
3 x 180kg @ 9.5 RPE Tangering av pers på høyere kroppsvekt!
2 x 180kg av 3 fullførte reps @ 10 RPE
3 x 160kg @ 7.5 RPE
3 x 160kg @ 7.5 RPE
3 x 160kg @ 7.5 RPE
3 x 160kg @ 8 RPE
3 x 160kg @ 8 RPE
3 x 160kg @ 8 RPE
3 x 160kg @ 8 RPE
3 x 160kg @ 8.5 RPE
3 x 160kg @ 8.5 RPE
3 x 160kg @ 9 RPE
FINITO
Bygger meg opp med reps på nakkebøy uten belte. Brukbar benk ; ble veldig mange sett til slutt. 10x3x160 ble gjort på ca. 15 minutter så pumpa gikk som bare det.
Har også en historie på lager:
Dagens historie starter på fredag. Klokken er 17.05 og jeg får servert kylling a la house på XO asiatiske restaurant . Slik mat skal jo nytes, men jeg har det travelt fordi jeg skal til min kjære May Bente Moen. Jeg har nettopp trent, men tatt det såpass rolig at jeg ikke har svettet nok til at dusjing ble førsteprioritet. Etter å ha slukt i meg maten så kjørte jeg hjem med alle de utfordringene det medførte i form av rød bølge og kø. Da jeg kom hjem fikk jeg husket å finne fram kjevla dama beordret meg å ta med, jeg fikk sendt en photoshopkreasjon jobben, Nidarø Treningssenter og Lars Opøien Gaustad måtte ha og jeg fikk tatt et nødvendig dobesøk. Så var det å hente mine to barn som var hos mine foreldre før vi kjørte som gale til Flakk Ferjeleie. 15 minutter før ferga skulle gå så var vi i Ila... 3 minutter før kom vi til parkeringsplassen som var full. Resultatet ble en parkering hvor bilen sto i 20 grader skråning sidelengs i en liten bakke av gress. Den store tunge styrkeløfteren, som ikke hadde løpt siden et mislykket 400-metersløp (stoppet etter 250 meter og var stokke stiv) hvor målet var tiden som Vebjørn Rodal hadde på 800 meter under OL 1996, løp for harde livet til fergen. Og vi rakk den! Uten at jeg stivnet og pustet mer enn normalt etter en slik kraftanstrengelse. Det føltes rimelig bra ut, faktisk!
Vi skrur tiden to fantastiske dager fram i tid. Min kjære kjører den nødvendige 75-80 minutters lange strekningen på et helvettes føre og i et forferdelig vær. Fergen er selvsagt av den gamle typen så vi må opp to bratte trapper med all bagasjen vi hadde med oss. Turen går greit fram til vi skal av ferga. Da oppdager min yngste datter at hun har glemt av sin lue på ferga. Det var ikke tid til å hente den så vi måtte se den som tapt. Nå skulle det imidlertid bli deilig å komme seg til bilen, sette på varmen, spille musikk, snakke med ungene og kjøre på XO Asiatiske Restaurant med den hyggelige Lanh Andre Tran i spissen og spise deilig buffet! YES!
Bilen står der i skråningen hvor jeg måtte parkere, men det er ikke noe grønt gress der eller bar asfalt. Det er masse snø og det er sølepytter. Store sølepytter. Isvann. Tynn is og slaps. Hvordan skal jeg komme meg inn i bilen? Jeg prøver å komme meg inn på førersiden men det er umulig å komme inn fra baksiden da det er alt for dypt med vann. Fra forsiden oppdager jeg at jeg tråkker rett ned i en sump slik at jeg blir enormt bløt. Velger derfor å gå inn i front på passasjersiden og hekter meg selvsagt fast i håndbrekket når jeg skal smyge min lekre kropp over til førersiden. Endelig i bilen!
Ungene er også trygt i bilen og jeg skal starte bilen for så å kjøre hjem. Starter... ingen reaksjon. Bilen er helt død!! Svarte i helvette! Jeg er ikke sikker, men jeg tror kanskje at jeg har vridd lysbryteren et hakk for kort tilbake når jeg skulle forlate bilen og slå av lyset. Utrolig at det ikke er automatikk på dette når man slår av bilen og ikke slår den på etter så så lenge. Uansett grunn ; batteriet helt flatt.
