Jeg har trent godt i flere år (hovedsakelig terrengsykkel og triatlon).
Skadet meg for drøyt tre uker siden under maling av hus. Resultatet ble flere brudd i foten (vrista) og påfølgende operasjon hvor det ble operert inn skruer og skinne.
Jeg ventet to uker på operasjon, og fikk beskjed etter operasjonen om det blir to uker med gips og seks uker med en 'walker ortose'. Håpet er at jeg kan trene normalt igjen på et tidspunkt.

Det er planlagt fysikalsk opptrening når ortopeden gir grønt lys for det. Hva gjør jeg fram til da? Jeg er vant med trening og er drittlei sofaen. Formen i dagene etter operasjon var 'så der', men nå begynner jeg å se fram mot å kunne røre meg litt igjen.

Bor 500 meter unna et treningssenter (heldigvis) , for bil kan jeg ikle kjøre.

Vet dere hvor lenge jeg bør vente etter en operasjon før jeg trener? Har det noe å si med tanke på selve operasjonssåret hvor raskt jeg belaster kroppen? Noen tips til trening med krykker?

Takker for alle tips

Norges kjedeligste svar: Kjøp deg gjerne en boks proteinpulver, og få i deg det og litt karbo etter trening. Ellers er det viktig å spise nok og jevnt.
Kreatin og annet ville jeg ventet med, du vil få masse framgang i din alder bare med å trene og spise riktig.

Jeg har brukt ufattelig mye penger på kosttilskudd gjennom tidene, kan vel si at jeg har vært mange nettbutikkers beste venn der jeg ukritisk har kjøpt inn alt som så bra ut.
Har blitt mer kritisk med årene og har faktisk begynt å lese innholdsfortegnelsen ikke bare navnet. KreaBolic var høydepunktet i sin tid

Nå tar jeg tran, magnesium og proteinpulver etter trening.
Klarte også å kjøpe meg et abb. på CYL airenergy etter at det ble anbefalt av en treningsekspert i bladet MANN. Noen som vet noe om produktet? https://www.cylairnergy.no/

Løfter opp denne tråden igjen

Siterer mitt eget innlegg lenger opp da jeg er tilbake der jeg var:

"Disse skulderplagene mine ble en "never ending story" for min del, de kom tilbake igjen gang på gang og jeg fikk kun trent normalt i korte perioder. Jeg fikk kontakt med en fysio ved Nardo fysioterapi (Steffen Selnes) som undersøkte meg grundig, han fant ut at jeg hadde "kalkskulder" (overbelastning på de senene som støtter opp skulderkula i skulderleddet - for min del supraspinatus)."

Sliter med de samme plagene nå. Kjenner kroppen min såpass godt at jeg regner med at årsaken til at jeg igjen har vondt er det samme. Oppsøkte en naprapat her i byen som skal være meget god på skulderplager. Han trodde ikke noe særlig på min selvdiagnostisering og mente at vi måtte jobbe med bevegeligheten i skulder. Ekstremt smertefull behandling, men effekten kan jeg ikke skryte mye av. Bevegeligheten ble kanskje bedre, men smertene er de samme.

Noen sa en gang om kiropraktorer at "de har kun hammer og ser kun spiker", kan man si det samme om naprapaten også?

Vurderer en fysio i Trondheim som kan tilby trykkbølgebehandling. Tips?

Har vært hos han en rekke ganger, nå går jeg med 2 måneders mellomrom. Har blitt bedre, men jeg er utålmodig og ville høre om andre har erfaringer fra annen type behandling mot "kronisk hodepine".
En "kiropraktortime" er jo gjort unna på under et kvarter, kunne tenkt meg noen som behandlet litt lenger og med et større blikk på det hele.

De sier jo ofte om kiropraktorene at "de har kun hammer, og ser kun spiker"

Bernt Schjetne er en dyktig kiropraktor som venner og familie hos meg har benyttet.

Har slitt med en kronisk hodepine i snart to år nå, ikke verre enn at jeg går på jobb og trener som vanlig, men jeg skulle gjerne blitt bedre. Vet at hodepine bare et symptom på et annet problem (stress, muskellidelser etc), men jeg sliter med å bli bedre med egenbehandling.
Har noen av dere erfaring med gode behandlere i Trondheim? Har forsøkt osteopat ved klinikk 5 og naprapat ved Trondheimsnaprapatene uten spesiell bedring.

Ser nå at øvelsen jeg tok ikke er lik den jeg linket til, min ble utført med strak arm, og maks 45 grader

Nok et svar til meg selv :-)

Disse skulderplagene mine ble en "never ending story" for min del, de kom tilbake igjen gang på gang og jeg fikk kun trent normalt i korte perioder. Jeg fikk kontakt med en fysio ved Nardo fysioterapi (Steffen Selnes) som undersøkte meg grundig, han fant ut at jeg hadde "kalkskulder" (overbelastning på de senene som støtter opp skulderkula i skulderleddet - for min del supraspinatus).

Har aldri opplevd å ha blitt så effektivt behandlet noen gang. Han behandlet meg med trykkbølgeapparat (vondt men effektivt!) kombinert med at jeg gjorde denne øvelsen:

http://www.building-muscle101.com/images/rotator-cuff-exercise-1.gif

Øvelsen ble utført så jeg klarte 15 reps på fire sett. Telte tre sekunder opp og tre sekunder ned. Tok under en måned så var jeg helt fin i skulderen som jeg hadde vært plaget med i flere år.

