Stikk en tur til Nord-Korea så får du se en ikke-demokratisk tilnærming til individuell frihet.
Demokrati er et kompromiss for at en haug med mennesker skal greie å leve sammen. Hvis én synes det er en glimrende idé å smøre seg inn med hundebæsj, så skaper det en viss friksjon i sameksistensen med andre mennesker. Derfor blir det en balanse mellom individets frihet og restriksjoner. Med hasardspill så har det tradisjonelt vært et problem at mange spiller seg fra gård og grunn, små personlige tragedier som gir et mindre velfungerende samfunn og en del individer i samfunnet som lider. Derfor har man forbudt dette. Men, i likhet med alkohol, så ser man at det er et visst behov som må tilfredsstilles, så derfor er hasardspill blitt tillatt under en veldig restriktiv form (les: norsk tipping), og denne formen fungerer for de fleste. Det skal godt gjøres å spille seg fra gård og grunn med skrapelodd.
Det er fordi pokersaken er fremmet av en liten gruppe avvikere.
Jeg er for demokrati, men som alle andre styresett, er den ikke perfekt. Så jeg er enig med deg i det du skriver om demokrati. Men hundebesj er ikke poker.
Både høyre og frp har utfordret regjeringen i pokerspørsmålet.
Mange som spiller seg fra gård og grunn sier du, har du tall på dette fra Norge angående poker? Neppe.
Av 814 samtaler til Hjelpelinjen for Spillavhengige i 2009 ble Norsk Tipping sine spill nevnt som "problematiske" 419 ganger, mens poker ble nevnt 249 ganger. (Det finnes 250-300.000 aktive pokerspillere i Norge).
Hvis du virkelig tror at det er skjebner bak pokeren som gjør pokeren ulovlig, så er du i bestefall naiv. Det ligger uten tvil økonomiske motiver bak fra Norsk-Tipping og co. Konkurranse, nei det vil vi ikke ha!
Pokeren er fremmet av en liten gruppe avvikere? Er alle som mener en lovbestemmelse er feil, avvikere? Eller er det antallet du sikter til, antatt 250-300.000 aktive. Da er det ganske så mange grupperinger vi kan kalle avvikere, sannsynligvis kan da hele befolkningen kalles avvikere pga en eller annen interresse!