 Visning av honnørposter for E-man
|
|
Sider: 1 23
|
|
16
|
Generelt / Ã…pent forum / SV: Rettsak for 11kr.
|
18. juni 2006, 16:45
|
Vekteren har i dette tilfellet rett til å holde igjen personen som har begått lovbruddet (her naskeri) inntil denne legitimerer seg og samtykker i anmeldelsesgrunnlaget ved å underskrive på anmeldelsen. Dersom dette gjøres, slippes personen fri umiddelbart etter. Om personen derimot nekter å oppgi personalia, tilkalles politiet slik at de får innhentet personopplysningene. Det er opp til butikksjefen hvorvidt anmeldelsen sendes videre til politiet. Om den stjålne varens verdi er tre eller 300 kroner er uten betydning sålenge lovbruddet er blitt begått. Naskeri er det uansett.
Vekteren har med andre ord alt sitt på det reine. At det derimot er dårlig skjønnsutøvelse å gå direkte til anmeldelse før hun er oppfordret til å betale for den konsumerte varen, er et annet spørsmål, men kommer ikke i veien for at vekteren her har utført jobben sin riktig.
Uttal deg om det du har peiling på, Steingrim... : |
| Honnør gitt av : PÃ¥ltergeist, 22. juni 2006, 12:14
|
|
|
17
|
Generelt / Ã…pent forum / SV: Rettsak for 11kr.
|
18. juni 2006, 19:30
|
Når du åpenbart ikke har snøring på gjeldende lovverk, kan det være en idé å lytte til folk som sitter på fasiten. Poenget ditt med at en gjenstand først klassifiserer for pågripelse/anholdelse dersom verdien er over 3000 kroner, faller på sin egen urimelighet. Er verdien så høy, defineres lovbruddet som tyveri, og lovbryter skal da holdes tilbake inntil han overleveres til politiet. Det burde du vite selv etter bare introduksjonskurset. Graden av maktbruk vil, som tidligere nevnt, ikke bestemmes av verdien på gjenstanden, men av motstanden mot å bli holdt igjen, og i særtilfeller vil slik eventuell motstand også kunne bidra med en voldsanmeldelse mot lovbryter. Dersom håndjern benyttes under anholdelsen, er det kun politiet som har lov til å fjerne disse igjen. Dette fordi bruk av jern er en frihetsberøvelse som kun skal benyttes når en person er farlig for enten seg selv eller sine omgivelser. De fleste anholdelser er likevel relativt rolige og er stort sett over etter at lovbryter har legitimert seg, og underskrevet på anmeldelsen.
Skal du ut i en mer eller mindre operativ del av vekteryrket, er det svært viktig å ha hvertfall en knøttliten innsikt i hva som er rett og galt. Så slipper du å være usikker på hvordan du skal utføre jobben din, og i tillegg vil du bruke mindre tid på å diskutere med folk som kommer midt i en situasjon for å fortelle sin private rettsoppfattelse av hva du kan og bør gjøre... |
| Honnør gitt av : VargThor, 18. juni 2006, 19:34
|
|
|
18
|
Generelt / Ã…pent forum / SV: Rettsak for 11kr.
|
18. juni 2006, 17:07
|
Vekter har rett, og i flere tilfeller også plikt, til å gjennomføre frihetsberøvelse når han har overtatt eiers rett innen et bestemt område. Verdien på gjenstanden er uten betydning all den tid en såkalt borgerlig pågripelse gjøres på basis av fersk gjerning og ferske spor. Om hun umiddelbart hadde nektet for konsumering av varen, ville politiet blitt tilkalt med en gang. Du må huske at alle 7/11-kiosker er videoovervåket, og en benektelse av lovbruddet ville bare gjort saken verre for henne. En anholdelse/frihetsberøvelse er heller ikke nødvendigvis noe større lovbrudd enn naskeri, selv om graden av maktbruk naturlig nok vil være en konsekvens av  hvor stor grad en person motsetter seg dette.
