Hva er egentlig sult?

[Tricker]

Er det UTELUKKENDE at magen er tom , eller er det andre ting?

tenk at du spiser noe lite, men som  inneholder masse kalorier.Kan jeg da gå rundt å være sulten samtidig som jeg har nok energi en god stund?

eller si at jeg spiser noe som mennesker ikke kan nyttigjøre seg av i stor mengde, feks gress? Hvordan kroppen reagere på dette i.o.m at den ikke får noe ut av det, bare føler seg mett?

Altså , er sult et tegn på at jeg TRENGER mer kalorier, eller bare at magen er tom?

[rasteplass]

Lavt blodsukker = sult, ergo må du spise noe med næring for å bli mett.

[henrikhardcoar]

Lavt blodsukker = sult, ergo må du spise noe med næring for å bli mett.

Bwahaha, ta deg en bolle. Lavt blodsukker betyr lavt blodsukker og ingenting annet.

Altså , er sult et tegn på at jeg TRENGER mer kalorier, eller bare at magen er tom?

Begge deler. Det er en del sulthormoner inne i bildet som regulerer sultfølelsen uavhengig av mageinnhold, men om du har mat i magen er også med på å bestemme om du føler deg sulten. Sultfølelse betyr ikke at kroppen din trenger energi, da hadde ingen vært sultne på bulk. Heller hadde ingen overvektige vært sultne.

Jeg går utifra at det er sultfølelsen det er snakk om, og ikke SULT - fordi det er to helt forskjellige ting.

[Cube]

Hva er egentlig sult?

http://no.wikipedia.org/wiki/Sult_%28roman%29

Sult er tittelen på en roman som regnes som Knut Hamsuns gjennombruddverk. Den kom ut første gang i 1890 og blir gjerne oppfattet som delvis selvbiografisk. Bare ett år etter utgivelsen var Knut Hamsun økonomisk på fote.

Sult og forelskelse i Kristiania
Sult er skrevet i jeg-form. Hovedpersonen er en fattig og ukjent ung mann som prøver å livnære seg som forfatter i Kristiania, «denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått mærker av den....» [1] Han lever konstant på sultegrensen, og forsøker desperat å holde verdigheten oppe. Han er til det ytterste mistenksom, stolt og ærekjær. Får han tilfeldig noen penger på en måte som kan tenkes å være tvilsom, får han alvorlige anfektelser, selv om han er nær ved å dø av sult. Han har også et behov for å holde seg oppe ved å gi skinn av å ha mere enn han trenger, bl.a. ved å gi «penger til melk» til en fattig forbipasserende, enda han trenger pengene enda bedre selv. De psykiske svingningene er voldsomme, og han er smertelig inntryksøm, noe som f.eks. kan uttrykkes på følgende måte: «Min nervøse hjærne skjøt følehorn» [2] Han forelsker seg også etter at han på en gate tilfeldig har passert en kvinne som setter hans fantasi i sving, og som han for seg selv kaller ved det oppdiktede navnet Ylajali. Rett som det er krysses deres veier, og etter hvert kommer de på talefot. De presenterer seg også for hverandre ved sine virkelige navn under det første intime møtet, som også blir det siste. Leseren får imidlertid aldri lære å kjenne noe annet navn enn Ylajali. Til tross for at begge parter er tente, dukker det i den ene intime scenen mellom Sult-helten og Ylajali opp tvetydigheter i kommunikasjonen som fjerner dem fra hverandre. Scenen kan sies å framstille i et nøtteskall noe typisk for flere av de kjærlighetsforhold som Hamsun senere skulle komme til å framstille i sin diktning, som f.eks. forholdet mellom Glahn og Edvarda i romanen Pan (1894).

Livsvilje og forfall
Hovedpersonen blir mer og mer ynkelig og avmagret; håret faller av i dotter. Han stamper klær, fryser og får feberanfall. I blant lurer han på om han er i ferd med å bli vanvittig. Men han har en ubendig vilje til å holde seg oppe. Hver gang det holder på å gå helt galt, skjer det noe som redder ham for en kortere tid. Og i bakhodet svever alltid den muligheten at han kan ta hyre på en båt. Det er også det som til slutt blir løsningen [...]

...

EDIT: Du mente sult, som i SULT ja, ikke Sult. Jeg gjorde nettopp den samme feilen som mange andre har en tendens til; å lese trådtittel men ikke trådinnhold før man hamrer løs på tastaturet. Tenkte kanskje du var en norskstudent som ville gå litt inn i dybden av Knut Hamsuns Sult, men den gang ei.

