Jeg prøver så godt jeg kan å forstå meningen i det du skriver...
Det virker som om du indirekte antyder at kristne har større evne til å føle og utvise kjærlighet enn andre mennesker..? (Det er ikke i tråd med mine erfaringer.)
Ellers blir det bare ord det du skriver...blir som i Kortspillet Gud...for selv om mange anser meg for å være et "kjærlig" menneske, har ikke Gud gitt meg det minste fnugg av hint om hva han er, om han er...
H
La meg presisere det bedre da, for det var selvsagt ikke det jeg antydet i det hele tatt...I bibelen omtales det tre former for kjærlighet, Eros, Filios, og Agape kjærlighet. Eros forstår du sikkert, det er kjærligheten mellom kvinne og mann, Filios er kjærligheten mellom venner\familie, men den siste kjærligheten er ikke noe vi er "naturlig utstyrt" med-Agape kjærligheten! Det er Guds evige kjærlighet, den kjærlighet som er så uendelig stor, at selv når det ikke var noen mennesker som verken søkte sin skaper eller fortjente å ha noe med Gud å gjøre, så ga Gud sitt eget liv i vårt sted, for at vi ikke skulle bli fordømt, men ha evig liv ved hans offer!
Gud gir ikke sin kjærlighet i forhold til våre prestasjoner, han elsker oss ikke mer om vi leser i vår bibel eller ber (de tingene er jo til for vår del, det er vi som åpner opp for Guds kraft inn i våre liv), men den er rett og slett konstant. Mitt poeng er dette- ett møte med Gud finner ikke sted i vårt hode, men det er ett møte med hjerte vårt- Jesus vil ikke ha ett intellektuelt forhold til oss, han vil ha ett intimt forhold, han vil være den nærmeste "person" vi slipper til i våre liv. Å det er erfaringen av hans kjærlighet som forandrer oss, som gjør det fantastisk å leve i Guds nåde, som skaper spenning og forventning til fremtiden...Når jeg tok imot Jesus, fikk jeg ikke ett "nytt hode", men jeg fikk ett nytt hjerte. Når Jesus gikk på jorden var det ikke så mye "apelogetikk" han bedrev, han satte seg ikke med de lærde å viste hvem som hadde mest kunnskap (det gjorde han bare en gang, da han var 12år, å tok seg en liten tur for å utlegge skriftene for farisere i synagogen), men han var bare ute blant mennesker, helst de værste "synderne", å bare viste kjærlighet. Han hadde mer enn fine trøstende ord å gi til en som var syk, han hadde kraft til å helbrede- det er Guds språk. Det er skjedd en missforståelse angående "troen", man tror ikke bare blindt på noe resten av sitt liv å håper at det er sant det man tror på-NEI , når man tar imot Jesus i sitt hjerte så starter en vandring i samfunnet med ham, som varer livet ut, å inn i evigheten. Snakker du med ekte satanister er de ikke i tvil om hvem de tjener, de tror ikke blindt på "mørkets rike", de får det åpenbart hele tiden. Hvis den onde kan åpenbare seg for mennesker, hvor mye mer tror du ikke Gud som ga sitt liv for å ha samfunn med oss (1.Kor.1.9) vil åpenbare å manifistere sitt rike for oss!
