Jeg ser ingen logisk brist i å tro på en kraft, et stoff eller noe ytterst perfekt som alt stammer i fra. For å være helt ærlig tror jeg ikke at kvarker ( de minste partiklene vi så langt vet om, om jeg ikke tar helt feil) er de minste tingene som finnes i et atom. Og det er jeg ikke alene om heller. Broren min jobber for Cern ( du vet, de Dan Brown snakker om som skal lage svarte hull, dark matter, eller finne higgins partiklen ved å sende protoner mot hverandre i full fart?) og han forteller meg at noe av det som driver de aller fleste forskerne der nede er nettop tro. Tro på at det finnes så utrolig mye vi ikke enda vet. Fascinasjonen for å hele tiden grave dypere og utforske ukjent territorium.
Det er da tydlig at utvikling, fremskritt og nyskgjerrighet er en helt naturlig del av mennesket, er det ikke? Hvorfor begrense oss til noe som står skrevet i EN bok, når vi har tusener, millioner, eller milliarder ( hva vet jeg) bøker.
Jeg tror at mennesket er på en ferd etter søken, og at vi til slutt finner det vi søker etter i oss selv, og vår egen hjerne, et organ vi vet så utrolig lite om enda, TIL TROSS for at man hele tiden finner ut mer og mer utrolige ting om den ( som f.eks tankekraft). Og at vi til slutt finner den guden vi leter etter, i oss selv, og at vi alle er guder, for alltid, i fred.
Religion har ett, og bare ett viktig poeng, og det er at vi trenger NOE og tro på, for at livet skal gi noen mening. Gamle religioner, som kristendommen hadde i utgangspunktet et fint budsap, PÅ DEN TIDEN. Mange mennesker hadde det jævlig, og trengte noe og tro på for å holde ut det dritlivet de var tildelt. Og evig liv i himmelen hørtes da vel ikke så værst ut? Det var bare å være snill og grei, så ordna det seg. Desverre så utnyttet rike og mektige mennesker dette, og loppet fattige mennesker for de gryna de hadde, og religionen utspillte sakte men sikkert sin rolle.
Jeg kan takke meg til troen om at når jeg dør, så vil min energi gå over i en annen form. Termodynamikkens første lov : " energi kan ikke oppstå eller forsvinne, bare gå over i annen form". Slik vil noe av meg alltid leve videre, og jeg vil bli komponent i andre ting, planter, dyr, andre mennesker, jord, fjell, og sjø. Og kanskje en dag alle partiklene mine vil finne sammen igjen, og jeg gjenoppstår! Ok..det siste der ble far fetched, og ikke noe jeg går rundt og tenker på eller drømmer om, men du tar poenget.
Mange kristne lurer på hvordan vi ateister eller antireligiøse finner noe mening, og der har du svaret.