Visning av honnrposter for Stoneheart
Sider:
  • 1
  • 2
  • ...
  • 8
  • 1  Kosthold / Kosttilskudd / Sv: ZMA 1 eller 3 piller?! 22. juni 2011, 14:34
    ZMA er kun en pille som inneholder mineraler man får i vanlig kost. Det er ingen vits i å overdrive. Grunnen til at man ser "store doser" skrevet på boksen er ikke vitenskapelig forankret, men muliggjør den kyniske kosttilskuddsbransjen å øke salg av produkter. I Norge er man heldigvis relativt strenge i forhold til slikt, og dermed kan man ikke "reklamere" for unødvendige store doser som 1) Ikke har noen effekt og 2) Kan være skadelig.

    Jeg tar selv 1 eneste ZMA pille om kvelden, men mest fordi magnesium har en positiv effekt på hjerterytme og migrene. Spiser man variert, så får man de mengdene med magnesium og zink som kroppen trenger. Et tilskudd er vel først og fremst aktuelt for de som trener ekstremt mye eller for de som vil være på den sikre siden (blant annet meg.).

    Å følge kosttilskuddsprodusentens anbefalinger er ikke bare tull, det er bortkastede penger. Forhold deg til Norske myndigheters anbefaling - og husk; Det er ikke slik at du kun får i deg magnesium og zink fra piller - spis variert og du får i deg tilstrekkelige mengder fra kosten slik at det overdrevent opptak gjennom tilskudd er helt unødvendig! (Zink kan også være direkte farlig i store mengder.)
    Honnr gitt av : Russern95, 22. juni 2011, 15:00
    2  Trening / Styrkeløft / Sv: 170 kg i markløft som 16 åring. 21. juni 2011, 21:24
    hehe, denne tråden har jo virkelig tatt av Smiley

    Hele poenget med "bonde-digresjonen" er at hardt kroppsarbeid fra barnsmonn av bygger et godt fundament for videre styrkeutvikling sammenlignet med aktiviteter i byjungelen. Det er ikke dermed sagt at "bondering" (hah - det var MITT uttrykk, ingen vits i å google Tongue) gjør en til konkurrerende utøver i markløft. Markløfttrening gjør en til konkurrerende utøver i markløft. Men er det virkelig ikke innlysende at en som har brukt kroppen sin til tungt arbeid et helt liv har et fortrinn på en som ikke har gjort det?

    Eller er det jeg som misforstår digresjonen deres her Smiley
    Honnr gitt av : Mummelmann, 22. juni 2011, 01:28
    3  Trening / Styrkeløft / Sv: 170 kg i markløft som 16 åring. 21. juni 2011, 21:24
    hehe, denne tråden har jo virkelig tatt av Smiley

    Hele poenget med "bonde-digresjonen" er at hardt kroppsarbeid fra barnsmonn av bygger et godt fundament for videre styrkeutvikling sammenlignet med aktiviteter i byjungelen. Det er ikke dermed sagt at "bondering" (hah - det var MITT uttrykk, ingen vits i å google Tongue) gjør en til konkurrerende utøver i markløft. Markløfttrening gjør en til konkurrerende utøver i markløft. Men er det virkelig ikke innlysende at en som har brukt kroppen sin til tungt arbeid et helt liv har et fortrinn på en som ikke har gjort det?

    Eller er det jeg som misforstår digresjonen deres her Smiley
    Honnr gitt av : Sitronsaft, 21. juni 2011, 21:42
    4  Trening / Styrkeløft / Sv: 170 kg i markløft som 16 åring. 06. juni 2011, 14:12
    Det handler vel om motivasjonen for å komme med tilbakemelding. Har en følelse av at enkelte får et kick ut av å diskreditere andre, spesielt unge gutter som kanskje løfter mer enn man selv gjør. 170kg som 16åring er bra, uansett hvordan man snur eller vender på det. Om det er i norgestoppen eller et løft som skiller seg ut i styrkeløftverden, er nå en sak, men fra et generelt perspektiv - sammenlignet med den store massen som løfter vekter, så er dette en bra prestasjon som sekstenåring Smiley Da synes jeg det er viktigere å fremheve det enn å kalle det et dårlig/svakt etc. løft og trekke frem store talenter som konkurerer i dette som en idrett.

