Problemet til Hanzymann, MB7 og andre fanatikere er at de misforstår begrepet "tro". Å tro er noe ydmykt, man erkjenner per definisjon at man ikke vet, men altså tror. Hvis man i en diskusjon sier at " jeg tror at klokken er tre" så erkjenner man at man ikke vet. Man stiller seg ydmyk til spørsmålet, men man tror at klokken kan være tre. Dersom noen andre kommer opp med beviser som f.eks en klokke som viser at den faktisk er kvart over tre, så erkjenner man at man tok feil. Ved å bruke begrepet "tro" så skal man også bekjenne seg at ting kan være annerledes. Hanzymann og andre fanatikere oppfører seg som om de VET, og da blir det fanatisk og sykt.
Vi som forholder oss til virkeligheten tror også på ting, men vi legger ikke så mye i det. Vi forholder oss til det vi VET, og tro lar vi forbli tro. Jeg tror ikke at Big Bang er starten på alt. Jeg tror at det kanskje er noe mer, ikke nødvendigvis noen bevisst skaperkraft, men noe som er utenfor vår fatteevne foreløpig. Dersom vi erkjenner at menneskets bevissthet per dags dato er begrenset, og forholder oss til forskning og viten, fremfor tro, så vil vi en dag finne den ekte sannheten, fremfor gammeldagse skrønerhistorier skrevet ned av en gjeng steine fyrer for tusenvis av år siden.
Dersom spøkelser finnes, så er jeg helt sikker på at det finnes en totalt rasjonell forklaring på det, men at vi i dag ikke er helt der at vi kan forstå det.
du skriver utenfor din fatteevne, og det stemmer jo også. det er jo akkurat som vi kristne ikke kan forklare alt som har med Gud å gjøre. Utenfor vår fatteevne. og ja, vi er begrenset, ellers hadde vi vært allmektige og kunnet alt og da hadde alt gått skeis. Så leste jeg her på dette emnet om ateister som tror på spøkelser, gjenferd og ånder, men ikke på Gud? hvordan kan dette ha seg?