 Visning av honnrposter for Disiplin
|
|
Sider: 12
|
|
1
|
Generelt / Loggbok Online / Sv: Reken begynner å trene
|
04. mars 2011, 14:14
|
Synes broren din virker som en sykt kul og fornuftig fyr 
Markløft og knebøy er uten tvil suverene øvelser som knapt kan sammenlignes med benpress osv. Men jeg synes ikke de skal trenes for enhver pris. Dersom du ikke har noen til å vise deg øvelsene eller du ikke er helt trygg på de så er det like greit å starte med benpress. En nybegynner vil få god fremgang bare av å reise seg opp og ned fra en stol ett par ganger ila dagen (overdrivelse gjør mester), så ikke vits i å stresse så sykt med å legge disse øvelsene inn. Det viktigste er at du øker belastningen jevnt og trutt. (Men for all del, mark og bøy hører med til et komlett program. Bare til å finne noen som kan vise deg!)
Bra at du får tips og råd av folk som har litt peil. Men ikke gå deg vill i jungelen! Ta med deg alt av tips og triks, og lær av dem. Men kjør løpet ditt i en periode, så kan du endre på programmet etterhvert. |
| Honnr gitt av : PowerUp, 04. mars 2011, 14:30
|
|
|
2
|
Kosthold / Kosttilskudd / Sv: De viktigste kosttilskuddene som faktisk virker.
|
16. oktober 2010, 15:07
|
Poenget mitt er at om en "hvermansen" finner noen linker til ett eller annet forksningsresultat, så betyr det egentlig lite. En skal ha riktige kunnskaper for å trekke de korrekte konklusjonene.
Det er nettopp derfor jeg henviser til to reviewer og ikke til enkeltstudier. Da er det jo i utgangspunktet noen med riktige kunnskaper som trekker konklusjonene.
En del av kosttilskuddene på markedet er det forsket lite på, og da må man jo selv bestemme om man velger å ta stilling til det lille som finnes av forskning og ta et standpunkt basert på det. Eller om man skal ta et standpunkt basert på egne/andres erfaringer.
Jeg sier ingenting stygt om placeboeffekten. Det finnes dokumentert fysiologisk effekt av placebopiller o.l. Men om denne virkningen er varig over tid tviler jeg litt på. |
| Honnr gitt av : Satyricon, 16. oktober 2010, 15:12
|
|
|
3
|
Generelt / Studier og Forskninger / Sv: Failure = Fail?
|
25. august 2010, 20:17
|
Søker man på pubmed, kan man finne forskning som støtter alt. Dette betyr ingen ting. Men må kunne også se bak resultatene.
Jepp. Ganske enig. To primærstudier betyr lite. Men samtidig kan det være interessant å se for personer som tror at en treningsøkt har vært bortkastet om man ikke er helt utslitt på slutten av dagen.
|
| Honnr gitt av : The Child, 25. august 2010, 20:29
|
|
|
4
|
Generelt / Studier og Forskninger / Sv: Failure = Fail?
|
25. august 2010, 20:17
|
Søker man på pubmed, kan man finne forskning som støtter alt. Dette betyr ingen ting. Men må kunne også se bak resultatene.
Jepp. Ganske enig. To primærstudier betyr lite. Men samtidig kan det være interessant å se for personer som tror at en treningsøkt har vært bortkastet om man ikke er helt utslitt på slutten av dagen.
|
| Honnr gitt av : HHHH, 25. august 2010, 20:25
|
|
|
5
|
Generelt / Studier og Forskninger / Failure = Fail?
|
13. juni 2010, 23:18
|
Ikke akkurat revolusjonerende nyheter, men dette kan kanskje være interessant lesning for dere som trener til failure hver trening:
Som et lite sammendrag kan man si at forskerne fant ut at det å ikke trene til failure skaper et bedre "miljø" for økning av styrke og "power" (1, 2) (Blant annet grunnet lave nivåer av kortisol og høye nivåer av testosteron under hvile). Det å trene til failure er forbundet med større økninger i muskulær utholdenhet (2).
Med Sci Sports Exerc. 2010 Jun;42(6):1191-9.
1) Concurrent endurance and strength training not to failure optimizes performance gains.