    Et godt eksempel på dette er feks. løpekravene vi hadde på ungdomsskolen. Løp man under 8 blank på sekstimeter, så fikk man topp karakter. Dette ble sett på som meget bra. I et friidrettsmiljø er dette heller en svak/moderat prestasjon for en juniorspurter. Men det gir lite mening å sette en prestasjon i seg selv i sammenligning med en annen prestasjon på toppnivå. Det handler vel om hvordan man velger å se på det, og i min verden er det viktigere å heve frem det som er bra fremfor å rakke ned på alt som ikke er bra ved det. Da finner man alltids noe å plukke på.
    Honnr gitt av : JosteinT.J., 17. juni 2011, 17:34
    5  Generelt / Loggbok Online / Sv: Når hjertet svikter - en litt annerledes treningslogg 07. juni 2011, 14:36
    Får komme med en liten oppdatering:

    var innlagt på sykehus i ca 3 uker i april/mai skiftet. Ble brått dårlig, men denne gangen gikk det over uten antibiotika. Legene skjønte ingenting Smiley Da jeg kom ut igjen måtte jeg starte et marathon fram mot eksamen. Jeg leste 12-16 timer hver dag og fikk ikke tid til noe trening. Da jeg var ferdig med siste eksamen var jeg ganske så utslitt og demotivert. Så nå ser jeg ikke ut Sad Men, har kommet igang igjen forrige uke og skal nå være så flink som mulig i løpet av sommeren. Skal jobbe mye - og det lar seg bra kombinere med trening Smiley

    Planen fremover nå er:

    -Minst to økter på helsestudio med lett styrketrening og lett kardio
    -Prøve å få til to økter i uken med grappling (dog veldig rolig med et par venner)
    -Gå en times tur hver kveld og en 3-4 timers tur i helgene

    Uansett deilig å kjenne det klø i kroppen etter trening igjen (etter en lang periode uten), så nå stikker jeg bort for å ta meg en økt Smiley

    Ha en fin dag!
    Honnr gitt av : mtMH, 09. juni 2011, 21:19
    6  Trening / Forum for nybegynnere / Sv: overflødig hud og fett rundt mage 08. juni 2011, 13:21
    Du har fått rimelig bra svar her allerede.
    Pass på å få i deg vitamin a. (retinol) leverpostei og eggeplomme.
    For at huden skal kunne nærings drive seg selv.

    Samt så er det et dilemma at du kan løpe i flere timer.
    Og du har en såpass lav vekt.
    Det er viktig at du ikke løper for fort. Da vil kroppen kannibalisere seg selv.
    Ved puls over ca 135 starter kroppen bruke glukose (sukker)
    Dersom du ikke har nok, vil kroppen bruke amino syrer (muskler) for å drive seg frem.

    Det beste du kan gjøre vil være ren styrketrening. og kun med rolig gange under 135 i puls utenom.
    I ca 1/2 år, før du trimmer inn mage fettet.
    Da vil du kunne holde det av etterpå også.

    Mye bra svar i denne tråden.

    Hei! Fine innspill fra deg, men vil bare korrigere to punkter som jeg mener er litt feil (eventuelt mangelfullt forklart).

    - Kroppen bruker glukose som drivstoff hele tiden, men når energiomsetningen er lav (Som ved lavere puls) så kan også kroppen forbrenne fett direkte, noe den ofte foretrekker. Bare viktig å påpeke at dette ikke er to prosesser som skjer på forskjellig tidspunkt, men samtidig. Kroppen produserer faktisk også ketoner selv om man ikke er i ketose. Forbrenning er komplekst og mangfoldig Smiley

    - Du har også helt rett i at kroppen må ty til omdanning av aminosyrer ved tomme glukogenlagre, men hvis man går på trening med fulle glukogenlagre, så tar det faktisk endel tid. Derfor kan man fint kjøre intervaller eller løpe på høy intensitet, men man burde stoppe før glukoselagrene er tomme. Dvs: Langkjøring med moderat til høy puls kan være en uting, mens høy-puls-trening/intervaller over kort tid stimulerer til økt fettforbrenning. (Når man slutter å trene, vil kroppen automatisk bruke mer fett som forbrenning etter at aktiviteten er avsluttet da kroppen er i behov for mye energi - også kjent som "etterforbrenning")

    - Dog er det et tankekors at høyintensitetstrening og maksimal øking av muskelmasse ikke er helt forenlig, men dette blir først og fremst fremtredende da man har oppnådd endel muskelmasse. For utrente/normal trente er ikke dette en alt for stor faktor imo.