Barnemora skulle hente ungene hos meg og jeg måtte ringe henne og fortelle de dårlige nyhetene. Heldigvis ble det til at hun kjørte til Flakk for å hente ungene og hun kjørte samtidig innom min venn Kent King Johansen for å låne startkabler. Etter å ha ventet i 30 minutter så kommer hun med sin nye kjæreste som jeg aldri har møtt tidligere. Ganske spesielt å møte han i en slik setting for første gang. Siden jeg sto så vanskelig til så var det vanskelig for de, med deres Citroen, å komme opp på siden slik at startkablene kunne gå fra mitt batteri til deres. Dette fikset vi i alle fall etter litt om og men, men når det viste seg at bilbatteriet lå UNDER bilsetet på førersiden og det var umulig å få tak i polene så måtte vi bare gi opp. Jeg beholdte startkablene og satte meg inn i bilen for å ringe etter annen hjelp.
Da klokken var 19 så ringte jeg min venn Lars som hadde vakt på jobb og spurte om han kunne ringe min mor Anne Grethe Gilberg som kunne komme og sitte vakt mens han kom til meg på Flakk for å hjelpe meg å få start på bilen. Dette lot jeg ordne. Klokken 19.33 ringte jeg mor og etterlyste Lars og hun sa han hadde dratt for 10-15 minutter siden så jeg forventet å se han komme hvert øyeblikk. Så klikket mobilen min. Den har en lei tendens til å slå seg av helt uten videre selv om det er mye strøm på den. Og da kan det bli et helvette å få den på om man ikke har i laderen. Og jeg hadde jo ikke strøm på bilen så lader var uaktuelt. Klarte omsider å få telefonen til å virke og nådde min venn 19.51 og fikk vite at han var i Trollla!? Jeg skjønner ikke hva som har skjedd her, men jeg måtte i alle fall vente og vente.
Hjelpen kom heldigvis. Denne gangen i form av en Renault ; nok en franskmann. Ingen av oss er kløppere på å bruke startkabler, men vi fant fram til riktig måte. Etter å ha festet kablene på riktig måte så blinket min bil til mens hans døde ut. What the fuck!? Ikke skjønner vi hva som skjedde, men nå var begge bilene døde. Og min bil, som ikke har vanlig sentrallås der man bruker fjernstyring for å låse alle dørene, låste seg automatisk med bilnøklene i tenningen!! Hellige jomfru Maria av åttende grad!?! Hvordan er det mulig???
Nå var det bare en ting å gjøre ; vi måtte ringe etter bilredning. Lars ringt NAF og jeg fikk vite at startpris på å hente min bil var 1000-1500.- og da ba jeg om å ta litt betenkningstid. Grunnen var at jeg kom på at jeg har medlemskap i Falck. Jeg vet jeg hadde det på min gamle Toyota Avensis, som jeg ikke bruker, men jeg husket ikke om jeg hadde overført til min nye Toyota Picnic. Jeg ringte Falck med mobilen til Lars ; min var jo kaputt og lå til alt overmål inne i den låste Picnicen. Og selvsagt var Falck-medlemskapet på min Avensis og ikke på Picnicen så da var vi like langt, men Picnicen var forsikret så jeg måtte ringe forsikringsselskapet. Og da, haha, da gikk batteriet tomt på Lars sin mobil!! Vi måtte derfor spørre en forbipasserende om å låne hans mobil og etter å ha ringt forsikringsselskapet så skulle vi bli tilsendt hjelp. Nå ble det "bare" en liten egenandel. Eneste problem nå var at føreren av redningsbilen ikke kunne ringe oss fordi vi ikke hadde noen mobil å bli oppringt på.
Over en time senere var fortsatt ingen hjelp kommet. Jeg hadde prøvd å åpne bilen min flere ganger og hadde blitt søkke bløt i flere omganger. Vi begynte å gå fram og tilbake for å følge meg om hjelpen kom og vi oppsøkte handicap-toalettet for å varme oss. Det var iskaldt og med søkkbløte føtter og nesten sommerklær var ikke dette noe særlig. Tålmodigheten gikk slutt og vi måtte prøve å purre for å høre hva som skjer ; kanskje ikke de som skulle hjelpe oss hadde fått beskjed? Vi hadde jo fortsatt ikke telefon, men det var en snill dame som satt og strikket eller heklet inne i sin bil som lot meg låne hennes telefon. Det viste seg at hjelpen var på vei, men ikke før det hadde gått ytterligere 30-40 minutter, minst, så ankom hjelpen! NÅ skulle vi reddes begge to!
Først skulle vi åpne min bil. Det ble store problemer her også men vi klarte det til slutt. Så skulle vi gi bilen strøm. Og dette gikk forsåvidt, men den slo seg av umiddelbart. Konklusjonen ble raskt at dynamoen var død... Forbasket!