Abstract
PURPOSE: The purpose of this study was to examine the efficacy of 8 wk of resistance training to failure versus not to failure training regimens at both moderate and low volumes for increasing upper-body strength and power as well as cardiovascular parameters into a combined resistance and endurance periodized training scheme. METHODS: Forty-three trained male rowers were matched and then randomly assigned to four groups that performed the same endurance training but differed on their resistance training regimen: four exercises leading to repetition failure (4RF; n = 14), four exercises not leading to failure (4NRF; n = 15), two exercises not to failure (2NRF; n = 6), and control group (C; n = 8). One-repetition maximum strength and maximal muscle power output during prone bench pull (BP), average power during a 20-min all-out row test (W 20 min), average row power output eliciting a blood lactate concentration of 4 mmol x L(-1) (W 4 mmol x L(-1)), and power output in 10 maximal strokes (W 10 strokes) were assessed before and after 8 wk of periodized training. RESULTS: 4NRF group experienced larger gains in one- repetition maximum strength and muscle power output (4.6% and 6.4%, respectively) in BP compared with both 4RF (2.1% and j1.2%) and 2NRF (0.6% and -0.6%). 4NRF and 2NRF groups experienced larger gains in W 10 strokes (3.6% and 5%) and in W 20 min (7.6% and 9%) compared with those found after 4RF (-0.1% and 4.6%), whereas no significant differences between groups were observed in the magnitude of changes in W 4 mmol x L(-1) (4NRF = 6.2%, 4RF = 5.3%, 2NRF = 6.8%, and C = 4.5%). CONCLUSIONS: An 8-wk linear periodized concurrent strength and endurance training program using a moderate number of repetitions not to failure (4NRF group) provides a favorable environment for achieving greater enhancements in strength, muscle power, and rowing performance when compared with higher training volumes of repetitions to failure in experienced highly trained rowers.
J Appl Physiol. 2006 May;100(5):1647-56. Epub 2006 Jan 12.
2) Differential effects of strength training leading to failure versus not to failure on hormonal responses, strength, and muscle power gains.
Abstract
The purpose of this study was to examine the efficacy of 11 wk of resistance training to failure vs. nonfailure, followed by an identical 5-wk peaking period of maximal strength and power training for both groups as well as to examine the underlying physiological changes in basal circulating anabolic and catabolic hormones. Forty-two physically active men were matched and then randomly assigned to either a training to failure (RF; n = 14), nonfailure (NRF; n = 15), or control groups (C; n = 13). Muscular and power testing and blood draws to determine basal hormonal concentrations were conducted before the initiation of training (T0), after 6 wk of training (T1), after 11 wk of training (T2), and after 16 wk of training (T3). Both RF and NRF resulted in similar gains in 1-repetition maximum bench press (23 and 23%) and parallel squat (22 and 23%), muscle power output of the arm (27 and 28%) and leg extensor muscles (26 and 29%), and maximal number of repetitions performed during parallel squat (66 and 69%).
RF group experienced larger gains in the maximal number of repetitions performed during the bench press. The peaking phase (T2 to T3) after NRF resulted in larger gains in muscle power output of the lower extremities, whereas after RF it resulted in larger gains in the maximal number of repetitions performed during the bench press. Strength training leading to RF resulted in reductions in resting concentrations of IGF-1 and elevations in IGFBP-3, whereas NRF resulted in reduced resting cortisol concentrations and an elevation in resting serum total testosterone concentration. This investigation demonstrated a potential beneficial stimulus of NRF for improving strength and power, especially during the subsequent peaking training period, whereas performing sets to failure resulted in greater gains in local muscular endurance. Elevation in IGFBP-3 after resistance training may have been compensatory to accommodate the reduction in IGF-1 to preserve IGF availability.
|
| Honnr gitt av : bergskills, 21. august 2010, 21:17
|
|
|
8
|
Generelt / Studier og Forskninger / Sv: Timing av proteintilskuddinntak har ingen ting å si....
|
08. august 2010, 13:23
|
Tror protein syntese, er mer relevant til tid/mengde mellom måltid.
Enn når, på dagen du tar protein pulver.
Vil ikke si meg helt enig her. Hypotesen er ihvertfall at å time inntak av proteintilskudd til rundt trening, vil være fordelaktig..
Her er et utdrag fra en journal utgitt av "International Society of Sports Nutrition"
"4. The timing of protein intake in the time period encompassing the exercise session has several benefits including improved recovery and greater gains in fat free mass." (1)
Du kan finne hele artikkelen her: "http://www.jissn.com/content/7/1/7"
Edit: Kom på at Beefcake har lagt ut hele greien her: http://www.treningsforum.no/forum/index.php?topic=93626.0
J Int Soc Sports Nutr. 2010 Feb 2;7:7.
(1) ISSN exercise & sport nutrition review: research & recommendations.