    Ellers helt greit det du skriver altså, lavintensitet er også bra trening for å forbrenne, men syntes bare jeg måtte nyansere det litt Smiley

    Ps: Det finnes noe forskning som viser en økt reduksjon av midjemål ved høyintensitetstrening kontra lavintensitetstrening. Dette har trolig med hormonelle prosesser ved fettlagring som forandrer seg under høyintensitetstrening.

    Som med alt annet, plusser og minuser ved alt - men det meste går opp i opp når man kommer til stykket Smiley
    Honnr gitt av : Styrketrenern, 08. juni 2011, 18:35
    7  Kosthold / Kosttilskudd / Sv: Protein og kreatin 08. juni 2011, 13:59
    Whey protein og kreatin monohydrat.

    Ikke nødvendigvis feil, Ryu, men jeg tror faktisk jeg ville anbefalt et blandingsprodukt som inneholder større andel kasein enn myse...

    http://www.bodyrecomposition.com/nutrition/what-are-good-sources-of-protein-speed-of-digestion-pt1.html
    Honnr gitt av : Ryū, 08. juni 2011, 14:23
    8  Bilder / Bilder av Medlemmene / Sv: Sigg skal bli pigg og digg! Ketose-diett atm. Bilder s. 3! 07. juni 2011, 03:48
    Herregud mann, kom deg i en ostebutikk. Fromageriet på majorstua feks. Sykt mye digg ost som stort sett alle inneholder store mengder fett og proteiner, men ingen karbs Smiley

    Andre tips: Gresskarkjerner som snacks. Inneholder også masse fett og proteiner, men kun 8 gram karbo pr. 100 gram. Finnes også endel andre nøtter/frø som inneholder lite karbo. Sjekk ut kokos også...

    Spekemat! Masse digg spekemat som inneholder 0-3 karbo pr. hundre gram.

    Tørket kjøtt (beef turkey): Dyrt i Norge, men digg som variasjon.

    Sashimi: Ren fisk, ingen ris. Nam-nam for ganske mange, inklusive meg selv Smiley

    baconcrisp var allerede nevnt Smiley Bare ikke la deg lure av "proteinene", de har ingen biologisk verdi for oss når det kommer til muskeloppbygning.

    Tror også du fint kan spise en brokkoli eller andre "grønne" grønnsaker uten at du overskrider karbogrensen.

    En god kveldssnack: Fetaost, tomat, gurkemeie, salt og rømme. Ganske godt Smiley

    Og kjør på med litt bacon til eggene for forandringens skyld Smiley

    Husk at egg kan bløtkokes, hardkokes, stekes, skrambles og lages omeletter av Smiley Omelett med skinke og diverse andre ingredienser kan lette på en egg-tung morgen Smiley

    Dette var det jeg kom på fra toppen av hodet. Har kjørt ketose en gang og aldri igjen. Det gir kjappe resultater, men vekten stiger ofte også raskt igjen når man begynner å spise karbo. Et litt sunnere alternativ, som jeg forøvrig heller ikke kjører da jeg elsker karbo, er en steinalderdiett. En diett som kanskje kan være grei å følge etter lang tid i ketose da den er karboredusert, men ikke totalt ketose-basert.

    Min anbefaling er selvsagt en diett bestående av alle typer næringsmidler og hvor man har et mer langsiktig mål med vektnedgang. Ingen tvil om at ketose funker, men det er tungt, krevende, det er lite man kan spise og ikke spesielt sunt i lengden...

    Lykke til Smiley
    Honnr gitt av : Sigg1, 07. juni 2011, 18:35
    9  Generelt / Loggbok Online / Sv: Når hjertet svikter - en litt annerledes treningslogg 08. mai 2011, 14:03
    Tusen takk for et veldig hyggelig innlegg og gode refleksjoner Smiley Det rare er at jeg var akkurat slik du beskriver. Var drit forbanna om jeg hadde litt vondt i albuen eller måtte skippe en trening pga migrene. Alt er jo relativt!

    Har forøvrig hatt et nytt sykehusopphold igjen. Kjipt å miste det lille jeg hadde fått av muskelmasse i løpet av vinteren/våren, men ser ut til at ting er bedre nå og at jeg er frisk nok til å ta eksamen Smiley Og det er jo egentlig det viktigste! Og så er det ufattelig digg å være ferdig med sykehus til sommeren. Kan ikke tenke meg noe værre enn å ligge inne i en korridor i varmen!! hehe Smiley

    Honnr gitt av : Pans, 07. juni 2011, 14:43
    10  Generelt / Loggbok Online / Når hjertet svikter - en litt annerledes treningslogg 09. mars 2010, 19:12
    Hei! Har fulgt med på treningsforum i årevis, og mye av min treningskunnskap opp igjennom årene skal krediteres treningsforum Smiley

    Jeg har aldri tidligere skrevet en treningslogg, så dere får tilgi meg om "normen" avviker litt fra normalen, men jeg skal fortelle litt om utgangspunktet mitt for nå å ville logge.

