Hva er Jeet Kune Do ?
Helt siden den tragiske og altfor tidlige døden til Bruce Lee har det vært diskusjoner om hva Jeet Kune Do egentlig er. Hvis du spør 10 av studentene hans, vil du mest sannsynlig få 10 forskjellige, dog like svar. Disse definisjonene har en tendens til a frustrere redaktører for kampsportblader som ser etter greie, ferdige svar for leserene sine.
Etter Bruce's død var det aldri noen mening a kommersialisere JKD. Det var ingen som tenkte på a holde seminarer om JKD eller å skrive bøker om temaet. Men det tok ikke lang tid etter Bruce Lees død før vi la merke til at Jeet Kune Do skoler dukket opp over hele verden. Den eneste tingen disse skolene hadde felles, var at det de lærte bort hadde lite med JKD og gjøre. En av de viktigste grunnene til å holde JKD-seminarer var å undervise folk i hva autentisk JKD var . Men fremdeles var det noe forvirring fordi noen av oss brukte ordet Jeet Kune Do, eller Jeet Kune Do-konseptet, mens andre foretrakk a bruke begrepet Jun Fan Gung Fu. På grunn av dette, står mange av spørsmålene om JKD fortsatt ved lag. Spørsmålene om JKD er mange og varierte. Eks hva er Jeet Kune Do? Var det kun Bruce Lee's bilde av seg selv i kamp? Er det en stilart? Er det et system? Er det en prosess? Er det et produkt?
Kan det bli lært bort? Og er det bare sammenslåing av forskjellige kampkunst teknikker? Mye av forvirringen stammer fra bruken av ordene Jun Fan Gung Fu og Jeet Kune Do. Da vi var i Dan Insosantos bakgård i de tidlige 70-årene, og Bruce Lee fremdeles var i live, lærte vi Jeet Kune Do på Jun Fan Gung Fu-instituttet. Selv om ordet institutt får det til å høres ut som en stor skole, bestod det i virkeligheten av rundt 12 studenter, hvor flesteparten hadde svart belte i forskjellige tradisjonelle stilarter. Det er vanskelig å huske at før Bruce, hvis du trente en stilart, trente du en tradisjonell stilart. Det var Bruce Lees genialitet som hjalp oss bryte lenkene til et bestemt tankemønster til en stil eller et system.
Hva lærete vi der? Det er letter å starte med hva vi ikke lærte. Vi lærte ikke en spesiell stil eller system der. I en episode av tv-serien Longstreet med tittelen Jeet Kune Do" ber hovedpersonen Bruce om å trene ham. Rollen Bruce spiller svarer: Jeg tror ikke på noe system eller metode, Og uten noe system eller metode, hva skal man trene? Senere gir rollefiguren Bruce spiller etter, og begynner å trene Longstreet. Han forklarer Longstreet: " for å rekke fram til meg, må du bevege deg mot meg, og jeg vil avskjære bevegelsene dine." Denne tanken om avskjærende bevegelser er utenfor noen spesiell stil eller metode.
Det er et konsept som er ikke eksklusivt for noen stil eller metode. For eksempel, dette konseptet kan sees i stoppstøtet i vestlig fekting, men det hører ikke bare til den metoden. Bruce spurte seg selv : "Hvis jeg ikke bar et sverd, Hvordan kan jeg bruke dette konseptet? Svaret hans var en genistrek. Han satte fram sin sterkeste hånd fremst slik fektere gjør. Så la han til utgangsposisjonen og utgangsstillingen med det dominerende beinet først fra europeisk boksing, og kombinerte dette konseptet med Wing Chun vertikale slag. Og så ga han dette studiumet navn etter sitt konsept, og kalte det Jeet Kune Do, eller " metoden med avskjærende knyttneven. Men dette var kun et navn, og han sa at det var ikke noe å styre ved. Hvis du avskjærer en bevegelse mot deg med et spark, kalles dette for Jeet Kune Tek, eller metoden med avskjærende spark". Så vi kan se at navnet Jeet Kune Do definerer egentlig ikke hvilken stil det er.
Hva vi lærte i Dan Inosanto's bakgård var ikke en stil eller et system, for Bruce lærte oss at virkelig observasjon begynner når fastsatte mønster blottlegges, og ytringsfrihet oppstår når en er forbi stiler, metoder, systemer og organisasjoner En annen gang skrev han:
Jeet Kune Do er trening og disiplinering mot den endelige virkeligheten i kamp den endelige virkeligheten er tilbakevendende til ens primære frihet som er enkel. direkte og ikke klassisk. Nøkkelordet i begge sitatene er frihet. For å virkelig kunne uttrykke seg, kan du ikke være bundet til en spesifikk stil, system eller metode, fordi enhver stil, system eller metode er ved dens blotte natur låste, satte mønster som Bruce sa var ute av stand til tilpasse seg eller føye seg. Sannheten er visselig alltid utenfor alle satte mønster. Derfor kan en stil eller et system bare ved ens blotte natur, være en delvis sannhet. Dette betyr ikke at en stilart ikke er noe tess, eller ikke effektiv nok. Det er meget mulig at verdens beste Muay Thai utøver kunne overvinne alle de andre utøverne i verden i ringen. La oss si at en kjempegod Thaibokser overvinner en kjempegod Jiu-Jitsu utøver.