Kreider RB, Wilborn CD, Taylor L, Campbell B, Almada AL, Collins R, Cooke M, Earnest CP, Greenwood M, Kalman DS, Kerksick CM, Kleiner SM, Leutholtz B, Lopez H, Lowery LM, Mendel R, Smith A, Spano M, Wildman R, Willoughby DS, Ziegenfuss TN, Antonio J. |
| Honnr gitt av : Junkfood-mannen, 08. august 2010, 13:28
|
|
|
9
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Sv: Grønn pose-te versus "ekte" grønne teblader versus ekstrakt fra grønn te
|
24. juni 2010, 11:40
|
Jeg vet ikke om alle siterer til denne artikkelen når dere sier at proteiner eliminerer effekten av grønn te (eller mer bestemt EGCG katekinet). Denne artikkelen (linken over) refererer til en studie (1) hvor forsøkspersonene inntok enten en såkalt høyproteindiett (100-120g Protein/d) eller en diett med lavere proteininnhold (50-60g Protein/d). Resultatene gruppene imellom ble omtrent like etter endt studie.
Jeg synes det virker litt rart å konkludere med at timingen av grønn te inntak har noe å si for fettforbrenningen og slikt, siden studien ikke sier noe om dette, den forteller jo egentlig bare hvor mye protein man kan innta ila dagen før de gode effektene av grønn te og proteiner utligner hverandre. En annen ting det ikke står noe om i utdraget (kunne tenkt meg å se hele studien) er om gruppen som hadde et høyt inntak av proteiner konsumerte dette i tillegg til en fast diett som motparten hadde, isåfall ble det jo inntatt flere kcalorier fra den siden, og det kan være grunnen til at effekten av grønn te forsvinner (Dette er bare synsing folkens).
I artikkelen det ble linket til påstås det at effekten av katekinene forsvinner når man legger til melk i en kopp med te, men jeg vet ihvertfall om en studie som sier at kroppen klarer å ta opp katekinene bedre med 50% melk tilsatt grønn te.. (2)
Har også lest et par tråder om at den kommersielle grønne teen (f.eks fra lipton eller twinings) ikke er "ekte" grønn te, og ikke inneholder like mye EGCG som de "ekte" grønne tebladene man får hos innvandrersjapper f.eks. Er dette tilfellet? Sist: Har det noen hensikt å drikke grønn te mtp. fettforbrenning? Prøvde meg på pubmed, men skjønte ikke mye av siden.. hehe 
Man kan regne med at en pose grønn te kjøpt fra et supermarked (i referert studie er det kjøpt i the U.K.) inneholder mellom 51,5 - 84,3 mg katekiner pr gram tørt materiale (3). På en 2grams tepose vil det si ca 103 - 168,8 mg.
Angående fettforbrenning så orker jeg ikke legge inn studier om det her, kan heller gjøre det dersom du er spesielt interesset. Dog kan det virke som om inntak av grønn te øker fettmobilisering under trening. Du kan søke på de to studiene under i Pubmed om du ønsker det.
(Effect of endurance training supplemented with green tea extract on substrate metabolism during exercise in humans.)
(Green tea catechin consumption enhances exercise-induced abdominal fat loss in overweight and obese adults.)
Am J Clin Nutr. 2009 Mar;89(3):822-30. Epub 2009 Jan 28.
1) Green tea catechin plus caffeine supplementation to a high-protein diet has no additional effect on body weight maintenance after weight loss.
Abstract
BACKGROUND: Green tea (epigallocatechin gallate + caffeine) and protein each were shown to improve body weight maintenance after weight loss. OBJECTIVE: We investigated the effect of a green tea-caffeine mixture added to a high-protein (HP) diet on weight maintenance (WM) after body weight loss in moderately obese subjects. DESIGN: A randomized, placebo-controlled, double-blind parallel trial was conducted in 80 overweight and moderately obese subjects [age (mean +/- SD): 44 +/- 2 y; body mass index (BMI; in kg/m(2)): 29.6 +/- 2.0] matched for sex, age, BMI, height, body mass, and with a habitually low caffeine intake. A very-low-energy diet intervention during 4 wk was followed by 3 mo of WM; during the WM period, the subjects received a green tea-caffeine mixture (270 mg epigallocatechin gallate + 150 mg caffeine/d) or placebo, both in addition to an adequate protein (AP) diet (50-60 g protein/d) or an HP diet (100-120 g protein/d). RESULTS: Subjects lost 7.0 +/- 1.6 kg, or 8.2 +/- 2.0%, body weight (P < 0.001). During the WM phase, WM, resting energy expenditure, and fat-free mass (FFM) increased relatively in both the HP groups and in the AP + green tea-caffeine mixture group (P < 0.05), whereas respiratory quotient and body fat mass decreased, all compared with the AP + placebo group. Satiety increased only in both HP groups (P < 0.05). The green tea-caffeine mixture was only effective with the AP diet. CONCLUSION: The green tea-caffeine mixture, as well as the HP diet, improved WM independently through thermogenesis, fat oxidation, sparing FFM, and, for the HP diet, satiety; a possible synergistic effect failed to appear.
