 Visning av honnørposter for Bamse Bjørn
|
|
Sider: 12 ... 7
|
|
3
|
Generelt / Loggbok Online / Sv: Bamse Bjørn is back!!
|
23. mai 2012, 01:06
|
Bedre sent enn aldri, men altså 5,5 år etter forrige innlegg så kommer endelig et nytt! 
Hva jeg har gjort på siden sist kan stort sett oppsummeres til følgende
Jobbe, jobbe, jobbe, trene litt, sove litt, jobbe, jobbe, jobbe, trene litt, sove litt osv. Putt inn litt for dårlig mat til tider inn i mellom der også så stemmer det sånn ca.
Siste konkurranse jeg deltok i var benk nm 2008 (som gikk drit siden jeg ble slått av ivrig pingle). Siden da har jeg blitt enda mer pinglete. Har ikke tatt en eneste knebøy siden vinteren 2008 til vinteren 2012  Ellers så har jeg bedrevet en del jogging og holdt overkroppsstyrken noenlunde ved like.
MEN nå har omsider motivasjonen kommet tilbake til å trene skikkelig igjen og til og med loggføre litt slik at jeg legger litt press på meg selv til å følge opp 
Status per i dag er som følger:
Kroppsvekt 87,5 kg (ned 23 kg siden 2006). De siste 10 kiloene har jeg gått ned siden i vinter, og de siste 6 kiloene har jeg gått ned siste 6 ukene. Målet fremover er å få av seg enda mer fett og nå en fettprosent under 10 %. Deretter begynne å pakke på seg muskler og styrke igjen. Dette gjør jeg for min egen del - for øyeblikket er det slutt på konkurranser og de tyngste vektene. Trener nå for å holde meg i generelt god form både styrkemessig, kondisjonsmessig. Unødvendig å si at styrken er gått i kjelleren på grunn av heftig vektnedgang.
Dagens trening:
Knebøy med stopp: 10*90, 10*95, 8*100
Benkpress: 5*5*90 (eksplosivt)
Benkpress omvendt grep: 8*90, 2*8*95
Markløft på kloss: 4*130, 4*140, 4*150, 4*160, 4*170
Enfots beinpress: 4*8 reps (sliter med litt usymmetri venstre vs høyre lår)
Trener styrke ca 3-4 ganger i uken nå. En time hver økt. Vanskelig å trene så mye mer på heftig kaloriunderskudd.
|
| Honnør gitt av : Down and coming, 23. mai 2012, 11:11
|
|
|
4
|
Generelt / Ã…pent forum / SV: VALGET
|
05. september 2005, 15:32
|
Private kan tjene mer penger, men man kan ikke regne alt i kroner og øre. En privat bedrift er på markedet kun for å tjene penger, mens en offentlig er på markedet for å dekke et behov!
Det er veldig naivt å tru at ikkje alt dreier seg om kroner og øre i det offentlige også. Alt i valgkampen dreier seg om kroner og øre. Kvifor skulle ikkje det private vere i stand til å levere like bra tilbud som det offentlige? Gjer en sjukepleier i det private en dårligere jobb enn i det offentlige? Det private næringslivet stiller langt tøffere krav til sine ansatte enn det offentlige.
Det høyre vil gå inn for er stort sett delvis privatisering og det innebærer at folket får akkurat det samme tilbudet og at tjenesten er betalt av det offentlig berre at pengene skytes inn i en privat institusjon istedenfor i en offentlig. Det private næringsliv har større kompetanse i å forvalte penger enn det offentlige.
Her er et lite utdrag i aftenposten om en studie som studerer kvalitet og service på gamleheimane i både privat og offentlig sektor. Den private sektoren kom best ut.
http://www.aftenposten.no/helse/article1108484.ece
Eg jobber sjølv på en offentlig sjukeheim og eg kan love deg at absolutt ALT dreier seg om penger der og. Tilbudet til beboerne der blir stadig dårlige pågrunn av ekstrem nedbemanning. Sjukefraværet der har blitt skyhøgt (rundt 20%) pga stadig høgere arbeidspress og dårlig arbeidsmiljø. Noke som igjen fører til økte utgifter som igjen fører til økt nedbemanning for å spare penger. Ledelsen er ikkje i stand til å sjå problema eller løyse den fordi den ikkje har kontakt med arbeiderne der og lever i sin egne avlukkede verden der alt dreier seg om å spare penger pga økte utgifter istedenfor å prøve å finne ut kvifor utgiftene øker (som fks økt sjukefravær). Mange andre offentlige institusjoner opplever akkurat det samme.