[Down and coming]

En har et hormon som heter Ghrelin som sendes ut fra tarmkanalene når det er på tide å få seg mat (dette skjer b.la utifra hvordan næringsinnholdet i blodet er), og det aktiverer en kjerne i hypotalamus som sender ut et nevropeptid (nevropeptid y) som rett og slett vil få deg til å spise. Antar da at vi tolker dette som selve sultfølelsen. Ghrelinnivået øker før måltid, og synker etterpå - og spiller også inn på tarmbevegelser (fordøyelsesbevegelser).

Bare en liten advarsel; jeg studerer ikke medisin eller noe fysiologi, så svaret over er gitt på bakgrunn av informasjon gitt av en legestudent og litt arbeid på wikipedia, så bør ikke brukes som kilde, men kanskje heller som å tilfredstille nysgjerrigheten. Om du syns slike ting er interresant søk deg inn på legestudiet forresten, hehe Mye godsaker du lærer der.

Edit: Redigerte innlegget ditt Rocky, slipper å quote innlegget som er rett over, hehe.. slitsomt å lese sammendrag av sult to ganger

[henrikhardcoar]

En har et hormon som heter ghrelin som sendes ut fra tarmkanalene når det er på tide å få seg mat (basert blandt annet på næringsinnhold i blodet), og det aktiverer en kjerne i hypotalamus som sender ut et nevropeptid (nevropeptid y) som rett og slett vil få deg til å spise. Ghrelinnivået øker før måltid, og synker etterpå - og spiller også inn på tarmbevegelser (fordøyelsesbevegelser).

Bare en liten advarsel; jeg studerer ikke medisin eller noe fysiologi, så svaret over er gitt på bakgrunn av informasjon gitt av en legestudent og litt arbeid på wikipedia, så bør ikke brukes som kilde, men kanskje heller som å tilfredstille nysgjerrigheten. Om du syns slike ting er interresant søk deg inn på legestudiet forresten, hehe Mye godsaker du lærer der.

Edit: Redigerte innlegget ditt Rocky, slipper å quote innlegget som er rett over, hehe.. slitsomt å lese sammendrag av sult to ganger

Jepp, helt riktig - men med det der er det veldig lett å tenke "jepp, ghrelin - det reguleres av mage-tarm, og sender signaler opp til hjernen som gjør deg sulten - jeg har forstått sult". Oppdagelsen av både ghrelin og peptid YY er ganske ny sånn i klinisk sammenheng, det er MAAAAAAAAAAAAAAAAAAASSE mer å oppdage på denne fronten. Men får man med ghrelin har man forstått noe av det vi vet - og sannsynligvis en viktig brøkdel av hele bildet.

Ikke noe kritikk av hva du skrev, men bare en liten btw!

[Down and coming]

Leptin er forresten motstykket til Ghrelin, og bremser sultprosessen mens Ghrelin altå øker den. Leptin på sin side blir utskilt fra fett, og kan til en viss grad korrespondere fra mengden fett du har.  (ikke lineært). Litt banalt kan man si at "er du tjukk så er det ikke nødvendig å spise mer mat.. ", slik tolker ihverfall jeg det. Leptinmangel tror man står bak noen få tilfeller av overvekt, og leptinresistens kan også komme på grunn av overvekt.

Det er også forsøk som viser at slanke personer som bli tilført leptin mister vekt på grunn av dette.

Igjen- dette er ikke opplest og vedtatt, arrester meg gjerne.

Jepp, helt riktig - men med det der er det veldig lett å tenke "jepp, ghrelin - det reguleres av mage-tarm, og sender signaler opp til hjernen som gjør deg sulten - jeg har forstått sult". Oppdagelsen av både ghrelin og peptid YY er ganske ny sånn i klinisk sammenheng, det er MAAAAAAAAAAAAAAAAAAASSE mer å oppdage på denne fronten. Men får man med ghrelin har man forstått noe av det vi vet - og sannsynligvis en viktig brøkdel av hele bildet.

Ikke noe kritikk av hva du skrev, men bare en liten btw!

Jepp selvfølgelig, det jeg skriver nå er i beste fall en forenkling av en liten del av hele bildet, mye upløyd mark som du sier.

[Tricker]

Vil disse ghrelin hormonene funkere på samme måte hvis du spiser lite mat i volum/vekt, men mye i kalorier? det vil jo med andre ord si at lite men kaloriholdig mat bare demper sultfølelsen ulite, mens du får høyt blodsukker og vil ha mer mat?  Altså vil du spise mer, selv om kroppen ikke har behov for det?

Tusen takk for svar folkens, føler allerede at jeg lærte mye

[Down and coming]

Vil disse ghrelin hormonene funkere på samme måte hvis du spiser lite mat i volum/vekt, men mye i kalorier? det vil jo med andre ord si at lite men kaloriholdig mat bare demper sultfølelsen ulite, mens du får høyt blodsukker og vil ha mer mat?  Altså vil du spise mer, selv om kroppen ikke har behov for det?