Vekteren har med andre ord utført en helt korrekt jobb, og har følgelig intet å frykte fra rettsvesenet. Å hevde noe annet vitner bare om mangel på enkel rettsforståelse. |
| Honnør gitt av : Bob Paar, 18. juni 2006, 17:09
|
|
|
19
|
Generelt / Ã…pent forum / SV: Rettsak for 11kr.
|
18. juni 2006, 16:45
|
Vekteren har i dette tilfellet rett til å holde igjen personen som har begått lovbruddet (her naskeri) inntil denne legitimerer seg og samtykker i anmeldelsesgrunnlaget ved å underskrive på anmeldelsen. Dersom dette gjøres, slippes personen fri umiddelbart etter. Om personen derimot nekter å oppgi personalia, tilkalles politiet slik at de får innhentet personopplysningene. Det er opp til butikksjefen hvorvidt anmeldelsen sendes videre til politiet. Om den stjålne varens verdi er tre eller 300 kroner er uten betydning sålenge lovbruddet er blitt begått. Naskeri er det uansett.
Vekteren har med andre ord alt sitt på det reine. At det derimot er dårlig skjønnsutøvelse å gå direkte til anmeldelse før hun er oppfordret til å betale for den konsumerte varen, er et annet spørsmål, men kommer ikke i veien for at vekteren her har utført jobben sin riktig.
Uttal deg om det du har peiling på, Steingrim... : |
| Honnør gitt av : VargThor, 18. juni 2006, 16:54
|
|
|
20
|
Generelt / Antidoping / SV: Bruker DU anabole steroider?
|
26. mai 2006, 23:04
|
Har du noen link til disse undersøkelsene?
Ja 
Den omtalte:
Urhausen et al, 2003, Reversibility of the effects on blood cells, lipids, liver function and hormones in
former anabolic-androgenic steroid abusers.
http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6T8X-489YS86-7&_coverDate=02%2F28%2F2003&_alid=407166249&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_qd=1&_cdi=5098&_sort=d&view=c&_acct=C000036598&_version=1&_urlVersion=0&_userid=674998&md5=e7671f773c1f0f5c86e019cce34064fc
Andre relevante:
Sullivan et al, 1998, The Cardiac Toxicity of Anabolic Steroids
http://www.sciencedirect.com/science?_ob=MiamiImageURL&_imagekey=B75BG-4G4X16M-1-1&_cdi=12982&_user=674998&_check=y&_orig=search&_coverDate=08%2F31%2F1998&_qd=1&view=c&wchp=dGLbVlz-zSkWA&md5=ebcaf01192de6e980626fdf9b1eec4fd&ie=/sdarticle.pdf
Urhasuen et al, 1989, One- and two-dimensional echocardiography in
bodybuilders using anabolic steroids (pdf-fil)
http://www.springerlink.com/media/253x5250qm6urh9fqu5m/contributions/r/6/7/1/r671028851865834.pdf
Karila et al, 2003, Anabolic Androgenic Steroids Produce Dose-Dependent
Increase in Left Ventricular Mass in Power Athletes, and this Effect is
Potentiated by Concomitant Use of Growth Hormone (pdf-fil)
http://www.thieme-connect.com/ejournals/pdf/sportsmed/doi/10.1055/s-2003-40702.pdf
Det her er bare noen eksempler, og alle disse ligger alment tilgjengelig i fulltekst.
Ved å søke på for eksempel PubMed http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?db=PubMed, er det lett å finne langt flere artikler, men mange av disse
krever også passord dersom man ønsker fulltekstene.
Read and enjoy... |
| Honnør gitt av : Ivrig pingle, 28. mai 2006, 09:27
|
|
|
21
|
Generelt / Antidoping / SV: Bruker DU anabole steroider?
|
26. mai 2006, 23:04
|
Har du noen link til disse undersøkelsene?