Private bedrifter er normalt flinkere til å holde gode dialoger med sine arbeidere og drive bedrifta meir langsiktig. Årsaken til at private aktører er meir langsiktige er fordi dei er ute etter langsiktig profitt og da er det viktig at bedrifta drives fornuftig også reint langsiktig. Da vil slike situasjoner som eg beskriver i mindre grad oppstå.
Det hadde gått ut på ett for meg om eg hadde en privat eller offentlig arbeidsgiver. Det viktigste er at en har kompetent og langsiktig ledelse. Men privat sektor generelt trekker til seg meir kompetente ledere. |
| Honnør gitt av : Ryū, 18. desember 2011, 02:00
|
|
|
5
|
Trening / Styrkeløft / Sticky: Om vektløfting, styrkeløft og strongman
|
07. januar 2004, 00:16
|
Her følger en liten oversikt av de tre idrettene for de som ikke vet hva de innbærer eller bare er nysgjerrig på å vite mer.
Et fellestrekk for disse tre idrettene er at de alle krever stor kraftutvikling. I vektløfting og styrkeløft er det utviklingen av èn repetisjonsmaks styrken som gjelder. I strongman er kravene til styrke og utholdenhet annerledes. Det kreves stor styrke men også utholdenhet..
Vektløfting:
Vektløfting er en over 100 år gammel sport. Den eneste av disse tre som har status som olympisk gren. To øvelser inngår i sporten. Rykk (Snatch) og støt (Clean & Jerk). Kort fortalt innebærer disse to øvelsene å løfte stanga som ligger foran deg over hodet.
Rykk:
Grip stangen som ligger foran deg på bakken med utstrakte armer (bredt grep). Beina skal være omtrent i skulderbredde. Dra stangen i kontrollert bevegelse opp til knærne. Omtrent ved passering knærne skal akselrasjonen på stangen økes dramatisk ved at en retter ut lår og rygg samtidig. Hendene skal være rette og avslappet helt til skuldrene er heist opp av farten og du står på tåtuppene. Deretter setter en seg raskt ned. Farten skal være nok til å få stanga over hodet i kombinasjon med at en setter seg ned. Deretter er det å bare å rette seg opp igjen.
Støt:
Fotstilling omtrent som i klassisk markløft. Det vil si at føttene er omtrent 20 cm fra hverandre. Samme prosedyre som i starten av rykk, forskjellen er at grepet er så mye smalere at stanga lander på skuldrene i stedet. Slik at hendene etter vendingen ligger akkurat utenfor skulderbladet. I overstøtet bøyer man knærne noe før man akselerer opp igjen i maks fart her skal stanga ha forlatt skuldrene og beina "være i lufta" på vei mot splitten før hendene hjelper til. Det eneste de skal gjøre er å bevare farten.
De viktigste muskelgruppene i vektløfting er framside lår, korsrygg, magemusklene, sete, hofter, mage, trapezius, triceps og hamstrings.
Gjennomføringen av rykk og støt er teknisk mye vanskeligere enn øvelsene i styrkeløft og strongman. Vektløftere trener derfor mye teknikk med lette vekter. De trener mye og lett. For å bli god i vektløfting kreves det ekstrem eksplosivitet, hurtighet og smidighet ved siden av styrke. Generelt trener vektløftere med få repetisjoner og mange sett. Hvorav en stor del av treningen går til å trene teknikk og eksplosivitet. Å trene samme muskelgruppe mange ganger i uken er heller normalen i denne sporten.
Styrkeløft:
Styrkeløft er den yngste av disse tre idrettene. I styrkeløft inngår de tre øvelsene knebøy, benkpress og markløft. I styrkeløft brukes det utstyr som hjelper utøveren til å løfte mer. Utstyr som blir brukt er knebøy drakter, benkpress skjorter, markløft drakter, knebind, sko og handleddsstøtter. Trange drakter og knebind er utstyr som kan gi løfteren mange kg ekstra. Særlig i knebøy er det mange kg å hente på å lære seg å bruke utstyret og å bruke det riktige utstyret.