    Jeg er en 27 år gammel mann, som i mange år har vært en aktiv kar med 16 år kampsporterfaring og 8 år med styrketrening/kondisjonstrening i bagasjen. er 196cm høy og veide som regel mellom 90-105, alt ettersom treningsfokus og sesong. Det meste har dog vært på et hobbynivå, og treningsintensiteten har variert opp igjennom årene med stort sett 2-6 ganger i uken, de siste årene nærmere siste siffer Smiley

    De siste årene kunne en god treningsuke se omtrent slik ut (det ble som regel et eller to avvik i forhold til jobb/skole, skade, sykdom etc) :

    mandag: styrketrening
    tirsdag: mma
    onsdag: styrketrening
    torsdag: mma
    fredag: kondisjon
    lørdag: mma

    Var stort sett fornuftig med kostholdet, med ukentlige utskeielser, brukte adekvate mengder kosttilskudd, men har aldri brukt steroider eller annen "dop".

    Har ingen imponerende løft, men trente stort sett etter baseprogrammer med fokus på styrke fremfor bygging. En styrkeøkt var som regel en ekte selvpiningsøkt der prestasjon og disiplin var viktig fra start til slutt.

    Mine godkjente RAW maksløft var:

    - 210 kg i markløft
    - 140 kg i knebøy (gikk alltid ned på helen med rompeballene, mye dypere enn godkjent løftehøyde - hadde sikkert klart mer om jeg hadde kjørt ned til godkjent høyde, men var aldri så opptatt av å ha flest mulig kg på ryggen, men bli så sterk som mulig i de lange, pinglete beina mine Smiley )
    - 125 kg i benkpress

    Intet å skryte av, og selv om jeg aldri kunne blitt noen styrkeløfter (har dessverre ikke genene), så var heller ikke styrketrening hovedmålet. Hadde som regel et mål om å være gjennomtrent Smiley



    For 10 måneder siden var livet nærmest normalt. Jeg levde på et kaloriunderskudd, og vekten nærmet seg 90 kg for første gang på mange år, samt at fettprosenten var lavere enn på lenge. Følte meg relativt i god form, men reagerte noen ganger på at jeg ble påfallende fort sliten på trening. Måtte ha lange pauser mellom løftene, svimte nesten av når jeg presset meg, og var første på kampsporttreningene som lå rett ut på matten helt utslitt. I tillegg til dette følte jeg ofte at hjertet "slo rart". Ved en tilfeldighet på jobb målte jeg blodtrykket mitt, som viste overraskende 170/45 i hvile. Målte det flere ganger over tid, og sifrene var tilsynelatende alltid like merkelige. Pga at jeg hadde søvnapneer (pustestopp om natta) på noen ganger nærmere et minutt, bestemte jeg meg for å oppsøke lege for dette. Ba legen i samme moment sjekke blodtrykket, og legen bekreftet at det var et merkelig trykk for en ung, trent gutt. Legen lyttet også til hjertet mitt og hørte en kraftig bilyd, men konkluderte med at dette mest sannsynlig var ufarlig. Jeg måtte faktisk overtale legen min om å sende meg videre til spesialist, selv etter å ha fortalt om en påfallende familiehistorikk over unge menn som hadde vært rammet av hjerteproblematikk.

    Selv om jeg flere ganger ringte og purret på, tok det faktisk et halvt år før jeg kom til ultralydundersøkelse, og denne dagen viste seg å skulle bli litt annerledes. I mellomtiden hadde jeg roet meg med at legen tok dette så rolig, og trøstet meg med at ingen lege ville la det gå et halvt år om det var noe alvorlig galt. Derfor trente jeg også som aldri før, og de siste ukene før konsultasjonen hos spesialisten, var jeg oppe i 6 økter i uka jamt, med fullkontaktssparring og tunge løft.

    Med treningsbaggen i hånden og markløft på planen senere på dagen, dro jeg innom sykehuset og satte meg på venteværelset. Det var sen vår, skinnende sol og jeg gledet meg til å få dette ut av verden, slik at jeg kunne trene uten å ha en eneste bekymring. Etter å ha kommet inn til undersøkelsen, ble jeg liggende på et bord mens en nyutdannet og ung hjerteforsker gikk over brystkassen min med ekkoloddet. Det var helt stille i noe som føltes ut som en evighet, før han satte seg opp i en stol og så - etter hva jeg bedømte - likblek ut. Akkurat det øyeblikket kommer jeg aldri til å glemme.

