Det som folk i denne diskusjonen ser ut til å ha oversett fullstendig er at det faktisk sitter folk rundt omrking i landet her med "rent mel i posen", som like vel har grunn til å frykte resultatene av en tvungen dopingprøve.
Ta f.eks. folk med ADHD. Disse behandles såvidt jeg forstår med amfetaminlignende medikamenter. Hvis disse blir tatt i en dopingkontroll vil de enten bli stemplet som narkomane, eller måtte røpe private detaljer om sin helsesituasjon. Begge disse kan være skadelig for denne personens omdømme, jobbsituasjon osv.
Tilsvarende kan man (om enn noe mer søkt) forestille seg om folk som går på AAS som en eller annen form for medisinsk behandling. Hva dette skulle være aner jeg ikke, men siden flere stoffer på dopinglisten også benyttes til ulike medisinske formål må man anta at det finnes mennesker i landet som lovlig går på disse stoffene som en eller annen slags behandling. Disse vil da enten bli hengt ut som bolere, eller måtte røpe private opplysninger. Igjen, skadelig for omdømme, jobb o.l.
Hvorfor skal ikke slike folk ha rett til samme grad av privatliv som folk som lider av andre sykdommer har? Enn om trenigssentere innførte tvungen HIV test? Ville noen ha reagert da?
Problemet dersom alle som vet de er helt rene bare ukritisk lar seg teste, uten at senteret har noen som helst lovhjemmel for det, blir at alle som ikke lar seg teste automatisk vil bli satt i bås og bli ansett som skyldig til det motsatte er bevist. For at folk som har gode grunner til å ikke ville testes, uten at motivet er å skjule "juks", skal kunne ha et snev av såkalt "plausible deniability" når de nekter å la seg teste, så er vi faktisk nødt til å ha folk som Lars Helge, som av prinsipp nekter å la seg teste der hvor ingen lovhjemmel foreligger.