Alt utstyret er også en del av årsaken til at det i styrkeløft har kommet til flere forbund i USA. Ulike forbund tillater forskjellig utstyr, forskjellige regler og rutiner rundt doping og ikke minst forskjellige regler når det gjelder utførelsen av øvelsene. Men internasjonalt er det IPF (International Powerlifting Federation) som gjelder. I IPF er det standardisering av utstyret og internasjonale bestemmelser for utførelsen av øvelsene og ikke minst strenge dopingregler og en økning i dopingkontroller.
I styrkeløft konkurrerer en i 11 ulike vektklasser for menn og 10 vektklasser for kvinner.
For rekorder i IPF sjekk denne linken: http://www.powerlifting-ipf.com
Knebøy:
Stangen løftes av stativet i stående stilling og hviler på skuldrene/øvre rygg kun støttet opp av hendene. Deretter skal løfteren bøye seg ned i sitteposisjon med en dybde hvor framsida av låret er under 90 grader for så å reise seg opp igjen til stående stilling.
Benkpress:
Stangen løftes av stativet med hendene i liggende stilling på en benk. Stangen senkes til brystet. Før stangen presses opp igjen skal det være en markert stopp i bunnposisjon på brystet.
Markløft:
Grip stangen som ligger på golvet. Dra så stangen opp ved å bruke bein og rygg. Løftet er fullført når beina er rette og armene henger rett ned. Det er ikke lov å hvile stangen på låret.
For mer detaljert beskrivelse av konkurranseregler og utførelse av øvelsene se her:
http://www.treningsforum.no/index.php?board=20;action=display;threadid=5474
For å bli god i styrkeløft kreves det ekstrem styrke og god teknikk. Styrkeløft er teknisk sett lettere enn vektløfting. Men også her er teknikktrening viktig.
I styrkeløft får en trent bortimot alle de viktigste musklene i kroppen.
Styrkeløftere trener med få repetisjoner på de tunge øvelsene. En ligger gjerne på 1-6 repetisjoner og alt fra 3-14 sett og enda mer/mindre. Antall sett varierer med intensiteten (begrep for hvor tungt/lett en trener). De fleste norske utøverne trener knebøy minst 2-3 ganger i uka, benkpress 3 ganger i uka og markløft 2-3 ganger i uka. På de forskjellige dagene trenes det forskjellige varianter av de tre øvelsene og med ulik intensitet mellom treningene. Styrkeløftere trener ikke så mye lett og eksplosivt som vektløfterne men også de trener dette innimellom.
Strongman:
Den mest showpregede sporten blant disse tre idrettene. I strongman inngår det mange øvelser. En konkurranse varer typisk over et par dager. Blant øvelsene kan nevnes stokkpress, markløft, knebøy, koffertbæring, conans wheel, atlas steiner, yoke race, dekkrulling og mange flere øvelser.
Alle de ulike øvelsene i strongman gjør at en får trent/brukt absolutt alle viktige muskler i kroppen. De fleste som konkurrerer i strongman internasjonalt er relativt høge (180 cm+). Dette fordi mange av øvelsene favoriserer høge folk.
Strongman krever mer av utøveren rent kondisjonsmessig enn styrkeløft og vektløfting. For å bli god i strongman er det allsidig styrke som gjelder pluss litt kondisjon. Strongman er mindre spesialisert enn vektløfting og styrkeløft. Mange øvelser gjør det umulig for de som konkurrerer i strongman til å finpusse teknikk like mye som i vektløfting og styrkeløft. Men også her er god teknikk viktig for å forebygge mot skader.
For mer informasjon om strongman sjekk denne linken:
http://www.ifsastrongestman.com/
For å bli god i strongman kreves det mye trening. Strongman utøverne trener mye og tungt basisøvelsene knebøy, benkpress, militærpress og markløft pluss andre viktige øvelser. I tillegg legger de inn dager hvor de trener konkurranseøvelsene.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------
Om det skulle være direkte feil eller mangler vær så snill å sende meg en PM om det.
|
| Honnør gitt av : Iver P. Berge, 29. desember 2010, 00:04
|
|
|
6
|
Trening / Styrkeløft / Sticky: Om vektløfting, styrkeløft og strongman
|
07. januar 2004, 00:16
|
Her følger en liten oversikt av de tre idrettene for de som ikke vet hva de innbærer eller bare er nysgjerrig på å vite mer.