    Etter å ha kremtet noen ganger, sa han følgende: "Jeg beklager, men jeg har dårlige nyheter. Dette så dessverre ikke spesielt bra ut". Han fortalte meg deretter at jeg hadde en enorm utposning, også kalt aneurisme, på hovedpulsåren min som gikk ut av hjertet (den var 9cm i diameter), samt en klaffelekasje i aortaklaffen som han beskrev som livstruende stor, som også hadde fått hjertet mitt til å vokse til det dobbelte av hva som var normalt. Ifølge legen, rant halvparten av blodet mitt tilbake i venstre ventrikkel, noe som hadde fått den til å utvide seg betraktelig. Han bedømte også aortaen i magen til å være utposet, og levnet meg liggende på benken i ren dødsangst for å hente en annen og mer erfaren spesialist.
    Jeg husker også at han spurte om hvordan jeg hadde klart å komme meg til sykehuset, og virket sjokkert over at jeg hadde klart å gå dit av egen maskin. Jeg ble med ett liggende å tenke på hvor fjern den markløftøkten senere på dagen plutselig virket...Han mente også at jeg trengte operasjon omgående, og da jeg spurte om han mente innen året, måneden, uken eller dagen, svarte han: "Kanskje vi kan vente til imorgen, jeg vet ikke før jeg har konsultert med kirurgene". Jeg var da innenforstått med at det betydde en stor og omfattende åpen hjerteoperasjon.

    Derifra gikk det slag i slag. Jeg ble fløyet med luftambulanse til rikshospitalet, og vurdert til snarlig operasjon der. Dessverre satte det seg en betennelse i en veneflon, noe som medførte høy CRP og en alvorlig risiko for operasjonen. Etter å ha avveid frem og tilbake, ble det bestemt at jeg skulle opereres med en infeksjon i kroppen, og noen dager senere gjennomgikk jeg åpen hjerteoperasjon der de skiftet ut hovedpulsåren min ut fra hjertet (ascending aorta), og reparerte hjerteklaffene. Jeg sovnet inn med den troen om at jeg kom til å våkne med mekaniske klaffer, - men heldigvis fikk jeg en av verdens fremste hjertekirurger som først ville forsøke å plastisk rekonstruerte mine ødelagte klaffer, et inngrep som var ganske nytt og banebrytende, og som ikke ble gjort mange andre steder i verden, - og som var en suksess. Den utvidede aortaen i magen mente også legene på rikshospitalet var innenfor normalen, og derfor trengte ingen kirurgiske inngrep. Det mest spesielle med hele hendelsesforløpet var etter operasjonen, da jeg pratet med kirurgen, og han fortalte meg at aortaveggen var så tynn at han kunne se tvers igjennom den. Hadde jeg ikke blitt operert umiddelbart, så ville den etter hva han vurderte, sprekke og medføre min død innen dager. Det var ganske spesielt å tenke på hvor englevakt jeg egentlig hadde hatt - og hvor sykt heldig jeg var som hadde fått oppdaget dette i tide!

    Tiden etter operasjonen var preget av infeksjoner, og jeg gikk sammenhengende på antibiotika intravenøst i over 3 måneder. Jeg gikk ned over 10 kg, og veide nærmere 80 kg etter operasjonen. De første dagene klarte jeg ikke gå til toalettet uten å være andpusten, men sakte men sikkert klarte jeg å gå lenger dag for dag. Husker godt første gangen jeg forsøkte å gå opp trappene, og jeg var helt utslitt etter å ha gått opp første etasje. Stahet gjorde at jeg presset meg opp alle fire etasjene til avdelingen, hvorpå jeg ble så sliten at jeg måtte ligge i sengen resten av dagen.