Mol Nutr Food Res. 2007 Sep;51(9):1152-62.
2) Common tea formulations modulate in vitro digestive recovery of green tea catechins.
Green RJ, Murphy AS, Schulz B, Watkins BA, Ferruzzi MG.
Department of Food Science, Purdue University, West Lafayette, IN 47907, USA.
Abstract
Epidemiological evidence suggests a role for tea catechins in reduction of chronic disease risk. However, stability of catechins under digestive conditions is poorly understood. The objective of this study was to characterize the effect of common food additives on digestive recovery of tea catechins. Green tea water extracts were formulated in beverages providing 4.5, 18, 23, and 3.5 mg per 100 mL epicatechin (EC), epigallocatechin (EGC), epigallocatechin-gallate (EGCG), and epicatechin-gallate (ECG), respectively. Common commercial beverage additives; citric acid (CA), BHT, EDTA, ascorbic acid (AA), milk (bovine, soy, and rice), and citrus juice (orange, grapefruit, lemon, and lime) were formulated into finished tea beverages at incremental dosages. Samples were then subjected to in vitro digestion simulating gastric and small intestinal conditions with pre- and post-digestion catechin profiles assessed by HPLC. Catechin stability in green tea was poor with <20% total catechins remaining post-digestion. EGC and EGCG were most sensitive with less, not double equals 10% recovery. Teas formulated with 50% bovine, soy, and rice milk increased total catechin recovery significantly to 52, 55, and 69% respectively. Including 30 mg AA in 250 mL of tea beverage significantly (p<0.05) increased catechin recovery of EGC, EGCG, EC, and ECG to 74, 54, 82, and 45% respectively. Juice preparation resulted in the highest recovery of any formulation for EGC (81-98%), EGCG (56-76%), EC (86-95%), and ECG (30-55%). These data provide evidence that tea consumption practices and formulation factors likely impact catechin digestive recovery and may result in diverse physiological profiles.
J Agric Food Chem. 2002 Jan 30;50(3):565-70.
3) Total phenol, catechin, and caffeine contents of teas commonly consumed in the United kingdom.
Abstract
Levels of total phenol, catechins, and caffeine in teas commonly consumed in the United Kingdom have been determined using reversed phase high-performance liquid chromatography. Tea bags or tea leaves were purchased from local supermarkets and extracted in boiling water for 5 min. The resulting data showed considerable variability in both total phenols [80.5-134.9 mg/g of dry matter (DM) in black teas and 87-106.2 mg/g of DM in green teas] and catechins (5.6-47.5, 51.5-84.3, and 8.5-13.9 mg/g of DM in black, green, and fruit teas, respectively); this was most probably a result of differing agronomic conditions, leaf age, and storage during and after transport, as well as the degree of fermentation. Caffeine contents of black teas (22-28 mg/g of DM) were significantly higher than in less fermented green teas (11-20 mg/g of DM). The relative concentration of the five major tea catechins ranked EGCG > ECG > EC > EGC > C. The estimated U.K. dietary intakes of total tea catechins, calculated on the basis of an average tea consumption of three cups of tea (200 mL cup, 1% tea leaves w/v), were 61.5, 92.7, and 405.5 mg/day from fruit teas, black teas, and green teas, respectively. The coefficients of variation were 19.4, 88.6, and 17.3%, respectively, indicating the wide variation in these intakes. The calculated caffeine intake ranged between 92 and 146 mg/day. In addition, many individuals will consume much larger quantities of tea, of various strengths (as determined by the brewing conditions employed). This broad spread of U.K. daily intakes further emphasizes the need for additional research to relate intake and effect in various population groups.
|
| Honnr gitt av : henrikhardcoar, 26. juni 2010, 16:16
|
|
|
10
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Sv: Grønn pose-te versus "ekte" grønne teblader versus ekstrakt fra grønn te
|
26. juni 2010, 11:44
|
Det kommer vel an på hvor stor frokosten er...?
Gjør det? Tenker det virker mer logisk at det kommer an på hvor lang tid kroppen bruker på å ta opp antioksidantene enn størrelsen på frokosten som kommer etter teen... Men jeg har jo strengt tatt ikke peiling på akkurat det da..