Tusen takk for svar folkens, føler allerede at jeg lærte mye

Dette her har jeg ingen bevis for whatsoever:
Om Ghrelin blir skilt ut pga næringsinnhold i blodet så tror ikke jeg det ser forskjell på næringsfattig eller næringshøy mat, annet enn at det muligens vil ta lengre tid å fordøye en større matmengde. Det aner jeg ikke. Se neste pkt:

I tillegg har vi andre prosesser som fører til at vi føler oss sultne som et eget sultsenter i hjernen, og faktorer som sender ut metthetssignal pga strekk i tarmen (grad av full tarm).

Så alt i alt er det vel så enormt nytt og ukjent selv for de som faktisk har peiling. (Obestatin, et hormonelt motstykke til ghrelin ble oppdaget som det i 2005 i følge wikipediaartikkelen om Ghrelin.). I tillegg er det jo, som blir poengtert av StianSoftcore enormt komplekst. Det jeg sa om Ghrelin (som ikke trenger å være rett) er jo bare EN side av saken, så har vi jo flere faktorer som spiller inn, som nevnt i avsnittet over. Dette er bare det jeg og min snille hjelper fant ut nå i farta.

Hot tip til RockyBalboa og trådstarter - syns dere dette er kult, ja da er det bare å ta veien til et universitet nær deg, norge trenger biologer og leger

Kult om noen av legene her på forumet kan forlare litt mer inngående.

[rasteplass]

Jeg var kanskje en smule bastant, men lavt blodsukker og sultfølelse har vel en viss sammenheng?

[marmor]

Jeg kan ikke mer om sult enn mannen i gata, men jeg har jo erfaring som kan kaste lys (dette gjelder helt sikkert for flere enn meg).

Eks 1
Jeg spiser kvelds kl 22 og våkner kl 8 neste dag uten å være sulten.

Eks 2
Jeg er på dagstur:
05.30: frokost - 2 brødskiver
07.15: ett rundstykke på fly
09.00: 2 rundstykker
10.30: frukt og kjeks
12.00: lunsjtallerken m/dessert
14.30: frukt og kjeks

Gjett om jeg var sulten igjen da jeg kom hjem, og kl var 17.

Hva skal man konkludere med ut i fra dette?
Dess mer man tøyer magesekken, dess mer sulten blir man (på kort sikt). Har man først gått en litt lengre periode uten mat, kommer ikke sultfølelsen.

På meg virker ikke dette logisk. 

[Glucifer]

Litt forenklet og kortfattet, men ett lite bidrag:
"sult" er en sansepersepsjon som registreres og kontrolleres i hypothalamus, "sult" påvirkes av både sentral og perifer stimuli:
-sentralt (altså selvstyrt, f.eks duften av nybakte boller, kan få deg til å spise selv om du er mett)
-perifert (utvidelse/sammentrekning av tarm, blodsukker, hormoner etc.)

"Apetitt senteret" i hypothalamus på detaljnivå:
-reguleres i hovedsak av to neurohormoner, neuropeptide Y (som stimulerer apetitten), og proopiomelanocortin POMC (som senker apetitten). Dette gjør at sultfølelsen kan induseres av en rekke mekanismer som i seg selv er konkurerende.

Hormoner som på virker apetitt:
Grehlin frigjøres i magesekken når den er tom, og øker utskillelsen av neuropeptide Y....noe som øker apetitt/sultfølelse.

PYY er ett peptidhormon som frigjøres av endokrine celler i tarmen når mat passerer, og senker utskillelsen av neuropeptide Y....noen som demper apetitt/sultfølelse.

Insulin og leptin. Insulin demper apetitt/sult (senker utskillelse av neuropeptide Y og øker utskillelse av POMC) ved å binde seg til spesielle reseptorer i hjernen. Leptinnivåer som sirkulerer rundt i blodsirkulasjonene er proposjonalt med fettmasse på kroppen. Leptin gjør det samme som insulin.

Metabolitter som kontrollerer apetitt/sult:
Glukose påvirker også apetitt gjennom hypothalamus. Glukokinase, ett enzym man bl.a finner man av i leveren finnes også i hypothalamus, enzymet setter på en fosforgruppe på glukose som første steg i glykolysen, dette gjør at hjernen kan følge blodsukkersvigninger å regulere apetitten deretter ved at det produserers litt eller mye ATP inne i cellene.

Fettsyrer tas opp i hypothalamus og konverteres til lange fettsyrer som er linket til Coenzyme A, som dempter apetitt gjennom de samme mekanismene som er nevnt ovenfor.