Bilredderen skulle så redde bilen som skulle redde meg, men her var det bare ansvar og ikke noen annen forsikring eller medlemskap. Bilredderen så imidlertid "nøden i øynene" våre og gikk med på å hjelpe med en oppstart "på si". Han hadde ikke lov til dette, men følte at det hadde vi fortjent ; og det var før han hørte hele historien. Imidlertid ville heller ikke bilen til Lars starte!!! Etter å ha gitt opp og fått vite at den også måtte bli med bilredderen, slik min bil måtte, til de enorme kostnader det ville medføre, så prøvde de et par ganger til som siste forsøk. Og Lars kom på at startsperren måtte slåes av og da ble det strøm på bilen heldigvis. Han kunne derfor kjøre bløt, kald og et par timer fattigere hjem til sin kjære.
Min bil ble, etter ytterligere problemer selvsagt, satt på bilredderens bil. Jeg fikk etter litt sette meg inn i bilen og varme meg. Her ble det sunget sanger om Jesus på NRK P1. Meget treffende. Så tok jeg av bilnøkkelen fordi den måtte bilredderen ha. Bilen skulle bli plassert på Toyota Hell Lade eller Pluss Auto om jeg fikk tak i min gode venn Matias Sæther. Og det gjorde jeg så det ble bestemt at vi satte den der.
Før bilen ble plassert hos Pluss Auto så måtte jeg kjøres hjem, men jeg ble ikke kjørt til døra, jeg ble kjørt noen hundre meter unna. Greit nok, nå takler jeg det faktisk ganske bra, men før jeg drar må jeg gi nøkkelen til bilredderen. Og hvor var den? Haha... den var borte. Vi letet og letet og jeg kunne ikke tro alt faenskapen som ble. Til slutt fant vi den heldigvis i min pose som jeg hadde tatt med fra bilen. Så skulle jeg betale. Ingen dekning på kortet. Hva!???!?!? Krise! Måtte prøve jobbkortet... og det funket. Skulle ikke vært lov!
Så var det bare å traske hjem i sørpe og kulde vel vitende om at i morgen har jeg ikke bil, det ble ingen buffet på XO og jeg har en skalk av et brød som jeg kan spise som mitt siste måltid. I morgen er det ikke mat til frokost fordi brødet jeg fikk med fra min kjære ligger i en pose jeg ikke tok ut fra bilen. Alt kunne vært bittelitt bedre om jeg kunne fått snakket med min kjære, men hun hadde selvsagt kommet i drømmeland da jeg ringte kl.22.45 som første ting jeg gjorde etter å ha kommet inn døra.
Livet er herlig! <3
I dag gikk jeg helt til bussen, tok bussen, skiftet buss, sto i flere holdeplasser og gikk så til bilverkstedet og fikk tilbake min bil. Første gang jeg har tatt buss i Norge på 15-20 år tror jeg.
Video:
http://www.youtube.com/watch?v=HCdZ0-P6JWY |
| Honnør gitt av : Hurricane Harila, 27. november 2013, 00:29
|
|
|
12
|
Generelt / Loggbok Online / Sv: Fasiten
|
01. november 2013, 23:14
|
Fredag 1.november 2013
Knebøy - frontbøy
(2 RM = 150kg, 3 RM = 150kg)
3 x 20kg
3 x 20kg
3 x 20kg
Vis detaljer
Knebøy - rykk (overhead)
3 x 20kg
3 x 20kg
Vis detaljer
Rykk fra heng over knær
3 x 20kg
3 x 20kg
3 x 20kg
2 x 40kg
2 x 40kg
2 x 40kg
Vis detaljer
Benkpress - med stopp, smalt grep
(3 RM = 150kg)
5 x 20kg
5 x 20kg
5 x 60kg
5 x 100kg 2 repetisjoner opp fra pers på denne vekten!
3 x 130kg
3 x 150kg @ 9 RPE Tangering av pers på høyere kroppsvekt!
Tangering av treningspers fra 16.03.2012 Kroppsvekt: 153kg
3 x 150kg @ 9 RPE Tangering av pers på høyere kroppsvekt!
3 x 150kg @ 9 RPE Tangering av pers på høyere kroppsvekt!