Ja
Den omtalte:
Urhausen et al, 2003, Reversibility of the effects on blood cells, lipids, liver function and hormones in
former anabolic-androgenic steroid abusers.
http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6T8X-489YS86-7&_coverDate=02%2F28%2F2003&_alid=407166249&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_qd=1&_cdi=5098&_sort=d&view=c&_acct=C000036598&_version=1&_urlVersion=0&_userid=674998&md5=e7671f773c1f0f5c86e019cce34064fc
Andre relevante:
Sullivan et al, 1998, The Cardiac Toxicity of Anabolic Steroids
http://www.sciencedirect.com/science?_ob=MiamiImageURL&_imagekey=B75BG-4G4X16M-1-1&_cdi=12982&_user=674998&_check=y&_orig=search&_coverDate=08%2F31%2F1998&_qd=1&view=c&wchp=dGLbVlz-zSkWA&md5=ebcaf01192de6e980626fdf9b1eec4fd&ie=/sdarticle.pdf
Urhasuen et al, 1989, One- and two-dimensional echocardiography in
bodybuilders using anabolic steroids (pdf-fil)
http://www.springerlink.com/media/253x5250qm6urh9fqu5m/contributions/r/6/7/1/r671028851865834.pdf
Karila et al, 2003, Anabolic Androgenic Steroids Produce Dose-Dependent
Increase in Left Ventricular Mass in Power Athletes, and this Effect is
Potentiated by Concomitant Use of Growth Hormone (pdf-fil)
http://www.thieme-connect.com/ejournals/pdf/sportsmed/doi/10.1055/s-2003-40702.pdf
Det her er bare noen eksempler, og alle disse ligger alment tilgjengelig i fulltekst.
Ved å søke på for eksempel PubMed http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?db=PubMed, er det lett å finne langt flere artikler, men mange av disse
krever også passord dersom man ønsker fulltekstene.
Read and enjoy... |
| Honnør gitt av : Egil Skallagrimsson, 26. mai 2006, 23:06
|
|
|
22
|
Trening / Kroppsbygging og Fitness / SV: 2 spørsmål
|
28. april 2006, 16:31
|
Når korsryggen forlater bakken, skjer dette grunnet fleksjon i hofteleddet. Den bevegelsen utføres ikke av magemusklene, men av hofteleddsbøyerne (iliopsoas som består av psoas major, psoas minor og iliacus) og den rette lårmuskelen (rectus femoris=et av quadriceps' fire hoder). Både psoas major og minor har utspring på baksiden av ryggvirvlene, og når de aktiveres, vil det naturlig nok skapes et drag der disse er festet. Denne dragningen kan gi smerter i ryggen dersom man ikke samtidig stabiliserer ryggsøyla (krever aktivering av ryggstrekkere, bukmuskulatur (spesielt transversus abdominis) og diafragma), og denne stabiliseringa er det vanskelig å få til når rectus abdominis ("magemuskene") allerede er flektert.
Draget hofteleddsbøyerne har på nederste del av ryggsøyla er en svært vanlig årsak til ryggproblemer. Det ses ofte hos langrennsløpere som får det største bidraget til stakinga ifra hofteleddsbøyerne, og sjelden klarer å stabilisere nok i ryggsøyla.
Den enkleste måten å unngå slike problemer på, er å kjøre crunches (sit-ups med korsryggen nede) og unngå å spenne fast beina når en gjør dette.
As easy as i gets |
| Honnør gitt av : anon30, 29. april 2006, 04:14
|
|
|
23
|
Trening / Kroppsbygging og Fitness / SV: 2 spørsmål
|
28. april 2006, 16:31
|
Når korsryggen forlater bakken, skjer dette grunnet fleksjon i hofteleddet. Den bevegelsen utføres ikke av magemusklene, men av hofteleddsbøyerne (iliopsoas som består av psoas major, psoas minor og iliacus) og den rette lårmuskelen (rectus femoris=et av quadriceps' fire hoder). Både psoas major og minor har utspring på baksiden av ryggvirvlene, og når de aktiveres, vil det naturlig nok skapes et drag der disse er festet. Denne dragningen kan gi smerter i ryggen dersom man ikke samtidig stabiliserer ryggsøyla (krever aktivering av ryggstrekkere, bukmuskulatur (spesielt transversus abdominis) og diafragma), og denne stabiliseringa er det vanskelig å få til når rectus abdominis ("magemuskene") allerede er flektert.
