Her har vi trent litt stabilisering i skuldrene gitt.... Fy faen så rått!
Takk for gode forklaringer Celdriir.
Kickstøt med dyp sitt er noe av det råeste som finnes i min bok, selv om det stortsett bare er lettere løftere som holder på slik (og da hovedsaklig asiater).
Kineserne trener ganske variert basert på de klippene man finner på youtube og hva man har lest seg til på ymse forum. Noe man også kan se på fysikken. Gutta er ikke så voldsomt store, men de har en veldig gjennomtrent fysikk med med både pecs, biceps og lats.
Litt av en idrett! Teknikkene synes å være like mange som utøverne, omtrent.
De gamle bildene var forsåvidt preget av noen vanvittige splitter der det nesten ser ut som folk er på vei opp fra spagaten
Løfter de i dag mer ved å kutte ut splitt i rykk og vending mener du?
Olymisk press var forresten en vanvittig matchoøvelse
Hva er tidligere WR her? Blir vel som et helt vanlig stående militærpress..(?)
Mangfoldet i teknikker er absolutt en av tingene som gjør idretten så spennende synes jeg.
På disse bildene benytter utøverne seg av en dyp splitt, og den i seg selv krever nok litt øving for å mestre. En grunnere splitt klarer derimot de fleste.
Dyp splitt kombinert med dårlige sko gjorde at ulykkene før i tiden mildt sagt kunne være litt kjipe.
Etter at det ble vanlig å "squatte" gikk vektene opp. Man kommer seg dypere og fortere under stanga, men det er lettere å reise seg fra en dyp frontbøy enn det er fra en dyp frontutfall vil jeg mene (uten å ha noe belegg annen enn sunn fornuft). For hobby-utøvere er derimot splittalternativene fine.
Olympisk press
var machoøvelsen før i tiden, og var mer populær enn benkpress (det å ligge på en benk og presse er en relativt ny "oppfinnelse"). Opprinnelig var øvelsen superstrikt. Hele kroppen skulle være i ro og man måtte faktisk løfte stanga rundt ansiktet sitt. Etterhvert fikk man lov å lene hodet bak slik at stanga kunne passere hodet.
Etter at Sovjetunionen fikk bli medlem av IWF endret reglene seg gradvis. Sovjeterne begynte å ta i bruk noe som heter "the double lay back", som innebærerer at man lener seg bak i starten av bevegelsen og retter seg fort opp igjen. På denne måten får du en liten ekstra skyv fra mage og hofte. Deretter presses vekta opp, samtidig som man lener kroppen bakover fort under stanga (kortere løftevei og eliminerer stickingpoint). Til å begynne med slo dommerne ned på dette, men etterhvert endret de reglene til å godta en "viss tilbakelening". Det hele gjorde øvelsen vanskelig å dømme, og etterhvert forsvant den fra vektløfting.
Verdensrekorden med denne teknikken tilhører Vasily Alexeev og er på 230 kg:
http://www.youtube.com/watch?v=7erVblY7aiU&feature=relatedMen Alexeev bøyer knærne sine og bryter derfor reglene. Dette ble godkjent den gang. Ikke lett for dommerne å vite at folk sitter 30+ år senere på youtube og pirker.
Serge Redding løftet etter reglene og fikk opp 228 kg. Dette var verdensrekorden i noen få minutter før Alexeev tok sitt løft på 230 kg:
http://www.youtube.com/watch?v=3nJrYPVJ88MDu ser her "the double lay back". Sammenlikne med klippet av Doug Hepburn.
