 Visning av honnørposter for Vaskeball
|
|
Sider: 12 3
|
|
1
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Melk, bare glede eller en tikkende bombe ?
|
18. august 2004, 09:53
|
Ok, jeg leste i den andre tråden at damen som driver colonklinikken påsto at melk var bortkastede penger siden mennesker kun kan ta opp fettet fra melka. Dette fremstår for meg som det reneste vås og jeg vil her forsøke å gi en fremstilling av hva melk består av og hvordan kroppen benytter seg av den.
Ok, det første først. Hva består melk av ?
Som de fleste andre matvarer består melk av proteiner, karbohydrater og fett med enkelte vitaminer og mineraler. Ingen store overraskelser der. La oss så se på de enkelte bestandsdelene og hvordan kroppen reagerer på/utnytter dem.
Protein:
Melkeproteinet består av to hovedgrupper, kasein og myse.
Kasein: Utgjør 80% av melkeproteinet. Kasein kreves for å lage ost og kan skilles ut med løype (enzymet kymosin) eller varme.
Myse: Serumproteiner. Består av blant annet av laktoglobulin, betalaktoglobulin, gammaglobulin. Man tror att det er laktoalbumin som melkeallergikere (ikke laktoseintolerante) reagerer på.
Kaseinproteiner koagulerer i magesekken og kroppen bruker derfor lengre tid på å behandle dem i magesekk og tarmsystem. Dette medfører at aminosyrekonsentrasjonen i blodet får en annen kurve enn den myseproteinene alene vil gi. Myseproteinene går raskt gjennom magesekk og tas raskt opp i blodet og deretter (forhåpentligvis) ut i muskelcellene. Når man blander myse og kasein vil kaseinkoaguleringen medføre at også myseproteinopptaket forsinkes, det er derfor lurt å ta rene myseproteiner etter rett før og etter trening. Rent myseprotein er også fordelaktig til frokost da kroppen trenger å komme ut av den katabole tilstanden så fort som mulig. Kaseinet er passende som mellommåltid og til kvelds når man trenger en langsom utskildring til blodet.
Karbohydrater:
Karbohydratene i melk er laktose, eller melkesukker. Laktose er et disakkarid som er oppbygd av glukose-galaktose-kjeder, og dette spaltes opp av enzymet laktase. Nedsatt eller manglende laktaseaktivitet gir dårlig fordøyelse av laktose.
Laktoseintoleranse:
Det er tre ulike typer nedsatt laktaseaktivitet:
- Medfødt, en egenskap som da utvikles etter småbarnsårene. Laktaseaktiviteten avtar gradvis til et nivå som er genetisk betinget, men den er sjelden totalt fraværende.
- Sykdom eller behandling, en forbigående tilstand som kan oppstå etter sykdom eller behandling som har gitt skade i slimhinnen i tynntarmen.
- Medfødt laktasemangel, en sjelden tilstand der laktase mangler fullstendig fra fødselen, dette krever at man helt unngår å innta laktose.
Fett:
Fettet består av triglyserider - dvs glyserol med tre fettsyrer. Fettsyrene kan være av ulik lengde og kombinasjoner, som eksempelvis oljesyre, palmitinsyre, smørsyre osv. Hvor stor andel av disse som er mettede og umettede er avhengig av hvordan kua har det.
Fettet er i mikroskopiske fettkuler, anslagsvis 3-4 milliarder kuler pr ml melk. Lar man melka stå flyter fettet opp og samles opp som fløte. Kumelk har ca 3.7% fett uprossesert, mens menneskemelk har ca 3.8% fett. I skummet melk er det ikke mye fett igjen.
Vitaminer/mineraler:
De viktigste mineralene i melk er kalsium, kalk, sink, magnesium og selen. Dessuten inneholder melk B2 og B12-vitaminer, samt litt A-vitamin (følger fettprosenten, jo fetere melk, jo mer A-vitamin). Vitamin D er tilsatt i noen typer melk (ekstra lett, samt laktoseredusert melk).
Så det aller viktigste, GI og II! 
Laktosekarbohydratene er langsomme siden kroppen bruker tid på å spalte glukosen og galaktosen. Dette er gode nyheter for GI-fanatikere. Det som ikke er like positivt for andre fanatikere er det voldsomme insulinpåslaget som melk gir. Dette er mest sannsynlig en konsekvens av forekomsten av bovine proteinene i mysen (gjelder også Yoghurt, smøreost og Cottage Cheese, men ikke hard ost). Av samme årsak har myseprotein et høyt insulinpåslag. Men før/etter trening er jo det bare bra, myseproteiner har også vist seg å gi en synnergisk effekt sammen med raske karbohydrater.