Draget hofteleddsbøyerne har på nederste del av ryggsøyla er en svært vanlig årsak til ryggproblemer. Det ses ofte hos langrennsløpere som får det største bidraget til stakinga ifra hofteleddsbøyerne, og sjelden klarer å stabilisere nok i ryggsøyla.
Den enkleste måten å unngå slike problemer på, er å kjøre crunches (sit-ups med korsryggen nede) og unngå å spenne fast beina når en gjør dette.
As easy as i gets |
| Honnør gitt av : Caepp, 29. april 2006, 01:07
|
|
|
24
|
Trening / Forum for ungdom / SV: Hjelp noen stakkars tenåringer!
|
28. april 2006, 19:50
|
Bunp, bump, bump, bump, ja;)
Dvs kreatin øker energiomsetningen. Og da er det jo mest naturlig å kun ta kreatin før og etter trening?
Kreatin inngår selvfølgelig i energiomsetninga, men øker den ikke. Angående tidspunkt for inntak, er det gjort få studier på det, men jeg mener å ha sett hvertfall én der det ble funnet signifikant bedre opptak når kreatin ble tatt i etterkant (egentlig ikke så overraskende tatt i betraktning at dette også er ansett som det beste tidspunktet for å få protein og karbos raskt inn i muskelcellene). Men er absolutt enig i at inntak kun før og etter trening er å foretrekke 
Kreatin bidrar til å øke muskelens evne til å lagre glykogen, som igjen vil dra med seg litt veske. Det vil ikke si at jeg nødvendigvis må drikke mer vann men at jeg fks kan ha en viss styrkeøkning likevell? Vil det være en positiv effekt å ha mer vann i muskelen?
Kreatin øker ikke evnen til glykogenlagring. Den lille vektøkninga som er assosiert med kreatininntak, er ikke større enn at kroppen lett justerer tørstefølelsen, så det er ingen grunn til å tvinge i seg mer drikke. Økt vann i muskulaturen kan nok ha en marginal støtteeffekt ala "fettrykket" mange opplever på bulk, men vil ikke ha så veldig mye å si (sålenge man ikke sammenligner med dehydrert blodrippa sceneform da, da er det seff prestasjonsfremmende med mer vann)...
Noen mennesker kan ikke ha noe opptak av kreatin monohydrate(genetisk), hvorfor ikke?
Alle har opptak av kreatinfosfat i muskulaturen. Noen merker riktig nok mindre effekt av suplementering med kreatin monohydrat. Dette kommer oftest av at de i utgangspunktet har høye nivåer kreatinfosfat i muskulaturen og da er det lite å hente på tilskudd siden opptaksevna i cellene ikke øker selv om tilgjengeligheten gjør det (jmf det jeg skreiv om overinntak og dyr urin).
HÃ¥per det hjalp litt |
| Honnør gitt av : Aktiv_af, 28. april 2006, 20:05
|
|
|
25
|
Trening / Kroppsbygging og Fitness / SV: 2 spørsmål
|
28. april 2006, 16:31
|
Når korsryggen forlater bakken, skjer dette grunnet fleksjon i hofteleddet. Den bevegelsen utføres ikke av magemusklene, men av hofteleddsbøyerne (iliopsoas som består av psoas major, psoas minor og iliacus) og den rette lårmuskelen (rectus femoris=et av quadriceps' fire hoder). Både psoas major og minor har utspring på baksiden av ryggvirvlene, og når de aktiveres, vil det naturlig nok skapes et drag der disse er festet. Denne dragningen kan gi smerter i ryggen dersom man ikke samtidig stabiliserer ryggsøyla (krever aktivering av ryggstrekkere, bukmuskulatur (spesielt transversus abdominis) og diafragma), og denne stabiliseringa er det vanskelig å få til når rectus abdominis ("magemuskene") allerede er flektert.
