Da var det altså på tide å gjøre comeback på plattingen.
Oppkjøringen gikk stort sett bra med kun ett par setbacks i form av litt knesmerter samt potensiell strekk i magen som begrenset siste tung mark økt litt, disse problemene forsvant under hvileuka så jeg følte jeg stilte bra lada og klar for perser.
Natta før stevne gikk dårlig, lånte huset til en kammerat som var på nattevakt. Han hadde en hund og denne var ikke helt stabil mtp at den holdt meg våken hele natta med bjeffing og løping, hadde ikke ørepropper og den lagde ett utrolig spetakkel. Sovna ikke før utrolige 5:30, alarmen gikk av 6:45 og jeg følte meg som søppel når jeg sto opp.
Tenkte at så lite søvn må da ha negativ effekt på styrken når det skal makses og sleit godt psykisk i det jeg møtte opp. Hadde jo tross alt trent 6 dager i uka under oppkjøringen og var rimelig sulten på å få persa i alle 3.
Starta oppvarmingen i bøy og det gikk dårlig, følte meg svak men det gjør jeg alltid når jeg varmer opp på stevne.
Skulle ha 210 kg som åpningsløft og nå gikk virkelig alt galt, kom litt sent og fant ut at jeg måtte knyte skoene bedre samt stramme beltet mer, ble tidspress. Når jeg kom på plattingen merket jeg at stanga var for høyt oppe. Istedet for å be om å få den senket løfta jeg den av, dette førte til at walkouten ble noe ustabil. Løftet gikk ok og jeg hadde i det minste entra stevnet. Opprinnelig skulle jeg gå på 230 i andre men pga alle omstendighetene ble det til at jeg senka til 227.5. Dette løftet ble ganske tungt og jeg ble regelrett redd for å bomme på veien opp da det kjentes tyngre enn jeg hadde antatt det ville. Fikk iallefall spikra dybden rimelig overbevisende og kom meg opp igjen til ett godkjent løft.
Løftet kjentes såpass tungt at jeg besluttet å ikke gå på ett tredjeløft.
I benk åpna jeg på 160, noe som gikk greit. Gikk for pers i andre med 172.5, det gikk opp men var tungt, faktisk så tungt at jeg var overbevist om at det ikke var mer igjen. Når jeg nå ser filmen igjen så mistenker jeg at det muligens kunne vært 2.5 kg mer å hente her, men det får så være.
Nå var det duket for mark. Var mark som var hovedmotivasjonen min i dette stevnet, har nemmelig siden 2010 prøvd å slå den dopingtestede nasjonale mark rekorden i APF for 110 kilos klassen. Denne rekorden har heletiden vært 5-10 kg over hva jeg har klart på stevne, men nå var den altså innenfor rekkevidde da den sto på 287.5, som betydde at jeg måtte løfte 290 for å slå den.
Har man litt innsikt i Amerikansk styrkeløft så skjønner jo man at "Nasjonal Rekord" høres bedre ut enn det egentlig er pga at det er mange føderasjoner, klasser osv, som innebærer at det blir mange rekorder som igjen gir ordet "rekord" grei inflasjon. Dog var denne rekorden en jeg virkelig var sugen på å ta. Avslutta oppvarmingen med 225 kg før jeg gikk for en opener på 265 kg, denne gikk greit opp. Jeg fikk dog en advarsel fordi jeg slapp stanga litt vel hardt i bakken.
Kunne ha gått for 287.5 i andre for så å gå på rekorden i tredje men bestemte jeg for å gå all in og medlte 290 i andre.
Var helt utrolig gira på å ta denne, rekorden har den siste tiden(på tross av rekordinflasjonen) vært en meget stor motivator for meg, og 290 i mark har vært en vekt jeg har tenkt på lenge, derfor virker det plutselig litt uvirkelig når tiden for å løfte faktisk har kommet, og man står på plattingen med 290 foran seg. Sniffa inn godt med luktesalt for å få opp peppen og gikk rett på sak. Tok tak og dro, stanga bevegde seg og jeg kjente veldig bra motstand, viste at jeg måtte få den over knærne for å være sikker.