Konklusjon (mine tolkninger selvsagt):
Melk er et helt ypperlig livsmiddel dersom det brukes med omhu. Den lave GI'en og store II'en gjør det til det perfekte livsmiddelet til frokost. Etter nattens faste er man i katabol tilstand og dette vil enhver seriøs bygger selvsagt forandre på. Utover dagen kan det derimot være lurt å begrense inntaket eller konsentrere det til en insulintopp, siden de store insulinpåslagene er ødeleggende for insulinfølsomheten (toppen i forbindelse med trening er i en særstilling og gir positive effekter). Til kvelds synes jeg personlig at melk ikke er å anbefale siden man ikke er ute etter å ha en masse insulin i kroppen til kvelds.
Edit: Tikkende bome du liksom  |
| Honnør gitt av : DangerMouse, 14. desember 2006, 19:30
|
|
|
3
|
Generelt / Åpent forum / SV: Liverpool får forsvare tittelen!
|
10. juni 2005, 12:57
|
Reglene har aldri vært slik at mesteren skal få forsvare sin tittel - så hvorfor gjøre noe med det nå ?
Jeg kan komme på tre gode grunner:
Praksis (mesteren har fått forsvare tittelen i over 50 år)
Presedens (Real Madrid gikk foran Zaragoza når en liknende situasjon oppsto i Spania)
Forhåndspresisering av regelverket (det engelske FA presiserte i fjor at CL-vinner gikk foran fjerdeplassen i PL) |
| Honnør gitt av : RONNY S7, 11. juni 2005, 12:29
|
|
|
4
|
Generelt / Åpent forum / SV: Liverpool får forsvare tittelen!
|
10. juni 2005, 13:23
|
Jo, men det er jo nettopp det som ikke skjer. Ha kvalifiseringen som man har det i hvert enkelt land. Og ingen særegne regler for regjerende mester. Dette er lette regler alle kan forstå. 
Jo, det er det som skjer. Nå følger man presedensen med at tittelholder skal få forsvare tittelen.
forøvrig blir nok reglene gjort om slik at mesteren fra nå av er sikret plass. Hvilket for meg er det eneste naturlige. Ingen mesterliga uten mesteren! |
| Honnør gitt av : VacuumBag, 10. juni 2005, 14:12
|
|
|
5
|
Generelt / Åpent forum / SV: Liverpool får forsvare tittelen!
|
10. juni 2005, 13:23
|
Jo, men det er jo nettopp det som ikke skjer. Ha kvalifiseringen som man har det i hvert enkelt land. Og ingen særegne regler for regjerende mester. Dette er lette regler alle kan forstå.
Jo, det er det som skjer. Nå følger man presedensen med at tittelholder skal få forsvare tittelen.
forøvrig blir nok reglene gjort om slik at mesteren fra nå av er sikret plass. Hvilket for meg er det eneste naturlige. Ingen mesterliga uten mesteren! |
| Honnør gitt av : Mr.Kark, 10. juni 2005, 14:07
|
|
|
6
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / SV: Baconsvor
|
27. november 2004, 17:37
|
Så lenge proteinet har høy bio-verdi, burde det vel være greit.
Og der har vi problemet. Brorparten av proteinet i baconsvor er verdiløst kollagenprotein med biologiskt verdi nær 0. |
| Honnør gitt av : Alex12345, 08. juni 2005, 15:11
|
|
|
7
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Melk, bare glede eller en tikkende bombe ?
|
18. august 2004, 09:53
|
Ok, jeg leste i den andre tråden at damen som driver colonklinikken påsto at melk var bortkastede penger siden mennesker kun kan ta opp fettet fra melka. Dette fremstår for meg som det reneste vås og jeg vil her forsøke å gi en fremstilling av hva melk består av og hvordan kroppen benytter seg av den.
Ok, det første først. Hva består melk av ?
Som de fleste andre matvarer består melk av proteiner, karbohydrater og fett med enkelte vitaminer og mineraler. Ingen store overraskelser der. La oss så se på de enkelte bestandsdelene og hvordan kroppen reagerer på/utnytter dem.
Protein:
Melkeproteinet består av to hovedgrupper, kasein og myse.
Kasein: Utgjør 80% av melkeproteinet. Kasein kreves for å lage ost og kan skilles ut med løype (enzymet kymosin) eller varme.