Selnes har desverre flyttet fra Trondheim, men læremesteren hans jobber vistnok på Ranheim fysio.

Jeg har slitt med div småskader og hadde en fast fysio i Trondheim, han har flyttet fra byen og jeg søker derfor råd.
Plages med svimmelhet og hodepine som går utover treningen min. Noen tips på hvem som er gode på diagnostisering/behandling av denne typen plager?

Har forsøkt kiropraktor uten bedring.

Prøvde det over en lengre periode for et par år siden. Vanskelig å si noe om treningseffekten, det eneste jeg merket som positivt var at jeg ble kvitt mine "restless legs".

Det negative var at jeg fikk hyppige mareritt.

Svar til meg selv ?
Jeg oppsøkte etter hvert naprapat for å bli kvitt plagene, hun kunne ikke si noe eksakt om hva som plagde meg men mente det var muskelknuter/triggerpunkt. Jeg plagdes en del med nummenheten i fingrene og hun klarte å behandle dette, men skulderen ble ikke bedre. Hun oppfordret meg også til og ikke å belaste skulderen under behandlingsperioden. Til en pris av 530 kr timen ser jeg i ettertid at dette var ”bortkastede penger”.

Ble til slutt tipset om Bendik Johannessen ved muskelskjelett klinikken. Fantastisk fyr på alle måter, han mente at problemet var leddbåndene i skulderen.  Etter en behandlingsperiode hos han er jeg nå helt frisk, og kan trene normalt uten smerter for første gang på ett år. Anbefaler Bendik på det varmeste.

Det finnes sikkert flere tråder om samme tema, men jeg orker ikke søke forumet

Jeg har trent styrke gjennom noen år, og har flere ganger kjent smerter i høyre skulder. Det har dog "gått over av seg selv" når jeg har roet ned litt på treningen (spesielt "ekstrembelastning" av skulder).

Denne gangen gikk det ikke over, jeg har veldig vondt i skulderen når jeg kjører bryst og skulderøvelser, benkpress med litt belastning har blitt så og si umulig. Jeg dro derfor til legen i dag for å høre hva han hadde og si, som ventet kunne ikke han konkludere med noe sikkert. Legen sier at skulderen er overbelastet og at det sannsynligvis er en liten betennelse. Jeg husker ikke ekstakt hva han sa, men det var noe om slitasje på et ledd i skulderen (det er nemlig et punkt på skulderen som er veldig ømt). Han sier at jeg må droppe den verste belastningen av skulderen, og at jeg i stedet må fokusere på øvelser som "holder skulderen varm". Da vil det gå over om 2-3 måneder, HUFF!

Noen som har vært borti det samme? Tok det så  forbannet lang tid før dere kunne trene normalt?

 

Jeg tror nok du mistforstod meg en anelse. Jeg har aldri hevdet at benkpress fungerer som en isolasjonsøvelse for brystmuskulatur alene. Den røde tråden i svaret mitt er at det gir nada i forhold til styrke å jukse opp vekter som muskulaturen av ulike årsaker ikke er kapabel til å løfte opp under mer ordinære betingelser. Du kan curle med 120 kg på stangen og gjøre noe merkelige svaiende bevegelser med overkroppen. Jeg betviler sterkt at biceps har noe bedre nytte av den økten enn om du holder deg i et vektintervall hvor det er biceps som må gjøre brorparten av arbeidet.

Spenn i kroppen er helt greit det. Rumpeløft blir for meg mer å pleie egoet sitt enn å trene styrke. Som det allerede er påpekt fra andre her: En ting er å trene for max styrke. Noe helt annet er det å trene for å løfte et høyest antall kilo (med de hjelpemidler som er lovlig og/eller ulovlig).

Ikke alle som liker å høre det, men ofte kan ens eget ego være det største hinderet for ytterligere fremgang. Så legg egoet igjen i garderoben ... gi faen i å imponere damene med en ekstra vektskive på stangen ... og hold rumpen klistret i benken hele tiden.

Det handler ikke om å "imponere damene" for min del, tror ikke det er så skrekkelig sexy å se en mann løfte benkpress Det er mer det at det er en nedtur å gå ned 10 kg, sånn rent psykisk.

Jeg fikk jo kritikk fra en erfaren okse på senteret for at jeg lå flat som en pannekake på benken, og at det ville gå utover skuldrene mine om jeg ikke la meg litt annerledes. Derfor ble det etterhvert slik at jeg la meg til denne uvanen, i takt med at vi kanskje økte "motstanden" litt for mye i forhold til hva som fornuftig er.

Du tenker på et sånt program der du skal legge på 2.5 kilo hver gang osv ? Synes det er litt dust egentlig.

Du som tenker på det SFV.

I mine øyne må man ikke legge på bare for å legge på. Det må være en form for logikk i det man bedriver. Jeg har i hvert fall gjort stor framgang etter at jeg begynte å trene sammen med en kompis, hvor vi er flinke til å pushe hverandre, og flinke til å legge øke i vekt når vi finner det hensiktsmessig.

Målet må jo hele tiden være å gjøre øvelsen(e) mest mulig riktig, ikke legge på mest mulig for å kjekke seg (lure seg selv).

Spørsmålet var mer hvordan dere gjør det, for å få framgang, kort oppsumert.