Jeg ville kanskje ikke brydd meg så mye om risikoen for ev. leverskader, med tanke på hvor vanlig bruk av grønn te er over hele verden og hvor få slike skader som har blitt rapportert. Særlig som grønn te er kjent for å beskytte leveren mot de skadelige virkningene av alkohol og røyk og motvirke fettlagring i leveren. Grønn te har jo og mange andre veldokumenterte positive virkninger; fremfor alt beskytter det mot mange typer kreft, men og mot hjerte- og kar sykdommer ved å senke LDL-kolesterol og øke HDL, og leddgikt og andre ting ved å virke antiinflammatorisk. Og drikker man det så beskytter det mot hull i tennene.
Det er nok rett ja. Samtidig spør jeg meg selv; hvor mange får i seg så store mengder med katekiner på faste, som man gjør dersom man tar grønn te ekstrakt (kapsler altså). Regner med at flesteparten av verdens befolkning (Nå kjenner jo ikke jeg noen kinesere da) drikker relativt små mengder grønn te...
Vet ikke om dette var forståelig. Det jeg prøver å si er at om man tar kapsler med grønn te (som inneholder store mengder katekiner) mens man faster så er jo kanskje sjangsen for at man blir en av dem som får leverskader større. Kanskje tilogmed stor for alt jeg vet...
Men er jo bare synsing fra min side. Er enda ikke helt overbevist om at det er en ubetydelig risk. |
| Honnr gitt av : henrikhardcoar, 26. juni 2010, 16:15
|
|
|
11
|
Helse & Velvære / Helse og Livsstil / Sv: "Luft" i leddene?
|
21. mai 2010, 17:57
|
Jeg har også samme "problemet", og tilfeldigvis brukte jeg litt av gårsdagen i går på å samle informasjon rundt dette. Jeg så innlegget ditt nå, og kan legge inn det jeg fant av informasjon. Litt av dette er svar på spørsmålet ditt, også er det litt "nice to know" informasjon (Noe er helt ubrukelig  ).
Som Glucifer sier så er man ikke helt sikker på hva som lager denne "poppe-lyden", men jeg skal ihvertfall legge frem en teori.
Noe av teksten jeg skriver refererer til hele studiene, mens jeg legger bare ved abstrakter av studiene.
Ordforklaringer:
Synovialvæske (synovia) – Seig væske, leddvann eller leddvæske. Denne dannes av hinnen på innsiden av leddet og gjør at leddflatene kan gli friksjonsfritt mot hverandre. (Kilde: Anatomisk Atlas – H.F.Ullmann).
Osteoarthrosis – Kronisk leddgikt
ROM - Range of motion
Hva skjer
Når man knekker i ledd fører til en hurtig økning av spenning i synovialvæsken. Dette fører igjen til at bobler formes i leddvæsken og imploderer (Cavitation). Videre når leddene dras fra hverandre skapes det vibrasjoner som igjen fører til knekkelyden (1).
Det at synovialvæsken ikke lenger er like komprimert, og at noe av væsken blir omgjort til gass ved ledd-adskillelse fører til en økt lyd. (”Cracking joints. A bioengineering study of cavitation in the metacarpophalangeal joint” - http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1005793/pdf/annrheumd00004-0008.pdf.)
Ulemper
Det har blitt gjort målinger på personer som jevnlig knekker i fingrene. Det viser seg at de har større sjanse for å ha opphovnede hender, og lavere grepsstyrke (1).
Knekking av ledd kan (teoretisk sett) føre til en slapphet i leddbånd (ligament), som igjen kan føre til at man kan tøye leddene lengre enn normalt (hypermobilitet) eller dysfunksjon. (3)
Fordeler
Det er en mulighet for at jevnlig knekking av ledd kan redusere sjansen for å utvikle leddgikt (3).
Myter
Det finnes ingen forskning som støtter myten om at knekking i fingre forårsaker leddgikt (1,2).
ROM – ankel
I en test gjort med 20 testpersoner og en kontrollgrupper på 21, ble det konkludert at knekking i ledd ikke førte til større ROM for ankelleddet. Derimot tydet enkelte ting på at personer som klarer å lage knekkelyd i ankelen har en større grad av ”dorsiflexion” (klarer å presse ankelen lengst opp mot skinnbenet). Det ble derfor konkludert med at leddbånds slapphet kan være linket opp mot leddets evne til å knekke. (4)
Ventetid mellom ”knekk”.
Ifølge review’en ”Cracking joints. A bioengineering study of cavitation in the metacarpophalangeal joint” (http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1005793/pdf/annrheumd00004-0008.pdf), trenger leddene 15 minutter hviletid etter at man ikke klarer å knekke i det lengre før man igjen kan knekke i det. Dette er fordi mellomrommet mellom leddene må være lite for at det skal kunne lage en ”knekkelyd”. Etter at man har dratt leddene ifra hverandre vil det ta ca 15min før leddene igjen er tett nok for at det kan lage lyd. Dette pga trykk.