Vis detaljer
Markløft - rykkmark
3 x 90kg
3 x 130kg
3 x 170kg
3 x 200kg @ 9 RPE
FINITO
Har aldri trent overhead-squats, bare prøvd et svært lite antall ganger tidligere, og fikk det til veldig bra synes jeg. Rykk har jeg aldri prøvd og jeg overrasket meg selv i å gjøre det jeg gjorde. Rykkmark ble gjort som virkelig rykkmark ; hender helt ut til siden av stangen og med vektløftersko. Shit ; det var noe annet enn pekefingre fem centimeter ut fra ringene og uten bruk av sko. Tenk at de beste får så stort fart på stangen at de kan ta selv tyngre enn dette og få det over hodet? Ubegripelig egentlig.
Takk.
Video:
http://www.youtube.com/watch?v=cEXr4FmCXNY |
| Honnør gitt av : Down and coming, 09. november 2013, 00:00
|
|
|
14
|
Trening / Strongman / Sv: Arild haugen strongman igjen
|
24. oktober 2013, 23:21
|
| Artig at man blir provosert av uvitenhet når man selv vil oppnå noe, når de som faktisk har oppnådd noe har vitenheten og vet og ser at den som prøver å oppnå noe tar feil. Det er fullt mulig å oppnå svært mye i styrkeløft og vektløfting uten doping. Det er de som ikke tror dette som faktisk er uvitende og naive. Ikke motsatt. Og desverre er denne uvitenheten smittet til dem av hjernevaskingen kompisene har bidratt til. En talentløs doper sier til en annen at det er umulig å oppnå noe uten doping fordi han selv har prøvd å trene feil uten doping i 2 år. Så begynner den andre med den samme dårlige treningen og kjører på med dop for så å rekruttere nye bolehoder. Det er jo en utbredt formening blant skoletaperne at de største og mest rippede utøverne kan mest og best. Ikke bare blir dopingen videreført pga. disse, den dårlige treningen blir også spredd som pesten og avhengigheten av kosttilskudd som pulver og piller blir opprettholdt til alle svindlerne i dress sin glede. Det er massiv hjernevasking som gjør at holdningen som for 20-30 år siden også fantes innen styrkeløftmiljøet (at alle andre doper derfor så må "jeg" også gjøre det for å hevde "meg") fortsatt lever i beste velgående blant de som fortsatt trener slik treningslærdommen har blitt spredd fra person til person i 80 år siden neandertalerne i kroppsbyggingens barndom holdt på å trene. Broscience gjør virkelig mye skade. Så mye skade at det som er rett blir sett på som feil og det som er feil blir sett på som rett og de som ikke har peiling anklager de som vet til å være uvitende. Det er en merkelig verden. God jul. |
| Honnør gitt av : hallvard lønmo, 25. oktober 2013, 18:11
|
|
|
15
|
Trening / Strongman / Sv: Arild haugen strongman igjen
|
24. oktober 2013, 23:21
|
| Artig at man blir provosert av uvitenhet når man selv vil oppnå noe, når de som faktisk har oppnådd noe har vitenheten og vet og ser at den som prøver å oppnå noe tar feil. Det er fullt mulig å oppnå svært mye i styrkeløft og vektløfting uten doping. Det er de som ikke tror dette som faktisk er uvitende og naive. Ikke motsatt. Og desverre er denne uvitenheten smittet til dem av hjernevaskingen kompisene har bidratt til. En talentløs doper sier til en annen at det er umulig å oppnå noe uten doping fordi han selv har prøvd å trene feil uten doping i 2 år. Så begynner den andre med den samme dårlige treningen og kjører på med dop for så å rekruttere nye bolehoder. Det er jo en utbredt formening blant skoletaperne at de største og mest rippede utøverne kan mest og best. Ikke bare blir dopingen videreført pga. disse, den dårlige treningen blir også spredd som pesten og avhengigheten av kosttilskudd som pulver og piller blir opprettholdt til alle svindlerne i dress sin glede. Det er massiv hjernevasking som gjør at holdningen som for 20-30 år siden også fantes innen styrkeløftmiljøet (at alle andre doper derfor så må "jeg" også gjøre det for å hevde "meg") fortsatt lever i beste velgående blant de som fortsatt trener slik treningslærdommen har blitt spredd fra person til person i 80 år siden neandertalerne i kroppsbyggingens barndom holdt på å trene. Broscience gjør virkelig mye skade. Så mye skade at det som er rett blir sett på som feil og det som er feil blir sett på som rett og de som ikke har peiling anklager de som vet til å være uvitende. Det er en merkelig verden. God jul. |
| Honnør gitt av : Staggere, 25. oktober 2013, 00:16
|
|
|