Et fellestrekk for disse tre idrettene er at de alle krever stor kraftutvikling. I vektløfting og styrkeløft er det utviklingen av èn repetisjonsmaks styrken som gjelder. I strongman er kravene til styrke og utholdenhet annerledes. Det kreves stor styrke men også utholdenhet..
Vektløfting:
Vektløfting er en over 100 år gammel sport. Den eneste av disse tre som har status som olympisk gren. To øvelser inngår i sporten. Rykk (Snatch) og støt (Clean & Jerk). Kort fortalt innebærer disse to øvelsene å løfte stanga som ligger foran deg over hodet.
Rykk:
Grip stangen som ligger foran deg på bakken med utstrakte armer (bredt grep). Beina skal være omtrent i skulderbredde. Dra stangen i kontrollert bevegelse opp til knærne. Omtrent ved passering knærne skal akselrasjonen på stangen økes dramatisk ved at en retter ut lår og rygg samtidig. Hendene skal være rette og avslappet helt til skuldrene er heist opp av farten og du står på tåtuppene. Deretter setter en seg raskt ned. Farten skal være nok til å få stanga over hodet i kombinasjon med at en setter seg ned. Deretter er det å bare å rette seg opp igjen.
Støt:
Fotstilling omtrent som i klassisk markløft. Det vil si at føttene er omtrent 20 cm fra hverandre. Samme prosedyre som i starten av rykk, forskjellen er at grepet er så mye smalere at stanga lander på skuldrene i stedet. Slik at hendene etter vendingen ligger akkurat utenfor skulderbladet. I overstøtet bøyer man knærne noe før man akselerer opp igjen i maks fart her skal stanga ha forlatt skuldrene og beina "være i lufta" på vei mot splitten før hendene hjelper til. Det eneste de skal gjøre er å bevare farten.
De viktigste muskelgruppene i vektløfting er framside lår, korsrygg, magemusklene, sete, hofter, mage, trapezius, triceps og hamstrings.
Gjennomføringen av rykk og støt er teknisk mye vanskeligere enn øvelsene i styrkeløft og strongman. Vektløftere trener derfor mye teknikk med lette vekter. De trener mye og lett. For å bli god i vektløfting kreves det ekstrem eksplosivitet, hurtighet og smidighet ved siden av styrke. Generelt trener vektløftere med få repetisjoner og mange sett. Hvorav en stor del av treningen går til å trene teknikk og eksplosivitet. Å trene samme muskelgruppe mange ganger i uken er heller normalen i denne sporten.
Styrkeløft:
Styrkeløft er den yngste av disse tre idrettene. I styrkeløft inngår de tre øvelsene knebøy, benkpress og markløft. I styrkeløft brukes det utstyr som hjelper utøveren til å løfte mer. Utstyr som blir brukt er knebøy drakter, benkpress skjorter, markløft drakter, knebind, sko og handleddsstøtter. Trange drakter og knebind er utstyr som kan gi løfteren mange kg ekstra. Særlig i knebøy er det mange kg å hente på å lære seg å bruke utstyret og å bruke det riktige utstyret.
Alt utstyret er også en del av årsaken til at det i styrkeløft har kommet til flere forbund i USA. Ulike forbund tillater forskjellig utstyr, forskjellige regler og rutiner rundt doping og ikke minst forskjellige regler når det gjelder utførelsen av øvelsene. Men internasjonalt er det IPF (International Powerlifting Federation) som gjelder. I IPF er det standardisering av utstyret og internasjonale bestemmelser for utførelsen av øvelsene og ikke minst strenge dopingregler og en økning i dopingkontroller.
I styrkeløft konkurrerer en i 11 ulike vektklasser for menn og 10 vektklasser for kvinner.
For rekorder i IPF sjekk denne linken: http://www.powerlifting-ipf.com
Knebøy:
Stangen løftes av stativet i stående stilling og hviler på skuldrene/øvre rygg kun støttet opp av hendene. Deretter skal løfteren bøye seg ned i sitteposisjon med en dybde hvor framsida av låret er under 90 grader for så å reise seg opp igjen til stående stilling.
Benkpress:
Stangen løftes av stativet med hendene i liggende stilling på en benk. Stangen senkes til brystet. Før stangen presses opp igjen skal det være en markert stopp i bunnposisjon på brystet.
