Styrken til de store idretter er uansett at de rekruterer mye folk. Det igjen generer flere talenter, massene generer penger, oppmerksomhet og annet som er med på å ta den sporten videre i form av mer ressurser til konkurranser, reiser osv.
Jeg er helt enig i dette, og det begrunnet jeg også i diskusjonen som JEG startet på NVF-sida. Grunnen til at jeg tok det opp på NVF-sida, og at jeg ikke ville bringe det frem her, er av den enkle grund at det er en intern sak som er ønskelig å få bukt med på norsk vektløftings vegne. Det å bringe saken fram her i den fulle offentlighet fører med seg veldig mange negative tanker og rykter, og vil gi et generlt dårlig syn/oppfatning av norsk vektløfting. Dersom dette problemet/kulturen hadde vært generelt rundt om i landet, så hadde det vært greit å ta det opp her, men så lenge problemet er enestående, så er det fullt mulig å få hamlet opp med det internt, og det fortjener aldri den negative omtalen/synet som kan bli skapt gjennom å bringe det fram for offentligheten.
Saken omhandlet en god venn (godt over 20 år) av meg som var nyskjerrig og ivrig på å prøve vektløfting. Ettersom denne personen måtte flytte til Stavanger pga. jobb, så anbefalte jeg han å stikke innom SVK, der ble han tatt imot med et inntrykk som ga gjennklang i at han ikke var ønsket i klubben pga. alder.
Ettersom jeg i forkant skrøt mye av det fantastisk gode miljøet vi har i norsk vektløfting (og det står jeg 100% fast på at vi generelt har), så såret det meg dypt at dette ikke skulle stemme allikevell, og at det muligens var den spesielle kulturen/holdningen/strategien i en enkelt klubb som skulle ødelegge.
Med dette skrev jeg et sterkt kritikk-fyllt innlegg på NVF-sida.
Poenget med mitt innlegg på NVF-sida, var å få en reaksjon fra sentrale folk i NVF, inkludert klubben/personen(e) det gjaldt (det skal bemerkes at jeg ikke rettet min kritikk mot noen direkte personer). Dette fikk jeg også, men det var ingen sakelig mot-argumentasjon, heller mer et avfeiende og adrenalinfylt tilbakemelding som på ingen måte forsvarte seg mot min kritikk.
Ettersom også mr. Benkpress hadde dårlige erferinger med klubben/vedkomende, så hoppet han også inn i diskusjonen og bygget opp om at mine argumenter skulle være et faktum. Dette setter jeg stor pris på, ettersom en enkelt person alene sjeldent vil bli hensyntatt i sine påstander, og fordi jeg ønsker å få bukt med det problemet som ikke hører hjemme i norsk vektløfting, en idrett jeg ønsker mer enn alt å få opp på rang-stigen i norsk idrett hva gjelder popularitet og bredde.
Mitt ønske har aldri vært å ta rotta på de/den personen(e) som har tatt i bruk denne strategien/kulturen, kun å få en reaksjon da dette setter tanker i system.
I praksis kan man si at 99% av gangene noen får kritikk, så blir kritikken aldri akseptert. Sånn er vi mennesker skapt, og et slikt moment må vi også leve med. I noen tilfeller så er det også mer lønnsomt for vedkomende å ikke akseptere en feil, da dette kan føre til enn større reaksjon enn reaksjonen ved benektelse, og dette har noe med menneskets naturlige/instinktive strategiske valg for å overleve å gjøre.
I motsetning til offentlig-muntlig aksept, så er indirekte aksept et mye vanligere resultat av kritikk. Dvs. at vedkommende vil etterfølge kritikken i etterkant, som en blanding av den naturlige strategiske valg-mekanismen for å tilpasse seg omgivelsene, og for å slippe unna med å tilsidesette den innebygde egosentriske moralloven populært kalt aksept. - Det var dette resultatet jeg ønsket meg og som jeg tørr påstå er blandt de mer rasjonelle resultatene å ønske seg.
Dette var en kort beskrivelse av menneskers handlemåte i praksis.
Når det gjelder vedkomende som på NVF-sida har forsvart SVK, så vil jeg si at denne personen har vært en veldig god resurssperson for norsk vektløfting opp igjennom tiden. Han er også meget hyggelig, hjelpsom, flink og dyktig, og jeg har ingen ting vondt å si om denne personen i privat sammenheng. Ønsker heller på ingen måte å gå ta rotta på enkeltpersoner. Ønsker kun forandringer. Krig og hat fører ingen ting konstruktivt med seg allikevell, og eneste fortrinnet vi mennesker historisk sett har, er evnen til å forandre og tilpasse oss i forhold til omgivelsene. Det er dette vi må ta hensyn til når vi skal handle...
Mvh
P@L