Ps. setter pris på det dersom noen har noe annet fornuftig å legge til dette innlegget.
Ann Rheum Dis. 1990 May;49(5):308-9.
1) Effect of habitual knuckle cracking on hand function.
Castellanos J, Axelrod D.
Department of Internal Medicine, Mount Carmel Mercy Hospital, Detroit, Michigan 48235.
Comment in:
Ann Rheum Dis. 1990 Nov;49(11):957.
Abstract
The relation of habitual knuckle cracking to osteoarthrosis with functional impairment of the hand has long been considered an old wives' tale without experimental support. The mechanical sequelae of knuckle cracking have been shown to produce the rapid release of energy in the form of sudden vibratory energy, much like the forces responsible for the destruction of hydraulic blades and ship propellers. To investigate the relation of habitual knuckle cracking to hand function 300 consecutive patients aged 45 years or above and without evidence of neuromuscular, inflammatory, or malignant disease were evaluated for the presence of habitual knuckle cracking and hand arthritis/dysfunction. The age and sex distribution of the patients (74 habitual knuckle crackers, 226 non-knuckle crackers) was similar. There was no increased preponderance of arthritis of the hand in either group; however, habitual knuckle crackers were more likely to have hand swelling and lower grip strength. Habitual knuckle cracking was associated with manual labour, biting of the nails, smoking, and drinking alcohol. It is concluded that habitual knuckle cracking results in functional hand impairment.
West J Med. 1975 May;122(5):377-9.
2) The consequences of habitual knuckle cracking.
Swezey RL, Swezey SE.
Abstract
Habitual knuckle cracking in children has been considered a cause of arthritis. A survey of a geriatric patient population with a history of knuckle cracking failed to show a correlation between knuckle cracking and degenerative changes of the metacarpal phalangeal joints.
J Am Osteopath Assoc. 2002 May;102(5):283-7.
3) Joint cracking and popping: understanding noises that accompany articular release.
Protopapas MG, Cymet TC.
Good Samaritan Hospital, Baltimore, MD, USA.
Erratum in:
J Am Osteopath Assoc 2002 Jun;102(6):306. Protapapas Marina G [corrected to Protopapas Marina G].
Abstract
Articular release is a physiologic event that may or may not be audible. It is seen in patients with healthy joints as well as those with somatic dysfunction. After an articular release, there is a difference in joint spacing-with the release increasing the distance between articular surfaces. Not all noise that emanates from a joint signifies an articular release. A hypothesis about the noise that frequently accompanies this release is offered and includes anatomic, physiologic, and functional models of articular release. Repeated performance of articular release may decrease the occurrence of arthritis. Potential problems from repeated articular release (eg, hypermobility) are also examined.
J Manipulative Physiol Ther. 2002 Jul-Aug;25(6):384-90.
4) The effect of talocrural joint manipulation on range of motion at the ankle.
Fryer GA, Mudge JM, McLaughlin PA.
School of Health Sciences, City Campus, Victoria University, Melbourne, Australia.
Abstract
OBJECTIVE: To determine whether a single high-velocity, low-amplitude thrust manipulation to the talocrural joint altered ankle range of motion. DESIGN: A randomized, controlled and blinded study. SUBJECTS: Asymptomatic male and female volunteers (N = 41). METHODS: Subjects were randomly assigned into either an experimental group (n = 20) or a control group (n = 21). Both ankles of subjects in the experimental group were manipulated by using a single high-velocity, low-amplitude thrust to the talocrural joint. Pretest and posttest measurements of passive dorsiflexion range of motion were taken. RESULTS: No significant changes in dorsiflexion range of motion were detected between manipulated ankles and those of control subjects. A significantly greater pretest dorsiflexion range of motion existed in those ankles in which manipulation produced an audible cavitation. CONCLUSION: Manipulation of the ankle does not increase dorsiflexion range of motion in asymptomatic subjects. Ankles that displayed a greater pretest range of dorsiflexion were more likely to cavitate, raising the possibility that ligament laxity may be associated with the tendency for ankles to cavitate.
|
| Honnr gitt av : nickvaage, 22. mai 2010, 19:32
|
|
|
12
|
Kosthold / Kosttilskudd / Sv: Kreatin og kaffe? Motvirker de hverandre?
|
10. april 2010, 21:32
|
Ålreit. Har lett litt og legger ved studiet jeg fant.
