ut i fra denne definisjonen på ære, (hvor har du sakset den forresten?) må jeg atter en gang stille oppfølgingsspørsmål:
hva slags heder og berømmelse ligger det i at den jevne mann i gata vet at utøver x er dopingfri?
Ordene heder og anseelse kom jeg med selv, men de samsvarte med Kunnskapsforlagets ordboks definisjoner. Resten er også fra Kunnskapsforlagets norske ordbok.
Heder og berømmelse ligger i den dopingfrie utøveren. At det ligger heder og berømmelse i ikke å jukse, henter jeg fra min allmennmoral, som stort sett samsvarer med andre menneskers syn på moral i Norge. At det er overlapping mellom moralsyn hos mennesker kommer fra at vi har felles forfedre, og evolusjonen har predisponert oss til å ha en slik moral. De individene som i mindre grad har vært moralske, har hatt mindre suksess rent evolusjonsmessig, og disse er det færre av. Videre har vi vokst opp i felles miljø. Det finnes ingen objektive standarder for moral, men at moral samsvarer mellom mennesker kommer av det jeg nevnte rett ovenfor. Mitt moralsyn sier at det er feil å jukse, derfor får mennesker som ikke jukser, mer anseelse blant folk.
og er ikke ære etter denne definisjonen stort sett oppmerksomhet og anerkjennelse? er det ikke da mulig å argumentere for at ære slettes ikke er noe nobelt eller en slags høyere sosial tilstand?
Jo, det er oppmerksomhet og anerkjennelse. Hvis du ser på oppmerksomhet og anerkjennelse som noe negativt, så kan du argumentere for det, ja. Men jeg gjør ikke det. Oppmerksomhet og anerkjennelse er for meg positivt, og de som har vært redelige bør belønnes med oppmerksomhet og anerkjennelse.
jeg kan skjønne tankegangen din hvis du ved å si at du ikke vil støtte amnesty mener "jeg veit ikke om penga kommer frem" osv. men disse eksemplene er kun eksempler på saker som det er mer verdt å bruke tid på, enn å streve etter en ide om hyllest fra mannen i gata på grunn av at man er sterk og dopingfri.
Hvorfor er det mer verdt å bruke tid på å skyte fart på overbefolkningen i Sierra Leone enn å kjempe mot doping i Norge, for å kjempe for god moral i Norge? For meg er ikke svaret soleklart.
kjedereaksjonen du legger frem ang. dopingbruk er høyst spekulativ, og vil i juridiske termer (i beste fall, med meget med godvilje lagt til) kalles indisier
Den er hypotetisk, ja. Spekulativ er et altfor negativt ladet ord. Indisiekjeder er like gode som observasjoner, så lenge indisiene er logisk gyldige. Det er like store rom for feiltolkning av ren observasjon som det er rom for feil i indisiekjeder.
La oss si at Donavan Bailey var dopet på 1990-tallet (mulig han var det, mulig han ikke var det). Aksepter dette for poengets skyld. I tillegg var det en person av tilsvarende talent i Canada, som ikke dopet seg. Jeg kaller ham Leroy Fast. Donavan Bailey har en personlig rekord på 9,84 i 100-meter, som dopet. Leroy Fast har personlig rekord på 10,01. Hvem vil ha størst sjans til å få jobb på bakgrunn av sine meritter? Svaret er åpenbart Donavan Bailey.