Religion må IKKE tolkes bokstavelig. Kildene vi har til de ulike trosretningene fungerer som et trosgrunnlag, og er ikke noe som skal leses bokstavelig.
Hvor får du dette imperativet fra? Hvilken religiøs tekst formaner sine lesere om ikke å legge for stor vekt på dens skriftlige innhold? At f. eks. Bibelen ikke skulle være ment slik den er skrevet, er intet mindre enn en ufattelig dårlig underbygget påstand fra din side.
Uansett hva en tror på har de fleste religionene noe til felles, nemlig en etikk og moral som er menneskevennlig! Det er lett å fokusere på det negative som religion fører med seg, men husk at det er menneskets tolkning og praksis som er kilden til urett som begås.
Menneskevennlig? Er det derfor dagens religioner eksplisitt demoniserer de for mennesket naturligste ting, som sex, onani, ja, nær sagt enhver ufarlig verdslig glede?
Det er også fort gjort å glemme alt det bra som religionen fører med seg, som for eksempel å gi mening til liv for mennesker som føler de mangler "sjelelig dybde", eller være en utvei av et destruktivt og negativt tankemønster.
... og Hitler skaffet Tyskland gode motorveier. Folk finner mening i mange forskjellige tidsfordriv og hjertesaker. En trenger ikke akseptere irrasjonelle dogmer for å bekjempe nihilisme.
Spørsmål som "hvis det finnes en Gud, hvorfor finnes ondskap" og "om Gud er allmektig, kan han skape en stein som han selv ikke klarer å løfte" er totalt meningsløse spørsmål fordi en ved å stille de beveger seg bort fra det som religion handler om.
Igjen en dårlig underbygget påstand fra mannen som øyensynlig sitter med fasitsvarene på hva religion er og ikke er!
Siste poeng jeg ønsker å fremme her er, at den troende har alltid rett! En kan ikke diskutere tro med et annet menneske, siden tro er noe dypt personlig forankret, og en ideologi en følger.. Ikke noe konkret og håndfast som kan falsifiseres eller verifiseres. Tro handler om en indre følelse og en velger selv i hvilken grad en ønsker å praktisere troen. Det å tro på noe høyere enn seg selv trenger slettes ikke være galskap eller "feil". Om en skal følge den tråden så setter en automatisk seg selv over andre, ved å si "jeg tror ikke, dermed er de som tror avvikende". Det som er "normalt" er noe som i bunn og grunn er menneskeskapt og dermed også foranderlig.
Jeg tror at det du sier her er svada. Har jeg rett da?
Tro og praksis er to forskjellige ting som må holdes adskilt. Når mennesker bruker tro for å validere handlinger som er "onde" eller menneskerettighetsstridende oppstår det problemer, og religionen har lett for å få skylda fremfor menneskenes tolkning. Islam er en religion som ofte blir fremhevet som et onde i media. Det bildet vi får av muslimer er ofte plantet av ekstremister, og dermed også ganske skeivt! Det ville vært som at vi brukte ku klux klan som ambassadører for kristendommen, siden de er en kristen organisasjon..
Du mener at troende alltid har rett, men at det å agere på bakgrunn av tro, er feil? Hva hvis man tror at en handling er Guds vilje? Hvis troende alltid har rett, er handlinger basert på tro alltid riktige.
Dette ble et langt og kanskjel litt rotete innlegg, men siden jeg har en bachelorgrad i religionsvitenskap så blir det mye jeg ønsker å si om denne saken. Og for de som lurer: selv er jeg ikke-troende uten at det trengs å defineres noe utover det..
Det er skremmende hva slags kvasilogikk det tydeligvis undervises i på bachelornivå i religionsvitenskap ved NTNU. Du kunne nok gjerne ha supplert med noen studiepoeng i filosofi.