Myse: Serumproteiner. Består av blant annet av laktoglobulin, betalaktoglobulin, gammaglobulin. Man tror att det er laktoalbumin som melkeallergikere (ikke laktoseintolerante) reagerer på.
Kaseinproteiner koagulerer i magesekken og kroppen bruker derfor lengre tid på å behandle dem i magesekk og tarmsystem. Dette medfører at aminosyrekonsentrasjonen i blodet får en annen kurve enn den myseproteinene alene vil gi. Myseproteinene går raskt gjennom magesekk og tas raskt opp i blodet og deretter (forhåpentligvis) ut i muskelcellene. Når man blander myse og kasein vil kaseinkoaguleringen medføre at også myseproteinopptaket forsinkes, det er derfor lurt å ta rene myseproteiner etter rett før og etter trening. Rent myseprotein er også fordelaktig til frokost da kroppen trenger å komme ut av den katabole tilstanden så fort som mulig. Kaseinet er passende som mellommåltid og til kvelds når man trenger en langsom utskildring til blodet.
Karbohydrater:
Karbohydratene i melk er laktose, eller melkesukker. Laktose er et disakkarid som er oppbygd av glukose-galaktose-kjeder, og dette spaltes opp av enzymet laktase. Nedsatt eller manglende laktaseaktivitet gir dårlig fordøyelse av laktose.
Laktoseintoleranse:
Det er tre ulike typer nedsatt laktaseaktivitet:
- Medfødt, en egenskap som da utvikles etter småbarnsårene. Laktaseaktiviteten avtar gradvis til et nivå som er genetisk betinget, men den er sjelden totalt fraværende.
- Sykdom eller behandling, en forbigående tilstand som kan oppstå etter sykdom eller behandling som har gitt skade i slimhinnen i tynntarmen.
- Medfødt laktasemangel, en sjelden tilstand der laktase mangler fullstendig fra fødselen, dette krever at man helt unngår å innta laktose.
Fett:
Fettet består av triglyserider - dvs glyserol med tre fettsyrer. Fettsyrene kan være av ulik lengde og kombinasjoner, som eksempelvis oljesyre, palmitinsyre, smørsyre osv. Hvor stor andel av disse som er mettede og umettede er avhengig av hvordan kua har det.
Fettet er i mikroskopiske fettkuler, anslagsvis 3-4 milliarder kuler pr ml melk. Lar man melka stå flyter fettet opp og samles opp som fløte. Kumelk har ca 3.7% fett uprossesert, mens menneskemelk har ca 3.8% fett. I skummet melk er det ikke mye fett igjen.
Vitaminer/mineraler:
De viktigste mineralene i melk er kalsium, kalk, sink, magnesium og selen. Dessuten inneholder melk B2 og B12-vitaminer, samt litt A-vitamin (følger fettprosenten, jo fetere melk, jo mer A-vitamin). Vitamin D er tilsatt i noen typer melk (ekstra lett, samt laktoseredusert melk).
SÃ¥ det aller viktigste, GI og II!Â
Laktosekarbohydratene er langsomme siden kroppen bruker tid på å spalte glukosen og galaktosen. Dette er gode nyheter for GI-fanatikere. Det som ikke er like positivt for andre fanatikere er det voldsomme insulinpåslaget som melk gir. Dette er mest sannsynlig en konsekvens av forekomsten av bovine proteinene i mysen (gjelder også Yoghurt, smøreost og Cottage Cheese, men ikke hard ost). Av samme årsak har myseprotein et høyt insulinpåslag. Men før/etter trening er jo det bare bra, myseproteiner har også vist seg å gi en synnergisk effekt sammen med raske karbohydrater.
Konklusjon (mine tolkninger selvsagt):
Melk er et helt ypperlig livsmiddel dersom det brukes med omhu. Den lave GI'en og store II'en gjør det til det perfekte livsmiddelet til frokost. Etter nattens faste er man i katabol tilstand og dette vil enhver seriøs bygger selvsagt forandre på. Utover dagen kan det derimot være lurt å begrense inntaket eller konsentrere det til en insulintopp, siden de store insulinpåslagene er ødeleggende for insulinfølsomheten (toppen i forbindelse med trening er i en særstilling og gir positive effekter). Til kvelds synes jeg personlig at melk ikke er å anbefale siden man ikke er ute etter å ha en masse insulin i kroppen til kvelds.