Kroppen vil alltid forsøke å opprettholde "maksvekt", det vil si at hvis den opplever at du forsøker å gå ned i vekt, så vil flere av mekanismene nevnt over aktiveres, siden nivåer av hormoner og annen input også endrer seg, avhengig av hva man spiser, hvor mye, hvor ofte etc., så vil da selvfølgelig også "sultfølelsen" oppleves forskjellig. Det er beviselig mulig å manipulere kroppens egen regulering, ihvertfall stund, hvis man vet hvordan den fungerer 

[AntiXrist]

Dette her har jeg ingen bevis for whatsoever:
Om Ghrelin blir skilt ut pga næringsinnhold i blodet så tror ikke jeg det ser forskjell på næringsfattig eller næringshøy mat, annet enn at det muligens vil ta lengre tid å fordøye en større matmengde. Det aner jeg ikke. Se neste pkt:

I tillegg har vi andre prosesser som fører til at vi føler oss sultne som et eget sultsenter i hjernen, og faktorer som sender ut metthetssignal pga strekk i tarmen (grad av full tarm).

Så alt i alt er det vel så enormt nytt og ukjent selv for de som faktisk har peiling. (Obestatin, et hormonelt motstykke til ghrelin ble oppdaget som det i 2005 i følge wikipediaartikkelen om Ghrelin.). I tillegg er det jo, som blir poengtert av StianSoftcore enormt komplekst. Det jeg sa om Ghrelin (som ikke trenger å være rett) er jo bare EN side av saken, så har vi jo flere faktorer som spiller inn, som nevnt i avsnittet over. Dette er bare det jeg og min snille hjelper fant ut nå i farta.

Hot tip til RockyBalboa og trådstarter - syns dere dette er kult, ja da er det bare å ta veien til et universitet nær deg, norge trenger biologer og leger

Kult om noen av legene her på forumet kan forlare litt mer inngående.

Hehe, har faktisk hatt lyst å studere medisin, eller.. Har vært inne på tanken ihvertfall
Virker utrolig interessant, men også enormt krevende, selvfølgelig.

[AntiXrist]

Litt forenklet og kortfattet, men ett lite bidrag:
"sult" er en sansepersepsjon som registreres og kontrolleres i hypothalamus, "sult" påvirkes av både sentral og perifer stimuli:
-sentralt (altså selvstyrt, f.eks duften av nybakte boller, kan få deg til å spise selv om du er mett)
-perifert (utvidelse/sammentrekning av tarm, blodsukker, hormoner etc.)

"Apetitt senteret" i hypothalamus på detaljnivå:
-reguleres i hovedsak av to neurohormoner, neuropeptide Y (som stimulerer apetitten), og proopiomelanocortin POMC (som senker apetitten). Dette gjør at sultfølelsen kan induseres av en rekke mekanismer som i seg selv er konkurerende.

Hormoner som på virker apetitt:
Grehlin frigjøres i magesekken når den er tom, og øker utskillelsen av neuropeptide Y....noe som øker apetitt/sultfølelse.

PYY er ett peptidhormon som frigjøres av endokrine celler i tarmen når mat passerer, og senker utskillelsen av neuropeptide Y....noen som demper apetitt/sultfølelse.

Insulin og leptin. Insulin demper apetitt/sult (senker utskillelse av neuropeptide Y og øker utskillelse av POMC) ved å binde seg til spesielle reseptorer i hjernen. Leptinnivåer som sirkulerer rundt i blodsirkulasjonene er proposjonalt med fettmasse på kroppen. Leptin gjør det samme som insulin.

Metabolitter som kontrollerer apetitt/sult:
Glukose påvirker også apetitt gjennom hypothalamus. Glukokinase, ett enzym man bl.a finner man av i leveren finnes også i hypothalamus, enzymet setter på en fosforgruppe på glukose som første steg i glykolysen, dette gjør at hjernen kan følge blodsukkersvigninger å regulere apetitten deretter ved at det produserers litt eller mye ATP inne i cellene.

Fettsyrer tas opp i hypothalamus og konverteres til lange fettsyrer som er linket til Coenzyme A, som dempter apetitt gjennom de samme mekanismene som er nevnt ovenfor.


Kroppen vil alltid forsøke å opprettholde "maksvekt", det vil si at hvis den opplever at du forsøker å gå ned i vekt, så vil flere av mekanismene nevnt over aktiveres, siden nivåer av hormoner og annen input også endrer seg, avhengig av hva man spiser, hvor mye, hvor ofte etc., så vil da selvfølgelig også "sultfølelsen" oppleves forskjellig. Det er beviselig mulig å manipulere kroppens egen regulering, ihvertfall stund, hvis man vet hvordan den fungerer 

Veldig interessant, honnør!

[Down and coming]

Takk til Gluecifer for at du klarer opp! Håper jeg ikke var langt på villspor

Rocky - er enormt krevende ja, stort pensum - men er også slik at om du er motivert til å jobbe nok, så tror jeg du klarer det!

Gluecifer - hvordan manipulere for å øke sultfølelsen? Spise mye før PYY blir utskilt? (Store måltider på kort tid)