Løftet kjentes tungt, veldig tungt, følte jeg hadde kontroll på veien opp men viste også at ett lite millisekund med tap av konsentrasjon ville føre til at jeg mista det nødvendige momentumet jeg trengte for å få lockout.
Nådde lockout of fikk nedsignal, slapp den ned så forsiktig som mulig da jeg var rimelig lite lysten på å miste løftet om jeg slapp den for hardt i bakken igjen.
Følelsen var helt ubeskrivelig, hadde tenkt så lenge på dette løftet, samt brukt så mye tid på gymmet kun for å oppnå en 290 mark at jeg ikke en gang vurderte ett tredje løft, tvilte på at kroppen hadde mer igjen, og om den så hadde hatt mer igjen så hadde jeg brukt opp all viljestyrke og hadde rett og slett ikke lyst til å gå for ett tredje forsøk, så det ble med det løftet.
Ett noe merkelig stevne på mange måter, har aldri vært så demotivert og redd for å mislykkes som på dette stevnet, har heller aldri sovet så lite som jeg gjorde før dette stevnet. I tillegg har jeg aldri droppa tredjeforsøket i alle 3 løft før.
På tross av dette ble det det beste stevnet jeg noensinne har gjort, pers i alle 3 og totalt da jeg bel stående med:
Knebøy210 - 227.5
Benk160 - 172.5
Mark265 - 290
6 løft, og 18 hvite lys.
Hva søvnen angår så fikk jeg ikke inntrykket av at det hadde så mye å si, er vel viktigere at man har fått god og nok søvn i ukene før stevnet enn hva som skjer den ene natta før stevnet. Samtidig så kan jeg jo ikke si at jeg vet jeg ikke ville vært sterkere om jeg hadde vært heldig nok til å få lagt inn en solid 9 timer med søvn natta før.
Mark rekorden jeg slo har ikke økt siden for omlag ett år siden, og det var som sagt den som var hovedmålet mitt med dette stevnet. Var derfor noe ironisk at løfteren etter meg, som gikk i samme vektklasse også skulle opp på 290. Mens jeg gikk rundt i salen og tok imot gratulasjoner og var helt i hundre så dro han opp 290, og det gjorde han med kroppsvekt som var 1 kg lettere enn min. Hoved dommeren kom så gående bort til meg og jeg trodde han skulle be meg fylle ut skjema slik at rekorden kunne bli offisiell, istedet fortalte han meg at jeg nettop hadde mistet rekorden pga kroppsvekt forskjellen.
Tok dette selvsagt med ett smil, noe komisk å jakte på en rekord i flere år, slå den, for så å finne ut at man har mista den etter ca 90 sekunder.
Løfteren som slo meg hadde forøvrig en meget merkelig fysikk, han tok 241 kg i bøy, og 290 i ett markløft som var langt lettere enn min 290, faktisk så lett at han gikk på 310 i sitt tredje forsøk, ble bom her men den gikk nesten opp, hvilket betyr god mark styrke. Denne styrken tatt i betraktning så klarte jeg ikke helt å fatte at i benk, så var det såvidt han klarte 136 kg. Den relativt svake benken hans førte om ikke annet til at jeg slo ham totalt på tross av at han var sterkere i både bøy og mark.
Endte altså til slutt opp med 690 totalt. Omlag hva jeg hadde som mål, dog er jeg meget fornøyd med hvor bra stevnet gikk, spesielt tatt i betraktning hvor stressa og demotivert jeg var både før og under stevnet.
700 grensa har jeg fortsatt ikke klart, men det kommer nok snart.
Film:
http://www.youtube.com/watch?v=T1AFBKsWsXg&feature=youtu.be