Alle Karate klubber er ikke like der... Er medlem i Kristiansund Karateklubb Kyokushinkai. Her har vi på programmet 20 min med Kamper på Tirsdag og torsdag, og ei egen Kamptrening på Fredag.Er ikke alltid vi får tid til kamp på Tirsdag/Torsdag, men da møtes vi heller en dag i helgen og går kamper, eller trener på sekk.
Og man må jo lære Basic før man setter igang med kamp. En vei på 1000 mil, må jo starte med ett skritt
Og når det jelder Kata, så er jo det ett tenkt mønster man går, der man skal se for seg en motstander foran seg for hver teknikk man leverer...
Ikke overraskende argumenter fra en karateka - tør jeg spørre - har du trent lenge?
Kihon (basic) trening slik den utføres i karate, har ingenting med overføring av basic teknikker til kamp. Skal man trene på å utføre en "jab", så må man jabbe på samme måte som man skal gjøre i kamp - på puter, mot motstander og i sparring/driller. Skyggeboksing er ment som en metode for å perfeksjonere teknikk og som et supplement til å øve på kombinasjoner på sekk eller pads.
Skyggeboksing og Kihon trening er IKKE det samme. For det første så kan du kaste alle stillingene brukt i Kihon trening ut av vinduet. Det er totalt meningsløst å øve på eller bruke de.
For det andre så er prinsippet om å ha en basic versjon og en "reell" versjon av en teknikk bare tullball. Det finnes kun en versjon av en teknikk og det er den man etterstreber etter å bruke i kamp. Slik har boksere, kickboksere, thaiboksere, brytere, bjjere osv trent i alle, alle år og med stort resultat. Slik har ikke TMAere trent i alle år - og dermed har de også hatt manglende resultat i realistisk selvforsvar, sparring eller kamp.
Dessuten: Hva er vitsen med å bruke størsteparten av tiden på svada for så å belønnes med kamptrening på en fredag eller tyve minutter på en torsdag? Det var slik der jeg trente også, vi hadde egne kampdager og vi hadde endel kamp på timeplanen, men det var fortsatt lagt like stor vekt på både kihon og kata trening. Og utenom det gikk det jo bort evigheter til terping av gloser, indre lære, bukking og "meditasjon", teori osv osv - ting som jeg OVERHODET ikke var interessert i å bruke treningstiden min på da det for det første ikke hadde noen mening og for det andre var veldig kjedelig.
Og ikke nok med det, man måtte ha gradert seg endel ganger FØR man i det hele tatt fikk begynne med Kumite(kamp) trening. Stakkars nybegynnere som gikk opp og ned på rekker i flere år før de endelig fikk prøve å sparre litt og da med UTEN slag til hodet. (Jeg ser at endel klubber har skjerpet seg og kjøpt inn boksehansker - men uten noen kompetent boksetrener så er det jo begrenset hva man lærer)
Og Kata? Se for seg en motstander? Hallo...her tror jeg du er nødt til å våkne opp...kata er et MØNSTER, det har ingen praktisk betydning for noe som helst annet enn at du blir flink til å gå i mønster! Om du tror Kata gjør deg til en bedre kumite utøver så lever du i en illusjon. Kata er og forblir et mønster og hvis man i det hele tatt bruker logisk tankegang så er det umulig å forstå det på annen måte. Jeg har gått uendelig mange kataer og til og med konkurrert, men det gjorde meg ALDRI bedre i kumite av den grunn. Det var heller sånn at de som konkurrerte og var gode i kata IKKE var gode i kumite (stereotypisk sett drev "tøffingene" med fullkontaktskumite og "pinglene" med kata og lettkontakt).
Jeg fikk mer igjen med ett halv år med mma enn det jeg hadde i seks år med karate. Eneste jeg har hatt bruk for i ettertid er det at jeg har blitt ganske god til å sparke da kyokushinkai er den eneste karatestilarten som faktisk bruker effektive thaispark.
Hvis man vil begynne på karate og er "spesielt interessert", så er det veldig bra! Karate er en kampkunst slik jeg ser det, men hvis man vil lære seg noe effektivt - så er karate en tung, kjedelig og urealistisk vei å gå.