Markløft:
Grip stangen som ligger på golvet. Dra så stangen opp ved å bruke bein og rygg. Løftet er fullført når beina er rette og armene henger rett ned. Det er ikke lov å hvile stangen på låret.
For mer detaljert beskrivelse av konkurranseregler og utførelse av øvelsene se her:
http://www.treningsforum.no/index.php?board=20;action=display;threadid=5474
For å bli god i styrkeløft kreves det ekstrem styrke og god teknikk. Styrkeløft er teknisk sett lettere enn vektløfting. Men også her er teknikktrening viktig.
I styrkeløft får en trent bortimot alle de viktigste musklene i kroppen.
Styrkeløftere trener med få repetisjoner på de tunge øvelsene. En ligger gjerne på 1-6 repetisjoner og alt fra 3-14 sett og enda mer/mindre. Antall sett varierer med intensiteten (begrep for hvor tungt/lett en trener). De fleste norske utøverne trener knebøy minst 2-3 ganger i uka, benkpress 3 ganger i uka og markløft 2-3 ganger i uka. På de forskjellige dagene trenes det forskjellige varianter av de tre øvelsene og med ulik intensitet mellom treningene. Styrkeløftere trener ikke så mye lett og eksplosivt som vektløfterne men også de trener dette innimellom.
Strongman:
Den mest showpregede sporten blant disse tre idrettene. I strongman inngår det mange øvelser. En konkurranse varer typisk over et par dager. Blant øvelsene kan nevnes stokkpress, markløft, knebøy, koffertbæring, conans wheel, atlas steiner, yoke race, dekkrulling og mange flere øvelser.
Alle de ulike øvelsene i strongman gjør at en får trent/brukt absolutt alle viktige muskler i kroppen. De fleste som konkurrerer i strongman internasjonalt er relativt høge (180 cm+). Dette fordi mange av øvelsene favoriserer høge folk.
Strongman krever mer av utøveren rent kondisjonsmessig enn styrkeløft og vektløfting. For å bli god i strongman er det allsidig styrke som gjelder pluss litt kondisjon. Strongman er mindre spesialisert enn vektløfting og styrkeløft. Mange øvelser gjør det umulig for de som konkurrerer i strongman til å finpusse teknikk like mye som i vektløfting og styrkeløft. Men også her er god teknikk viktig for å forebygge mot skader.
For mer informasjon om strongman sjekk denne linken:
http://www.ifsastrongestman.com/
For å bli god i strongman kreves det mye trening. Strongman utøverne trener mye og tungt basisøvelsene knebøy, benkpress, militærpress og markløft pluss andre viktige øvelser. I tillegg legger de inn dager hvor de trener konkurranseøvelsene.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------
Om det skulle være direkte feil eller mangler vær så snill å sende meg en PM om det.
|
| Honnør gitt av : *Morten*, 19. oktober 2009, 15:09
|
|
|
7
|
Trening / Styrkeløft / Re:Lei av løgnaktige kroppsbyggarar og andre idiotar
|
29. februar 2004, 21:32
|
Er ikkje akkurat styrkeløftregler eg er så opptatt av. Poenget er vel snarere at om en utfører 1/5 knebøy og skryter av å klare 200 i knebøy så er ikkje dette en knebøy. Det blir det samme som å løfte 1/5 benkpress. Er vel ingen som oppgir 1/5 benkpress som pers i benk?
Har sett folk i gymmet løfte 200 kg i 1/5 knebøy. Eg hadde sikkert klart 400 kg om eg hadde løftet på samme måte. Men ville nå ikkje sei at eg klarte 400 kg i knebøy for det.
Om eg løftet 1/5 av løftet i benkpress der eg trener så ville alle umiddelbart sei at eg juksa, rart ikkje det samme gjelder knebøy. |
| Honnør gitt av : Mr Melk, 29. april 2008, 23:31
|
|
|
9
|
Generelt / Loggbok Online / Sv: Varknebøyer er snart knebøyer!
|
08. mars 2007, 01:17
|
Men nok om det.. Ta en titt på skivepåsetteren til Venstre.. Hva i helvette er det han driver med?? Hvordan skal han få tatt i noe som helst vis det der går galt??
