Hvordan går det med hagenisseutstillingene? Er den sporten lagt helt på hylla? Eller anser du den risikosporten som for farlig til å drives i mange år?
Har tatt ett friår for å gi de andre utøverne en sjanse. Risikoen i sporten har sunket noe faktisk, dødeligheten for førstegangsutstillere er nå nede i kun 80% Helt frem til -78 var den oppe i 120% ( alle førstegangsutstillere ble, tradisjonen tro, alltid henrettet for å hindre konkurranse og at sporten "tok av" som man sa. I tillegg ble også enkelte familiemedlemmer som ikke stilte ut, men som hadde vist noe over middels interesse, tatt av dage ) Derretter kom da reform 94 som vi husker hvor det ble sagt at de 3 beste i hver pulje slapp unna med kun en arm amputasjon noe som på mange måter gjorde sporten til hva den er idag.
Senere har også H.O.M.O. ( HAGENISSENES OMFATTENDE MODER ORGANISASJON ) lagt ned ett par tiltak som bidrar til økt sikkerhet, som f.eks. maks størrelse på nissene på inntil 4 meters høyde, eller maks 300 kg kroppsvekt ( målt uten skjegg ) Grunnen til dette var at man hadde sett tendensen til at de nissene som var abnormt store som følger av veksthormon bruk, AS og radiasjonsstrålinger var mer aggressive og mer tilbøyelige til å utøve vold enten mot egen utstiller eller mot dommere, publikum og også andre utstillere.
Nå lever jo disse nissene under ett voldsomt press. Hele året går de på beite og blir trykket fulle av dop og bol, så blir de sendt avgårde til utstilling kanskje en gang i året og må stå helt stille i hagen mens dommere og publikum vurderer utstillerens hageplen. Dette kan ta timer og er veldig slitsomt. Når man da får høre at man ikke har vært bra nok ender det ofte i drap.
Håper jeg besvarte spørsmålet ditt.