Edit: Tikkende bome du liksom |
| Honnør gitt av : Grandiosa, 02. juni 2005, 13:07
|
|
|
8
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Melk, bare glede eller en tikkende bombe ?
|
18. august 2004, 09:53
|
Ok, jeg leste i den andre tråden at damen som driver colonklinikken påsto at melk var bortkastede penger siden mennesker kun kan ta opp fettet fra melka. Dette fremstår for meg som det reneste vås og jeg vil her forsøke å gi en fremstilling av hva melk består av og hvordan kroppen benytter seg av den.
Ok, det første først. Hva består melk av ?
Som de fleste andre matvarer består melk av proteiner, karbohydrater og fett med enkelte vitaminer og mineraler. Ingen store overraskelser der. La oss så se på de enkelte bestandsdelene og hvordan kroppen reagerer på/utnytter dem.
Protein:
Melkeproteinet består av to hovedgrupper, kasein og myse.
Kasein: Utgjør 80% av melkeproteinet. Kasein kreves for å lage ost og kan skilles ut med løype (enzymet kymosin) eller varme.
Myse: Serumproteiner. Består av blant annet av laktoglobulin, betalaktoglobulin, gammaglobulin. Man tror att det er laktoalbumin som melkeallergikere (ikke laktoseintolerante) reagerer på.
Kaseinproteiner koagulerer i magesekken og kroppen bruker derfor lengre tid på å behandle dem i magesekk og tarmsystem. Dette medfører at aminosyrekonsentrasjonen i blodet får en annen kurve enn den myseproteinene alene vil gi. Myseproteinene går raskt gjennom magesekk og tas raskt opp i blodet og deretter (forhåpentligvis) ut i muskelcellene. Når man blander myse og kasein vil kaseinkoaguleringen medføre at også myseproteinopptaket forsinkes, det er derfor lurt å ta rene myseproteiner etter rett før og etter trening. Rent myseprotein er også fordelaktig til frokost da kroppen trenger å komme ut av den katabole tilstanden så fort som mulig. Kaseinet er passende som mellommåltid og til kvelds når man trenger en langsom utskildring til blodet.
Karbohydrater:
Karbohydratene i melk er laktose, eller melkesukker. Laktose er et disakkarid som er oppbygd av glukose-galaktose-kjeder, og dette spaltes opp av enzymet laktase. Nedsatt eller manglende laktaseaktivitet gir dårlig fordøyelse av laktose.
Laktoseintoleranse:
Det er tre ulike typer nedsatt laktaseaktivitet:
- Medfødt, en egenskap som da utvikles etter småbarnsårene. Laktaseaktiviteten avtar gradvis til et nivå som er genetisk betinget, men den er sjelden totalt fraværende.
- Sykdom eller behandling, en forbigående tilstand som kan oppstå etter sykdom eller behandling som har gitt skade i slimhinnen i tynntarmen.
- Medfødt laktasemangel, en sjelden tilstand der laktase mangler fullstendig fra fødselen, dette krever at man helt unngår å innta laktose.
Fett:
Fettet består av triglyserider - dvs glyserol med tre fettsyrer. Fettsyrene kan være av ulik lengde og kombinasjoner, som eksempelvis oljesyre, palmitinsyre, smørsyre osv. Hvor stor andel av disse som er mettede og umettede er avhengig av hvordan kua har det.
Fettet er i mikroskopiske fettkuler, anslagsvis 3-4 milliarder kuler pr ml melk. Lar man melka stå flyter fettet opp og samles opp som fløte. Kumelk har ca 3.7% fett uprossesert, mens menneskemelk har ca 3.8% fett. I skummet melk er det ikke mye fett igjen.
Vitaminer/mineraler:
De viktigste mineralene i melk er kalsium, kalk, sink, magnesium og selen. Dessuten inneholder melk B2 og B12-vitaminer, samt litt A-vitamin (følger fettprosenten, jo fetere melk, jo mer A-vitamin). Vitamin D er tilsatt i noen typer melk (ekstra lett, samt laktoseredusert melk).
SÃ¥ det aller viktigste, GI og II!Â
Laktosekarbohydratene er langsomme siden kroppen bruker tid på å spalte glukosen og galaktosen. Dette er gode nyheter for GI-fanatikere. Det som ikke er like positivt for andre fanatikere er det voldsomme insulinpåslaget som melk gir. Dette er mest sannsynlig en konsekvens av forekomsten av bovine proteinene i mysen (gjelder også Yoghurt, smøreost og Cottage Cheese, men ikke hard ost). Av samme årsak har myseprotein et høyt insulinpåslag. Men før/etter trening er jo det bare bra, myseproteiner har også vist seg å gi en synnergisk effekt sammen med raske karbohydrater.