    Da jeg ble skrevet ut i september hadde rehabiliteringen bestått av rolig gange, litt lenger dag for dag, all form for løft over 2kg var bannlyst da det tok 12 uker før brystkassen var fullgrodd. Jeg fikk beskjed om å leve som normalt, men måtte kutte ut all hard trening, og da spesielt kampsport og tunge løft - akkurat det jeg elsket mest :/

    Jeg begynte med pushups stående mot en vegg, eskalerte til noen få på knærne, for deretter å begynne med vanlige pushups. Fra å såvidt klare en eneste, gikk det rundt to uker før jeg var oppe på over 30 igjen. Jeg begynte også å løpe etter å ha blitt skrevet ut, og løp en skogsløype på rundt 5 km. Jeg satte som mål i begynnelsen av september å klare og løpe opp en bakke i begynnelsen av løypa, og klare hele løypa før vinteren kom.
    Allerede samme uka som jeg satte det målet, klarte jeg den bakken, og 21. september løp jeg for første gang 5 km uten stopp og var stolt som en hane Smiley I oktober trosset jeg anbefalingene og begynte å grapple forsiktig igjen, samt lett styrketrening hjemme (for det meste knebøy, øvelser med manualer, pullups, pushups etc) og løping i skogen frem til begynnelsen av november da jeg dessverre ble syk igjen. Det hadde satt seg en bakteriell staphinfeksjon i hjerteklaffene, og disse hadde begynt å "spise" dem opp. Etter 7 nye uker på sykehus med intravenøs antibiotikabehandling, ble jeg sluppet ut rundt jul. Etter å ha vært på rikshospitalet for angiveligvis en ny operasjon, ble denne kansellert da de mente de hadde fått bukt med bakteriene, og tross en økt lekasje i klaffen, var ikke denne enda stor nok til å trenge ny operasjon umiddelbart. Dog ble det forespeilet en ny operasjon i fremtiden da det er lite trolig at klaffene vil holde veldig lenge.

    Det vanket dessverre flere dårlige beskjeder rundt juletider, og en utredning jeg gjennomgikk for genetisk bindevevsdeffekt; avdekket at jeg hadde en såkalt "dural ecstesi" i korsryggen, som er en utposning av spinalvæskegangen og som sakte, men sikkert skyver ryggvirvlene ut av posisjon. Dette er uhyre sjeldent hos en frisk befolkning, og sees nesten utelukkende i sammenheng med genetiske bindevevsdeffekter, som feks marfans syndrom. Dette, og i sammenheng med aortaaneurismet, er ganske sterke indikatorer på at jeg har en eller annen form for svakhet i bindevevet, som da rammer hele kroppen siden alt vev er sammensatt av bindevev. Jeg ble nå ilagt fullstendig treningsforbud inntil utredningen var ferdig, noe som kanskje var det mest deprimerende av alt.

    Status quo pr dags dato er: Jeg har fortsatt ikke fått noe svar fra utredningen. Lekasjen i klaffen har nå vært stabil i tre måneder og jeg har igjen begynt å trene igjen - dog rolig. Trener en time på helsestudio, og da løper jeg først 4-5 km på en halvtime, før jeg trener isolerende styrkeøvelser med lav belastning. I tillegg til dette går jeg turer og svømmer 1000 meter en gang i uken. Å være i aktivitet er så viktig for min mentale helse, at jeg nærmest anser det som en nødvendighet skal jeg klare å fungere normalt og ikke gå i kjelleren - samt at det er umulig for meg å la være. Allikevel tar jeg alle de hensynene jeg kan ta, trener med pulsklokke, løper rolig og jevnt uten intervaller, unngår alle mulige flerleddsøvelser/baseøvelser som gir størst blodtrykksforhøyning, og presser meg på ingen måte unødvendig. Så ja...jeg driver nå med det jeg før kalte jåleøvelser - og herregud hvor dum jeg føler meg når jeg står der med enhåndsbicepscurl med vaier og lav belastning Cheesy

    Grunnen til at jeg nå skal logge om dette:

    Jeg er fullstendig klar over at dette er alt for kjedelig og lang lesning for de fleste (sikkert alle), så jeg verken forventer eller tror det kommer til å være noen særlig aktivitet her foruten meg Smiley Allikevel er det noe terapeutisk med den følelsen av å dele denne historien med andre, samt den motiverende effekten en treningslogg er i seg selv, som gjør at jeg nå velger å skrive her inne. Dessuten vet jeg at alle mulige skader, sykdommer, hendelser i livet etc gjør noe med treningen i seg selv, mulighetene for å trene, motivasjon, samt frustrasjon rundt dette - og håper kanskje det er noen som har lignende erfaringer og kanskje har råd/tips rundt hvordan man håndterer de ulike aspektene knyttet til dette.