Betyr dette at Thaiboksing er bedre en Jiu-jitsu? Nei! Alt dette viser er at denne Thaibokseren klarte å holde Jiu-Jitsu utøveren på en avstand som hindret ham bakken og låse ham, betyr dette at Jiu-jitsu er bedre enn Thaiboksing? Selvfølgelig ikke. i å gjøre det han var best i. Og hvis Jiu-Jitsu utøveren klarte å bryte dette hinderet, kaste Thaibokseren i bakken og låse han, betyr dette at Jiu Jitsu er bedre en Thai boksing? Selvfølgelig ikke.
Hva Bruce prøvde å få fram var at slik primær frihet benytter seg av " Alle metoder, og knytter seg til ingen. Er det ikke bedre å lære seg Thai bokserens spark, kne og albueteknikker like godt som Jitsuen kast og låser, slik at en kan tilpasse seg til alle typer avstander? La oss nå si at en person går inn for å lære seg så mange typer stridskunst som mulig. Han kan studere vestlig boksing, Wing Chun, Kali, Savate, Muay Thai boksing, Jiu Jitsu og Pentjak Silat. La oss nå si at man tok det som fungerte best for ham fra de forskjellige stilartene. Vil det han da ender opp med være Jeet kune Do? Ikke nødvendigvis. JKD er mer en en stilart med lånte teknikker. Det er mere enn bare gripeteknikker fra forskjellige stilarter. Det er mer enn en oppsamling av teknikker. Det må finnes en felles rød tråd.
Faktisk kan JKD defineres som en søken etter en felles rød tråd. Det må finnes en rød tråd, en analyse og et konsept av hva som fungerer for deg. La oss først diskutere ideen om en rød tråd. Anta at en med svart belte i karate går til et Thai Boksing seminar og lærer seg mekanikken med et Thai boksing rundspark, som etter vår erfaring er et av de mest, kanskje til og med det mest kraftigste spark. For å kunne legge et slikt spark til sitt repotoar, må karate utøveren forandre sin utgangsposisjon radikalt. Få å få mest mulig effekt av et Thai rundspark, må utgangsposisjonen for Thai spark brukes. Dette er mye smalere enn det som brukes i karate. Hvis karate utøveren beholder sin karate stilling og gjør et Thai rundspark, vil han ha et kraftigere spark enn sitt gamle karate rundspark, men det vil være altfor langsomt sammenliknet med Thai teknikk for å være virkelig effektivt. Karate utøveren må også lære seg å ikke fokusere sparket, men heller sparke gjennom målet, så for a kunne legge til et Thai spark, må karate utøveren på et vis avlære seg karate.
Thai bokseren har to forskjellige utgangs stillinger. på lang avstand vil han bruke den smale sparke stillingen. på nært hold vil han skifte til en stilling som er den samme som brukes i vestlig boksing, siden slag er mest effektivt i denne stillingen. Thaibokseren er veldig flink til å bevege seg fra en stilling til en annen.
Siden en JKD utøver allerede har trenet boksing, er det mye lettere for han å gå inn i sparke stilling, enn det er for en karateutøver. Og siden en JKD utøver allerede har lært seg å ikke fokusere sparkene sine, er det lettere for han å lære seg mekanismen i et Thai rundspark. Så dermed er en av de felles trådene mellom Muay Thai og JKD boksestillingen og konseptet med å ikke fokusere sparket ditt. Og hvis JKD utøveren har studert Kali, slik som de fleste oss har, finnes enda flere røde tråder, på grunn av Kali's vektlegging på kne og albueangrep. Uten disse felles røde trådene kan du ende opp med to separate enheter som kopper og sink . Med en felles tråd kan kopper og sink bli slått sammen, og danne legeringen messing. I messingen kan vi ikke lenger se blandingen kopper og sink, selv om vi vet at de er der.
JKDs andre prinsipp er analyse. Denne analysen tar tre grunnleggende punkter. Den første er analysen av en bestemt teknikk. Den beste måten å analysere på er å stille spørsmål, ikke til treneren, men til seg selv. Noen av spørsmålene er slike : Hva er denne teknikkens styrke? Hva er dens svakheter? Hvordan kan jeg tilpasse denne teknikken slik at den passer meg? på hvilken avstand er den mest effektiv? på hvilket avstand er den minst effektiv? Hva er den beste måten å opprettholde mest effektiv avstand? Hvis det er nærteknikk, hva er så den beste måten å komme over denne kløften? Er den best som en måte å gå inn på, som en oppfølging, eller som en avslutning? Hvordan påvirker omgivelsene (f eks terrenget) denne teknikken? Hva er den beste måten å kontre den? Hva er den beste måten å unngå en kontring? Og hvor passer beregning og avstand inn?