Draget hofteleddsbøyerne har på nederste del av ryggsøyla er en svært vanlig årsak til ryggproblemer. Det ses ofte hos langrennsløpere som får det største bidraget til stakinga ifra hofteleddsbøyerne, og sjelden klarer å stabilisere nok i ryggsøyla.
Den enkleste måten å unngå slike problemer på, er å kjøre crunches (sit-ups med korsryggen nede) og unngå å spenne fast beina når en gjør dette.
As easy as i gets |
| Honnør gitt av : superduper, 28. april 2006, 16:43
|
|
|
26
|
Trening / Kroppsbygging og Fitness / SV: Bruker man ryggen under benkpress?
|
18. april 2006, 02:21
|
Latissimus dorsi stabiliserer ved å trekke armene i retning av hofta (adduksjon i sagittalplanet), og hindrer dermed både armene og vektstanga i å bevege seg i retning av hodet. For å få kortest mulig løftevei må erector spinae krumme ryggsøyla samtidig som skulderbuen fikseres (holdes stabil), og dette skjer hovedsaklig ved bruk av serratus anterior.
Verre er det ikke |
| Honnør gitt av : proteingutn, 18. april 2006, 04:43
|
|
|
27
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / SV: Tren opp din eksplosivitet
|
27. mars 2005, 00:19
|
Mye bra fra Cain her (også med tanke på oppdragelse av troll) men siden enkelte åpenbart må ha det inn med både pose, sekk og teskje, hopper jeg også på informasjonstoget.
Eksplosiv styrke er som all styrke selvfølgelig avhengig av tverrsnittet på muskelbuken. I tillegg vil tidsaspektet, som er svært viktig for en eksplosiv kontraksjon, også gjøre at fibertypen får avgjørende verdi for resultatet. De tre hovedtypene av muskelfibre (I, IIA og IIX) er i stand til å utvikle tilnærmet samme maxkraft ved lave leddvinkelhastigheter, men ved eksplosivt arbeide (vinkelhast. fra 200 til 600 grader/sek) blir forskjellene tydeligere dess raskere kraftutvikling som kreves.
Grovt sett er IIA fibre dobbelt så raske som type I-fibre, mens type IIX er 3-4 ganger så rask som type I (fibertypene er delt inn etter hvilke tunge myosinkjeder de har, forskjellige isoformer av lette myosinkjeder festet på disse kan gi noe endrede kontraktile egenskaper for fibre som havner i samme hovedgruppe, maratonløpere har f eks langsommere IIA-fibre enn sprintere grunnet dette). Nok avsporing...
Hvilken retning muskelfibrene har internt i muskelbuken (graden av fjærformethet) har også betydning. Jo mer parallelt med ønsket kraftretning de ligger, dess raskere kraft blir de i stand til å skape. Og vice versa gir økt fjærform (skråstilling) lavere eksplosiv evne, men til gjengjeld større maxkraft (det sistnevnte er vanlig for muskler som sjelden bruker hele bevegelsesområdet, f eks hamstrings).
Siden bevegelsen kommer av momentet for den kraften muskelen skaper, gis også avgjørende betydning til vektarmen mellom muskel-/senedrag og aktuell leddakse. Her vil små forskjeller ha mye å si, og dette bidrar til å forklare hvorfor folk med liten muskelmasse i visse tilfeller viser seg å løfte like mye, eller mer, enn folk med stor muskelmasse og ugunstige vektarmer i leddene.