    I mitt tilfelle, er det heldigvis ikke motivasjonen eller viljen det er noe galt med - jeg har bare en kropp som ikke kan kan tåle den treningen jeg vil påføre den  Embarrassed
    Og det er et ganske stort sprang å ta fra å være en hvem-som-helst treningsglad gutt til å virkelig måtte kjenne på hvor invalidiserende et liv med helseproblemer kan være. Heldigvis finnes det like mange muligheter som hindringer, og jeg håper virkelig at feks utredningen kan vise at jeg kan leve et relativt normalt liv med moderat trening og aktivitet. Listen over "hva jeg kan gjøre" vil uansett alltid være lenger enn listen over "hva jeg ikke kan gjøre" og det er en ganske lykkelig tanke i seg selv Smiley

    Hvis det er noen som kommer til å følge med i denne treningsloggen, så kom gjerne med forslag/råd/tips/kritikk etc - så håper jeg at denne loggen kan bidra til at jeg kan sortere ut litt tanker og planer rundt treningen min!

    Takk for at du eventuelt tok deg tid til å høre på all denne selvmedlidenheten Smiley
    Honnr gitt av : Sigg1, 07. juni 2011, 14:24
    11  Trening / Styrkeløft / Sv: 170 kg i markløft som 16 åring. 06. juni 2011, 14:12
    Det handler vel om motivasjonen for å komme med tilbakemelding. Har en følelse av at enkelte får et kick ut av å diskreditere andre, spesielt unge gutter som kanskje løfter mer enn man selv gjør. 170kg som 16åring er bra, uansett hvordan man snur eller vender på det. Om det er i norgestoppen eller et løft som skiller seg ut i styrkeløftverden, er nå en sak, men fra et generelt perspektiv - sammenlignet med den store massen som løfter vekter, så er dette en bra prestasjon som sekstenåring Smiley Da synes jeg det er viktigere å fremheve det enn å kalle det et dårlig/svakt etc. løft og trekke frem store talenter som konkurerer i dette som en idrett.

    Et godt eksempel på dette er feks. løpekravene vi hadde på ungdomsskolen. Løp man under 8 blank på sekstimeter, så fikk man topp karakter. Dette ble sett på som meget bra. I et friidrettsmiljø er dette heller en svak/moderat prestasjon for en juniorspurter. Men det gir lite mening å sette en prestasjon i seg selv i sammenligning med en annen prestasjon på toppnivå. Det handler vel om hvordan man velger å se på det, og i min verden er det viktigere å heve frem det som er bra fremfor å rakke ned på alt som ikke er bra ved det. Da finner man alltids noe å plukke på.
    Honnr gitt av : Andre, 07. juni 2011, 00:08
    12  Trening / Styrkeløft / Sv: 170 kg i markløft som 16 åring. 06. juni 2011, 14:12
    Det handler vel om motivasjonen for å komme med tilbakemelding. Har en følelse av at enkelte får et kick ut av å diskreditere andre, spesielt unge gutter som kanskje løfter mer enn man selv gjør. 170kg som 16åring er bra, uansett hvordan man snur eller vender på det. Om det er i norgestoppen eller et løft som skiller seg ut i styrkeløftverden, er nå en sak, men fra et generelt perspektiv - sammenlignet med den store massen som løfter vekter, så er dette en bra prestasjon som sekstenåring Smiley Da synes jeg det er viktigere å fremheve det enn å kalle det et dårlig/svakt etc. løft og trekke frem store talenter som konkurerer i dette som en idrett.

    Et godt eksempel på dette er feks. løpekravene vi hadde på ungdomsskolen. Løp man under 8 blank på sekstimeter, så fikk man topp karakter. Dette ble sett på som meget bra. I et friidrettsmiljø er dette heller en svak/moderat prestasjon for en juniorspurter. Men det gir lite mening å sette en prestasjon i seg selv i sammenligning med en annen prestasjon på toppnivå. Det handler vel om hvordan man velger å se på det, og i min verden er det viktigere å heve frem det som er bra fremfor å rakke ned på alt som ikke er bra ved det. Da finner man alltids noe å plukke på.
    Honnr gitt av : Ryū, 06. juni 2011, 22:17
    13  Trening / Styrkeløft / Sv: 170 kg i markløft som 16 åring. 06. juni 2011, 14:12
    Det handler vel om motivasjonen for å komme med tilbakemelding. Har en følelse av at enkelte får et kick ut av å diskreditere andre, spesielt unge gutter som kanskje løfter mer enn man selv gjør. 170kg som 16åring er bra, uansett hvordan man snur eller vender på det. Om det er i norgestoppen eller et løft som skiller seg ut i styrkeløftverden, er nå en sak, men fra et generelt perspektiv - sammenlignet med den store massen som løfter vekter, så er dette en bra prestasjon som sekstenåring Smiley Da synes jeg det er viktigere å fremheve det enn å kalle det et dårlig/svakt etc. løft og trekke frem store talenter som konkurerer i dette som en idrett.