I denne studien undersøkes det om koffein har noen negativ effekt på kreatin.
9 karer testes med isometriske øvelser (statisk trening) samt dynamisk trening på leggmusklene.
De tar enten kreatin (C) eller kreatin kombinert med koffein (Cr + C).
Koffein gruppen presterte betraktelig dårligere enn kreatin gruppen. Og det konkluderes med at koffeininntaket ødela kreatinets presterende effekt totalt.
Men merk at koffeininntaket her er ganske så høyt (5mg pr. kg kroppsvekt.) Ut ifra dette studiet kan man ikke bastant si at kaffe ødelegger kreatinets effekt. Det står ingenting om tidspunkt på dagen koffein ble inntatt. Om man drikker kaffe på morgenen, og trener på kvelden.. Vil det da ha noe å si?
Tror ikke jeg ville avskrevet kaffe helt. Men du trenger ikke å ta det samtidig som du tar kreatin, eller rett før trening.
Det irriterer meg at mange av studien og artiklene motsir hverandre
Min mening er at en artikkel som kommer med en påstand bør ha rot i forskning for at den skal være troverdig. Hvis du er i tvil på hva du skal stole på av studier og artikler du finner på nettet så er det helt klart studier:P Men studier kan så absolutt feiltolkes og misbrukes osv..
Caffeine counteracts the ergogenic action of muscle creatine loading
This study aimed to compare the effects of oral creatine (Cr) supplementation with creatine supplementation in combination with caffeine (Cr+C) on muscle phosphocreatine (PCr) level and performance in healthy male volunteers (n = 9). Before and after 6 days of placebo, Cr (0.5 g x kg-1 x day-1), or Cr (0.5 g x kg-1 x day-1) + C (5 mg x kg-1 x day-1) supplementation, 31P-nuclear magnetic resonance spectroscopy of the gastrocnemius muscle and a maximal intermittent exercise fatigue test of the knee extensors on an isokinetic dynamometer were performed. The exercise consisted of three consecutive maximal isometric contractions and three interval series of 90, 80, and 50 maximal voluntary contractions performed with a rest interval of 2 min between the series. Muscle ATP concentration remained constant over the three experimental conditions. Cr and Cr+C increased (P < 0.05) muscle PCr concentration by 4-6%. Dynamic torque production, however, was increased by 10-23% (P < 0.05) by Cr but was not changed by Cr+C. Torque improvement during Cr was most prominent immediately after the 2-min rest between the exercise bouts. The data show that Cr supplementation elevates muscle PCr concentration and markedly improves performance during intense intermittent exercise. This ergogenic effect, however, is completely eliminated by caffeine intake. |
| Honnr gitt av : BIGPHATMUSCLE, 10. april 2010, 21:39
|
|
|
13
|
Trening / Forum for ungdom / Sv: Ripped til sommeren? hvordan jeg bør trene de neste par månedene? Bilde
|
08. april 2010, 19:47
|
Ok. en liten pause til. Men SÅ må jeg fortsette!
Spiser du en del går du ikke ned i vekt.
Det der sa du bare for å få post nummer 2000:P Busted!
haha, lykke til med lesingen! når du får tid kan du svare meg på følgende: trodde man måtte spise en del jeg nå man bare trener styrke, slik at musklene skal vokse?
jeg er ganske vant til å spise en del:p så har du forslag til noe jeg kan spise mye av uten at det er så mye kalorier? får abstinenser hvis jeg plutselig spiser mye mindre en jeg er vant til!:P
Her må du gi og få litt. For å bli sterkere må du spise mye og godt. Men sannsynligheten for at magemusklene dine dekkes til er stor.
For å få frem magemusklene dine må du spise mindre. Men sannsynligheten for at du blir svakere/mister litt muskler er stor.
Det å få ned fett% og øke i styrke er ikke mange som greier (Stort sett folk med veldig liten treningsbakgrunn).
Forslaget mitt er å spise en stor andel proteiner (og da mener jeg ikke pulver, men mat). Proteiner er det mest mettende næringsemnet (1)
Hvordan pleier du å spise? Få, store måltid/mange små måltid?
Hvis du er som meg og elsker store måltid vil jeg anbefale noe som heter Periodisk faste (Intermittent fast). Her er prinsippet at man spiser de kcaloriene man skal iløpet av en 8timers periode (fins flere måter å gjøre dette på) For så å gå helt uten mat i 16 timer (Husk at du sover en god del av denne tiden!).
For mer info kan du se på www.leangains.com eller lese litt rundt på forumet her under delforumene diett eller kosthold og ernæring.
