Som litt inspirasjon så kan jeg kanskje fortelle litt om meg selv. Jeg er, eller i alle fall har vært, skinny som det heter så fint på nynorsk. Mye av grunnen til at jeg ser slank ut er genetisk betinget, men også grunnet ignoranse.
Jeg i likhet med flere tynne folk gikk rundt og klaget over at jeg var så tynn og gikk aldri opp i vekt, til tross for at jeg spiste veldig mye - TRODDE JEG.
Faktisk så i min tidlige tid på gymnas så dreiv jeg til og med i desperasjon og drakk fløte, blandet ut fløte i H-melk og drakk på morgenen. Gikk aldri opp i vekt.
Feilen var at jeg lurte meg selv - trodde jeg spiste mye fordi jeg spiste et eller to ENORME måltider om dagen.
Men så, i noen søte januardager 2004 begynte jeg å ta ting seriøst. Hadde nettopp startet å trene, og var fast bestemt på å gå opp i vekt. Økte matinntaket noe enormt, spiser mye kjøtt og egg om dagen, og har i tillegg kjøpt inn gainere og proteiner. Prøver å spise hver andre time, eller hver tredje.
Det jeg først og fremst merker er at kroppen er vant med å arbeide med mat i magen, så jeg blir automatisk raskt sulten etter et par timer. Dette er ikke alltid like greit (kan være plagsomt når du ikke har tilgang på mat, slik som på natta eller på turer), men en grei måte å minne seg selv på at du bør spise.
Merker dessuten at kroppen produserer en hel del mer varme, går rundt og er varm ganske ofte - spesielt merkes dette på natta selv om jeg kun tar proteiner før leggetid.
Det positivet er at pilen på vekta peker i rett retning. Etter fire uker fra jeg begynte å trene gikk jeg fra 63 kilo til 70, noe som er et endelig bevis på at man må ta ting seriøst for å oppnå skikkelige resultater.
Veien til fremgang er et bytteforhold - gi og ta. Du må være villig til å ofre tid og masse penger, noe om til slutt vil gjøre seg betalende i resultater.
Jeg liker å tenke på at kroppen er en investering, derfor er det verdt det.