    Et godt eksempel på dette er feks. løpekravene vi hadde på ungdomsskolen. Løp man under 8 blank på sekstimeter, så fikk man topp karakter. Dette ble sett på som meget bra. I et friidrettsmiljø er dette heller en svak/moderat prestasjon for en juniorspurter. Men det gir lite mening å sette en prestasjon i seg selv i sammenligning med en annen prestasjon på toppnivå. Det handler vel om hvordan man velger å se på det, og i min verden er det viktigere å heve frem det som er bra fremfor å rakke ned på alt som ikke er bra ved det. Da finner man alltids noe å plukke på.
    Honnr gitt av : Mummelmann, 06. juni 2011, 19:17
    14  Trening / Styrkeløft / Sv: 170 kg i markløft som 16 åring. 06. juni 2011, 14:12
    Det handler vel om motivasjonen for å komme med tilbakemelding. Har en følelse av at enkelte får et kick ut av å diskreditere andre, spesielt unge gutter som kanskje løfter mer enn man selv gjør. 170kg som 16åring er bra, uansett hvordan man snur eller vender på det. Om det er i norgestoppen eller et løft som skiller seg ut i styrkeløftverden, er nå en sak, men fra et generelt perspektiv - sammenlignet med den store massen som løfter vekter, så er dette en bra prestasjon som sekstenåring Smiley Da synes jeg det er viktigere å fremheve det enn å kalle det et dårlig/svakt etc. løft og trekke frem store talenter som konkurerer i dette som en idrett.

    Et godt eksempel på dette er feks. løpekravene vi hadde på ungdomsskolen. Løp man under 8 blank på sekstimeter, så fikk man topp karakter. Dette ble sett på som meget bra. I et friidrettsmiljø er dette heller en svak/moderat prestasjon for en juniorspurter. Men det gir lite mening å sette en prestasjon i seg selv i sammenligning med en annen prestasjon på toppnivå. Det handler vel om hvordan man velger å se på det, og i min verden er det viktigere å heve frem det som er bra fremfor å rakke ned på alt som ikke er bra ved det. Da finner man alltids noe å plukke på.
    Honnr gitt av : Reagan, 06. juni 2011, 17:17
    15  Trening / Styrkeløft / Sv: 170 kg i markløft som 16 åring. 06. juni 2011, 14:12
    Det handler vel om motivasjonen for å komme med tilbakemelding. Har en følelse av at enkelte får et kick ut av å diskreditere andre, spesielt unge gutter som kanskje løfter mer enn man selv gjør. 170kg som 16åring er bra, uansett hvordan man snur eller vender på det. Om det er i norgestoppen eller et løft som skiller seg ut i styrkeløftverden, er nå en sak, men fra et generelt perspektiv - sammenlignet med den store massen som løfter vekter, så er dette en bra prestasjon som sekstenåring Smiley Da synes jeg det er viktigere å fremheve det enn å kalle det et dårlig/svakt etc. løft og trekke frem store talenter som konkurerer i dette som en idrett.

    Et godt eksempel på dette er feks. løpekravene vi hadde på ungdomsskolen. Løp man under 8 blank på sekstimeter, så fikk man topp karakter. Dette ble sett på som meget bra. I et friidrettsmiljø er dette heller en svak/moderat prestasjon for en juniorspurter. Men det gir lite mening å sette en prestasjon i seg selv i sammenligning med en annen prestasjon på toppnivå. Det handler vel om hvordan man velger å se på det, og i min verden er det viktigere å heve frem det som er bra fremfor å rakke ned på alt som ikke er bra ved det. Da finner man alltids noe å plukke på.
    Honnr gitt av : sstian, 06. juni 2011, 17:16
    Sider:
  • 1
  • 2
  • ...
  • 8
  • Det finnes så mange gode varianter av middagskaker enn bare karbonadekaker.

    5 fordeler med stående leggpress

    Trening28.06.202153

    Det er mange fordeler med å trene leggene dine. Se her!

    5 proteinrike smoothies

    Kosthold27.06.2021431

    La deg friste av proteinrik dessert-smoothie og sjokolademilkshake.

    5 mettende mellommåltider

    Kosthold28.04.2021192

    Sunn og kjapp mat på farten.

    Kardio eller styrketrening først?

    Trening27.04.2021353

    Hva bør du trene først for optimal effekt?