Det kan til og med tenkes at et heroinvrak er vrak til vanlig og akkurat når han er rusa på heroin så kommer han opp på et nivå som oppleves av andre som normalt. Det vil si at verden har etterhvert blitt snudd opp ned. Han har derimot en erindring om opplevelsen av å være rusa (ikke bare relativt til tilværelsen sånn som den er nå, mellom hver dose) og han har et håp om at han kan finne tilbake til den gamle rusfølelsen ved å ta en enda større dose, kanskje en dose som vil være dødelig.
En gang i tiden så var han fornøyd med å gå fra normal til rusa, nå er han misfornøyd med å gå fra vrak til normal ved å ta store doser med heroin.
Går det an å sammenligne det her med steroidbruk ? Kanskje.
Fra den store omfangsundersøkelsen :
http://www.antidoping.no/sitefiles/1/dokumenter/pdf/omfangsundersokelsen.pdf"57,7 % blant de som har brukt eller bruker dopingmidler skammer seg over kroppen sin, sammenliknet med 41,7 % blant de som ikke bruker dopingmidler. Denne forskjellen er signifikant (P=0,008)."Det er mer vanlig å skamme seg over kroppen sin blant steroidbrukere enn blant ikke-brukere. Til tross for at steroidbrukerene i gjennomsnitt har en mer muskuløs kropp med mindre fett.
Hvorfor det ? Det kan finnes flere grunner. En ny steroidbruker vil ofte oppleve at han legger på seg muskler fort og vil være fornøyd med forandringene. Han trenger ikke bruke mye til å begynne med og bivirkningene blir kanskje ikke så store. En typisk holdning blant steroidbrukere (og en del andre også, men det er en annen sak) er at han alltid føler et behov for å bli "enda større". Og etterhvert så blir det vanskeligere. Det krever mer steroider, mer risiko, mer bivirkninger. Og han blir aldri fornøyd. Han blir svær, men ikke svær nok. Og å bli enda større blir til slutt snakk om å være gærn og det er ikke så lett, selv om en del andre har kjørt det løpet før. Han ser på den enormt muskuløse kroppen sin i speilet og er misfornøyd. Mer misfornøyd enn den tynne eller bleikfeite personen som tenker på å begynne å trene for å forbedre kroppen, uten steroider. Han ser en kropp som er alt for liten og som skulle vært enda større, men en eller annen gang så blir det vanskelig. Det går an, men da må han være like gærn som en annen person som han kjenner til og som han ser opp til fordi han har turt å kjøre det løpet. Han har megareksi. Han kan bli enda større, men kanskje vil han da være like misfornøyd som før. Verden har blitt snudd opp ned.
Selvfølgelig er det ikke sånn med alle. Men det kan gå sånn. Statistikken over tyder på at det ofte er litt sånn.