Den andre tingen en skal analysere er motstanderen din. Noen av spørsmålene en skal stille er følgende : Hvilken teknikk vil være mest effektiv? Hvilke vil være minst? Hvilken avstand vil være den mest effektive? Hvis du veier 80 kilo, og motstanderen din veier 150 kilo, og ser ut som om han kunne løfte en lastebil, er det trolig en dårlig ide å forsøke et kast og en armlås på ham. Kanskje kan det være bedre å holde ham på avstand og forsøke et fingerslag mot øynene hans. Det store problemet kan oppstå når du er låst til en bestemt stil og avstand. og er ute av stand til å tilpasse deg til styrken og svakhetene til motstanderen din. Dette kan oppstå hvis du "bare" er bokser, eller "bare" en bryter, eller "bare" en sparker. Et ledende prinsipp i JKD er å lære å passe inn i alle stilarter, og ikke vøre knyttet til noen, slik at du kan tilpasse deg alle typer motstandere. Som Bruce sa: " Å lære prinsippet, å overholde prinsippet, og løse opp prinsippet. Kort sagt, å gå inn i en form uten å bli sperret inne i den, og å adlyde prinsippene uten å bli bundet til dem. Når du kan gjøre dette, har du oppnådd den grunnleggende frihet. Men før du kan gjøre dette må du først kjenne deg selv."
JKD er en problem løsende stilart som Dan Inosanto sa, "er veldig individualisert. Derfor må den være forskjellig fra person til person. Akkurat som en tiger ikke kan slåss som en ørn, og en ørn ikke kan slåss som en tiger. Så du er nødt til å finne ut hva som er dine pluss og minus. og utfra det." Det er her selvanalyse kommer inn i bildet. Alle utøvere vil ha en fordel som kommer fra en naturlig tedens. Noen vil være veldig kjapp på foten, og foretrekke å holde seg på god avstand. Noen vil være meget sterke, og foretrekke å komme så nært så mulig for å bedre benytte kreftene sine. Det er akkurat som i fotball. Noen er best i hurtig angrep, mens andre bedre i forsvar. I JKD ville vi aldri forsøke å gjøre en spiss ut av en back. Hvis det kommer en student til oss som allerede er en dyktig bryter, vil vi aldri forsøke å gjøre ham til en langavstandsutøver. Vi ville heller forsøke å gjøre brytingen hans mer effektiv Men samtidig vil han bli trenet til å bli så dyktig som mulig i andre kampområder, så han kan tilpasse seg til alle miljøer, men han ville spesialisere innen nærstridsstilene.
En Jun Fan JKD konsept skole kan bli likestilt med et universitet. Akkurat som en student på et universitet kan ha hovedfag i historie. forventes det at han også har grunnleggende kunnskaper i andre fag. Når det nærmer seg hovedfagseksamen forventes det at han fokuserer seg på en spesiell periode i historien. Og når han jobber for Professorgraden sin, har han kokt ned utdanningen sin ned til et spesielt emne. På dette punktet har han ikke lenger en lærer, han har en rådgiver. Han er faktisk sin egen lærer med sin egen kunnskap å ta fra. Dette betyr ikke at en Jun Fan students kunnskap blir smalere og smalere mens han utvikler seg. Overens stemmelsen er at studenten er blitt gitt en bred utdannelse fra begynnelsen. Samtidig blir han oppmuntret til å følge sine naturlige tendenser, og til å tenke selv. Han blir oppmuntret til å uttrykke seg selv i stedet for sin trener, og etter sin eksamen, det endelige JKD nivået, kan han virkelig uttrykke seg selv.
Siden ingen trener kan lære en student noe på dette nivået. Kan JKD på en måte ikke læres bort. Som Bruce Lee sa: "treneren er bare en finger som peker ut veien." Eller som Kahlil Gibran så veltalende uttrykte det i sin klassiske The Prophet. " Ingen man kan røpe for deg noe som allerede ligger halvsovende i gryningen av din kunnskap. Læreren som går i skyggen av tempelet. sammen sine disipler, gir ikke av sin kunnskap, men av sin tro og sin kjærlighet. Er han i sannhet vis, tilbyr han deg ikke å stige inn i sitt kunnskapens hus, men fører deg heller til dørterskelen til dine egne tanker." Vi kan huske Dan Inosanto fortelle oss at det å gå til en stridskunstrener og lære en teknikk er som å gå til en mann hver dag for å få en fisk. Etter en stund blir du helt avhengig av mannen som gir deg fisken. Vi bør i stedet lære studenten å fiske selv.
For å summere det hele opp. JKD kan ikke bli lært bort siden individuelle uttrykksmåter ikke kan læres bort. Hva som kan og blir lært bort, er prinsippene og konseptene som leder studenten til sin løsrivelse fra stil og system. Veiviseren kan kalles Jun Fan eller Jeet Kune Do som er stien mot studentens egen reise i seg selv. Vi håper dette vil hjelpe deg på din reise.
Tenkte dere ville ha en ordentlig forklaring, nok misforståelser ute og går
(Teksten er tatt fra
www.jkdnorway.com det er
ikke jeg som har skrevet dette, men Chris Kent og Tim Tackett).