Forholdet mellom heldige vektarmer og eksplosivitet ser vi spesielt hos gode sprintere og høyde-/lengdehoppere som ofte har langt hælutspring og dermed spesielt stor avstand fra akillessena til rotasjonsaksen i ankelen.
I tillegg vil økt maksimal styrke ved ellers like forhold i fibertypesammensetning, vektarmer og fiberretning, ha betydning siden den maksimale kraften da vil inntre samtidig som den ville ha gjort dersom den maksimal styrken var lavere, og en større kraft pr samme tidsenhet er synonymt med raskere kraftutvikling.
Så til hvilke av disse faktorene en selv kan påvirke for å få bedre eksplosivitet:
Fibertyper er i utgangspunktet genetisk bestemt, men er til en viss grad trenbart slik at man ved å trene riktig kan gjøre en del med det utgangspunktet man har fått
Graden av fjærform er ikke pÃ¥vist trenbar (selv om det verserer enkelte teorier)Â
Vektarmer er mye genetikk, men større muskelbuk gir i teorien noe større vektarmer, slik at det her finnes en mulighet til å trene seg til bedre forhold
Maksimal styrke er selvfølgelig trenbart
I korthet: bedret maxkraft i kombinasjon med eksplosiv trening gir (noe så overraskende som) mer eksplosivitet.
Kilde: E-mans kloke hode, preget av tidligere lesning av vitenskapelig litteratur samt egne laboratorieforsøk.
|
| Honnør gitt av : BadBoy86, 27. mars 2005, 19:31
|
|
|
28
|
Trening / Kroppsbygging og Fitness / SV: Bredere magemusler
|
23. mars 2005, 21:25
|
Utspring og feste er selvfølgelig genetisk bestemt, men ved å bygge større magemuskler, vil du også bygge noe i bredden. Kombinert med bedre utvikling av de skrå bukmusklene, kan du gjøre mye med både det visuelle og det du ser på målebåndet...
 |
| Honnør gitt av : Down and coming, 23. mars 2005, 21:43
|
|
|
29
|
Kosthold / Kosttilskudd / SV: Protein Usunt og har ikke noe for seg.
|
22. mars 2005, 00:26
|
Nå er det vel også veldig tvilsomt hvor stor del av denne fyrens akademiske karriere som har tatt for seg metoder for muskelbygging.
Han har i det minste skrevet en doktorgrad om nevromuskulær tretthet, restitusjon og hormonell respons på styrketrening, så et visst faglig grunnlag er det muligens.
Om uttalelsen kan virke overfladisk, og kanskje er tatt noe ut av sammenhengen, må vi uansett ikke glemme at artikkelen står i ei avis som retter seg mot mannen i gata. og egentlig bare gir uttrykk for at et normalt sunt kosthold er tilstrekkelig for de aller fleste styrketrenende mosjonister.
Målgruppa er tross alt ikke dem som trener 5-splitt, står opp midt på natta for å ta en shake og sover middagslur for å trigge HGH-verdiene. Ingen av oss på TF ville vel hoppe på et treningsprogram tatt fra en av tabloidene, om det så hadde hatt fem seriøse forskernavn på referanselista. Likefullt ville det hatt verdi for tusener av sofaloffere med ønske om bedre kropp og helse.
At et overdrevent pulverproteininntak på bekostning av øvrige matvarer er uheldig, er da også de fleste av oss enige i, og overfor folk med lite treningserfaring kan det være vel så greit å si at det er unødvendig, som å be dem begrense bruken (siden annen mat da lett kan bli nedprioritert). Så konsentrerer de seg forhåpentlig om de viktigste sidene av treninga; å trene riktig, spise sunt og sove nok.
Og UaC: Ta deg gjerne en tur til NIH, men la olympiastanga til Slux bli igjen hjemme....Uansett strammer Raastads hvite forskerfrakk nok over bicepsen til å vise at han i det minste har gjort noe riktig i sin egen trening, også med tanke på kosthold. |
| Honnør gitt av : Caepp, 22. mars 2005, 00:28
|
|
|