Konklusjon (mine tolkninger selvsagt):
Melk er et helt ypperlig livsmiddel dersom det brukes med omhu. Den lave GI'en og store II'en gjør det til det perfekte livsmiddelet til frokost. Etter nattens faste er man i katabol tilstand og dette vil enhver seriøs bygger selvsagt forandre på. Utover dagen kan det derimot være lurt å begrense inntaket eller konsentrere det til en insulintopp, siden de store insulinpåslagene er ødeleggende for insulinfølsomheten (toppen i forbindelse med trening er i en særstilling og gir positive effekter). Til kvelds synes jeg personlig at melk ikke er å anbefale siden man ikke er ute etter å ha en masse insulin i kroppen til kvelds.
Edit: Tikkende bome du liksom |
| Honnør gitt av : The Gimp, 02. juni 2005, 11:00
|
|
|
9
|
Treningsforum Crew / Recycle Bin / SV: Fotoelektrisk effekt
|
25. mai 2005, 14:08
|
Hvis jeg skal beskrive forskjellene på disse to (det står minimalt om dette i læreboka), hva bør jeg da si? Såvidt jeg skjønner er hovedforskjellene at Comptoneffekten krever en bestemt energi for hvert enkelt foton for å forekomme, samt at det gjerne sendes ut et "restfoton" med den energien som ikke brukes for å løsrive(?) og sette fart på elektronet. Hva er det forresten som avgjør hvor mye av energien som absorberes av elektronet, og hvor mye som sendes videre som et nytt foton i en slik reaksjon?
I den fotoelektriske effekten sendes det vel kun ut et elektron, mens i Compoton spredning så fortsetter fotonet (dog med annen bølgelengde) etter å ha slått ut elektronet. Den senere prosessen krever altså mer energi. Når det gjelder energioverføring, og dermed vinkel, bølgelengde og andre størrelse henviser jeg til:
Compton Scattering
Klikker du deg litt rundt deg finner du også tilsvarende sider for den fotoelktriske effekten og bølge-partikkel dualismen. |
| Honnør gitt av : Caepp, 25. mai 2005, 18:12
|
|
|
10
|
Treningsforum Crew / Recycle Bin / SV: Fotoelektrisk effekt
|
23. mai 2005, 10:37
|
Det ser bra ut det. I historikkdelen kunne du kanskje gå lengre tilbake med Hertz, Hallwachs, Thomson og Van Lenard. Men det avhenger jo av hvor grundig (lang) den muntlige delen skal være.
En enkel demonstrasjon av fotoelektrisk effekt er jo bruk av en solcelle, men der er det også så mange andre mekanismer involvert at det ikke blir noe forsøk i den klassiske betydningen, men snarere et eksempel på bruk av dette fenomenet.
Et forsøk på fotoelektrisk effekt finnes her:
http://www.phy.davidson.edu/ModernPhysicsLabs/hovere.html
men det er kanskje litt overkill ? |
| Honnør gitt av : Caepp, 23. mai 2005, 11:58
|
|
|
13
|
Generelt / Åpent forum / SV: la på seg 40lbs på 4 dager :O
|
11. mai 2005, 09:08
|
"Alcohol was consumed at night also in large amounts (for extra calories, naturally). Saturated and trans fats were the next most important components to gain weight, mainly in the form of fast food burgers and fries (McDonalds was visited three times a day, ordering up to six cheeseburgers at a time)."
Dette hørtes da veldig kjent ut. |
| Honnør gitt av : ekassi, 11. mai 2005, 15:47
|
|
|
14
|
Generelt / Antidoping / SV: Dopingkontroll på treningskjeder
|
30. april 2005, 15:55
|
| Det ene utelukker da ikke det andre. Det drives allerede omfattende kampanjer mot trafikkulykker, røyking, alkohol- og nakotikamisbruk og vold. Dermed er det da bare rett og rimelig å ta det neste steget rette fokuset mot dopmisbruk. At en person som doper seg ikke begår noen straffbar handling er et heller dårlig argument mot denne avtalen, da det er et uomtvistelig faktum at doping fører med seg dødelige bieffekter. Personer som på død og liv må dope seg kan jo fortsatt bare finne seg ei eller annen bule å trene i, mens dette tiltaket kan bidra til å holde dopingen på et minimum blant de som benytter doping som ikke innehar den samme kunnskapen. |
| Honnør gitt av : Smilejærvo, 30. april 2005, 16:37
|
|
|
