Hm skjønner. Men å regne ut aktivitetsnivået blir vel grove kalkulasjoner bare, så fremt i fall man ikke er stillesittende hele dagen? Man kan jo fort bomme på f.eks. 500 kalorier. Det tilsvarer nesten et helt måltid for mange og utgjør en ganske stor forskjell.
Ja, satt faktisk med en sånn oppgave i går, og det gikk lekende lett helt frem til jeg skulle regne ut aktivitetsnivå. Personen sa at hun gikk mye rundt på jobben ( sykepleier) , og man bare..hm, jaha. Så nå prøver jeg å finne en generell måte å finne ut av hvor mye man forbrenner pr skritt..hehe. Ideer taes imot med stor takk!
Men som sagt , ja, det blir litt gjetting. Og man må ofte gjennom et par runder med den det gjelder, for å se om kalkuleringene er riktige. Det er jo egentlig det her som er den største utfordringen til ALLE som vil ned i vekt.
Jeg føler at artikkelskribent blir litt for "halleluja" i sine formuleringer, da folk som ikke er utdannet PT eller ernæringsditt eller datt, eller er kroppsbyggere, styrkeløftere etc , rett og slett ikke lever på samme planet. Du kan ikke si til en pasient at , nei, bare spis du, men sørg for at det blir proteiner og fett, og ikke så mye karbohydrater. Problemet til pasienten er nesten alltid at vedkommende spiser for mye fett, og for mye raffinert sukker, for lite proteiner, mineraler og vitaminer.
På den andre siden har man problemet ved at vedkommende mangler motivasjon og kunnskap til å begynne å regne på kostholdet sitt, men jeg mener det er et must å regne ut hvor mye man spiser. Det er den eneste måten å finne ut av hvorfor man går opp i vekt. Da har man altså to valg, enten øke aktivitetsnivået, eller kutte ned på maten / bytte ut med mindre energirike matvarer.
Så artikkelforfatter..la oss si at du har en kunde/pasient. Denne kunden er overvektig, og ønsker å gå ned i vekt.
Hva mener du da er grunnprinsippet for at vedkommende skal komme seg ned i vekt?