Det er faktisk lov og bruke hue.. Og det gjelder alle parter...
Det gikk helt fint det. De samme skivepåsetterne reddet veldig greit en bom i bøy på 340 kg. Lov å bruke hue før en uttaler seg |
| Honnør gitt av : Bob Paar, 08. mars 2007, 17:33
|
|
|
10
|
Generelt / Loggbok Online / Sv: Varknebøyer er snart knebøyer!
|
08. mars 2007, 01:17
|
Men nok om det.. Ta en titt på skivepåsetteren til Venstre.. Hva i helvette er det han driver med?? Hvordan skal han få tatt i noe som helst vis det der går galt??
Det er faktisk lov og bruke hue.. Og det gjelder alle parter...
Det gikk helt fint det. De samme skivepåsetterne reddet veldig greit en bom i bøy på 340 kg. Lov å bruke hue før en uttaler seg |
| Honnør gitt av : OddbjørnS, 08. mars 2007, 07:53
|
|
|
11
|
Generelt / Diskutèr artikler / SV: BBs benkpressprogram
|
30. juni 2005, 23:26
|
Skulle ihvertfall ha blitt noen solide klubber på kort tid da  Har du (BB) foresten noen formening om benkpressprogrammet dit vil virke i knebøy også. Alstå samme struktur, bytte hjelpeøvelsene med bøyrelaterte øvelser- og selfølgelig bytte benk med bøy. Eller er restutisjonstiden etter bøy med tilsvarende intensitet lengere en for benk. |
| Honnør gitt av : Ola N, 25. januar 2007, 20:47
|
|
|
12
|
Trening / Styrkeløft / Knebøydrakt gies bort
|
15. november 2006, 22:37
|
Gir bort min gamle Inzer Hardcore str 35. Drakta er heilt fin og passer til en person på ca 100-110 kg. Har sydd opp stroppene men sømmen kan sikkert lett fjernes. Drakta er ikke den som har fått mest skryt, men jeg har selv fått ca 60 kg på den.
Eneste krav jeg stiller er at den som får drakten er nybegynner (gjerne ung) og bruker den + at du betaler 50 kr for frakt.
Send meg PM om du er interessert.
BB |
| Honnør gitt av : VargThor, 17. november 2006, 11:30
|
|
|
13
|
Trening / Styrkeløft / Knebøydrakt gies bort
|
15. november 2006, 22:37
|
Gir bort min gamle Inzer Hardcore str 35. Drakta er heilt fin og passer til en person på ca 100-110 kg. Har sydd opp stroppene men sømmen kan sikkert lett fjernes. Drakta er ikke den som har fått mest skryt, men jeg har selv fått ca 60 kg på den.
Eneste krav jeg stiller er at den som får drakten er nybegynner (gjerne ung) og bruker den + at du betaler 50 kr for frakt.
Send meg PM om du er interessert.
BB |
| Honnør gitt av : kissaen, 16. november 2006, 19:46
|
|
|
14
|
Trening / Styrkeløft / Knebøydrakt gies bort
|
15. november 2006, 22:37
|
Gir bort min gamle Inzer Hardcore str 35. Drakta er heilt fin og passer til en person på ca 100-110 kg. Har sydd opp stroppene men sømmen kan sikkert lett fjernes. Drakta er ikke den som har fått mest skryt, men jeg har selv fått ca 60 kg på den.
Eneste krav jeg stiller er at den som får drakten er nybegynner (gjerne ung) og bruker den + at du betaler 50 kr for frakt.
Send meg PM om du er interessert.
BB |
| Honnør gitt av : Advocatus Diaboli, 16. november 2006, 19:27
|
|
|
15
|
Trening / Styrkeløft / Knebøydrakt gies bort
|
15. november 2006, 22:37
|
Gir bort min gamle Inzer Hardcore str 35. Drakta er heilt fin og passer til en person på ca 100-110 kg. Har sydd opp stroppene men sømmen kan sikkert lett fjernes. Drakta er ikke den som har fått mest skryt, men jeg har selv fått ca 60 kg på den.
Eneste krav jeg stiller er at den som får drakten er nybegynner (gjerne ung) og bruker den + at du betaler 50 kr for frakt.
Send meg PM om du er interessert.
BB |
| Honnør gitt av : Eivind1990, 16. november 2006, 18:19
|
|
|