Som sagt driver jeg med periodisk faste og trives veldig godt med det. Jeg går på underskudd for tiden (som jeg lurer på om er for stort :S). Til tross for at jeg spiser mindre enn det jeg trenger så føler jeg meg ikke sulten om dagen. Jeg er kjempemett etter 8-timers perioden min, også havner jeg på et sted mellom behagelig mett og behagelig sulten ett sted frem til neste måltid Vanskelig å forklare. forskning som tyder på at om man følger denne fasten vil den opplevde sultfølelsen bli mindre enn om man spiser 6 mindre måltid (2)
----------
Vedlagte studier. Om du vil lese mer nøye på disse kan du skrive inn tittelen på studiet i søkemotoren på www.pubmed.org
1) The significance of protein in food intake and body weight regulation. (Review)
Protein is more satiating than carbohydrate and fat in the short term, over 24 h and in the long term.
2) The Influence of Higher Protein Intake and Greater Eating Frequency on Appetite Control in Overweight and Obese Men.
the fullness-related responses were consistently greater with higher protein intake but lower with increased eating frequency |
| Honnr gitt av : kirie90, 08. april 2010, 20:03
|
|
|
14
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Sv: Pepsi Max på diett
|
07. april 2010, 07:46
|
Jeg får ofte vondt i hodet etter lettbrus eller saft basert på aspartam. Det sier litt mener nå jeg.
Tja... gjør det?
Det sier vel bare at det ikke er noen vits for deg å drikke dette, men trenger ikke gjelde oss andre. |
| Honnr gitt av : Jamenfy, 07. april 2010, 14:28
|
|
|
15
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Sv: Pepsi Max på diett
|
05. april 2010, 00:20
|
Jeg syns hele denne artikkelen virker litt "tynn". Det står at "norsk forsking viser at lettprodukter med aspartam kan føre til at du legger på deg". Men man viser jo faktisk ikke til noen forskning i det hele tatt!
Dem sier videre at det kan være fordi kroppen ikke klarer å skille aspartam mot sukker og derfor hever insulinnivåene i kroppen.
Men det jeg har sett av studier viser helt andre resultat.
Ifølge studie 1) her påvirkes ikke insulinnivå av kunstige søtningsstoffer. I studier hvor man har erstattet sukker med kunstige søtningsstoff har testpersoner enten gått ned i vekt eller holdt seg stabil.
I en studie (2) hvor man byttet spiste enten 490kcal sukker, 290 kcal asparatam eller 290 kcal Stevia (søtningsstoff) fant man:
- ingen "kompensasjonsspising" for kcal forskjellene
- Ingen økning i sult til tross for kcal forskjeller
Det er også gjort en del forsøk på aspartam og kreft og nervesystem hvor man heller ikke har påvist noen negativ effekt.
Ifølge “U.S. Food and Drug Administration” og “European Food Safety Authority” skal man ikke overskride en dosering på mellom 40 og 50 mg pr. kg kroppsvekt med aspartam. Har ikke regnet på dette, men jeg tror det tilsvarer ganske mye brus. Det er forøvrig også gjort en studie på hunder, rotter, mus og hamstere hvor det er blitt inntatt så mye som 4000mg pr. kg kroppsvekt uten at dette har vist noen negativ effekt. (Aspartame: a safety evaluation based on current use levels, regulations, and toxicological and epidemiological studies)
Jeg for min del er ganske overbevist om at lettbrus er helt ok å drikke på kcal underskudd. Dette er selvfølgelig et valg man må ta selv, og kjenne på hvordan ens egen kropp reagerer.
1) Intense sweeteners, food intake, and the weight of a body of evidence.
- although intense sweeteners have been shown to increase hunger ratings in some studies in humans, this has not been a consistent and reproducible observation.
- Any slight effect on perceived hunger has not been translated into an increase in food ingestion or effects on blood concentrations of insulin or glucose
- Studies on the covert substitution of caloric sweeteners by intense sweeteners have shown either a decrease or no change in body weight.
2) Effects of stevia, aspartame, and sucrose on food intake, satiety, and postprandial glucose and insulin levels.
- obese (BMI=30.0-39.9) individuals 18-50 years old completed three separate food test days during which they received preloads containing stevia (290kcal), aspartame (290kcal), or sucrose (493kcal) before the lunch and dinner meal
- Despite the caloric difference in preloads (290kcal vs. 493kcal), participants did not compensate by eating more at their lunch and dinner meals when they consumed stevia and aspartame versus sucrose in preloads
- Self-reported hunger and satiety levels did not differ by condition |
| Honnr gitt av : Jamenfy, 05. april 2010, 00:41
|
|
|
