Familiebegivenheter brakte meg ut av kondisrutinene og nå er det snart to uker siden jeg fikk gjordt noe særlig på den fronten. Jeg har lest ei bok om viljestyrke, det er noe jeg har lite av. Holder på å lese "the power of habit", den suplementerer viljestyrkeboka bra. Generelt sett opplever jeg å ha liten evne til å gjøre forandringer, det tar lang tid og jeg får lite til om gangen. Det gjør prioriteringer viktig.
Har fått bladd litt mer i bøker jeg har liggende og tenkt, og kommet fram til at jeg bør tilstrebe å gjøre yoga og pilates hver dag, resten av livet. Jeg har "the complete book of pilates for men" og Acem si yogabok, og jeg har hatt de lenge. Det jeg opplever når jeg går inn i korrektivverdenen er at jeg blir forvirra og har vanskelig for å finne ut hva jeg faktisk skal gjøre. Det samme når det gjelder tøying.
Yoga- og pilatesbøkene jeg har kommer med programmer med progresjonsopplegg som starter med øvelser som helt fint er innen rekkevidde der jeg er nå, og som fortsetter helt ut til det særdeles krevende. Disse programmene representerer helt sikkert ikke den optimale bana jeg kan ta med kroppen min og metodene er sikkert noe utdaterte - men programmene er der, de kan lett gjøres til daglig rutine, de er skånsomme med liten skaderisiko, og det er veldig liten tvil om at de kommer til å gi resultater over tid.
Jeg sammenligner dette med de vanlige prosentprogrammene for baseløft - gradvis mer avanserte 5x5-varianter inn i 531. Utdatert, suboptimalt, ikke individuelt tilpassa - men det virker, og er lett å ta tak i og gjennomføre.
I lys av alle anstrengelser jeg har for å få fiksa på kroppen tenker jeg at de 7200 kronene den lokale Egosque-mannen visstnok tar for full fiks nå for veldig mange vil være eksepsjonelt billig.