Vel, har vel innsett at jeg aldri blir noen Dwayne Johnson, men det har heller ikke vært drømmen min så det lever jeg fint med....

Akkurat siste halve året så har jeg vel aldri vært så passiv som jeg er nå. Orker absolutt ingenting for tiden, og langt mindre tenke tanken på å trene. Når middagen er fortært så er jeg trøtt som ei strømpe og sovner tvert på sofaen til lyden av kraftig snorking.

Jeg fatter rett og slett ikke hvordan jeg skal klare å hente overskudd til å trene når jeg er så himla trøtt og slapp hele tiden. Jeg begynner vel sakte men sikkert å innse at trening ikke blir min greie...

Har alltid tenkt at vi har alle våre sider. Noen er musikalske og lærer seg å spille et instrument på no time. Det er akkurat som om de er født med noe ekstra som gjør at de er musikalske. Andre er gode i matematikk og skjønner all type regning første gang de blir vist det.
Og litt sånn tror jeg det er med trening også. De jeg kjenner som trener har igrunnen alltid bedrevet trening i en eller annen form. Da de var yngre spilte de fotball, eller annen form for idrett. De har liksom aldri sittet stille. De har alltid drevet med noe....

Og så har man sånne som meg. Sånne som aldri liker å trene, og som aldri har gjort det med mindre de måtte på skolen. De trener ikke når de blir voksne heller, og kommer aldri i gang med noe. Jeg vet hvordan de har det for jeg er sånn selv... vi liker ikke å bli slitne og svette. Det gir overhodet ikke noen glede eller prestasjonsfølelse. Det er bare ikke interessant, bare kjedelig, dørgende kjedelig og slitsomt.
Jeg har vel sikkert tenkt i 25 år på melde meg på Kristinaløpet i Tønsberg, og enda lenger tenkt på å finne et treningssenter i Tønsberg. Og jeg vet innerst inne at det ikke kommer til å skje heller, så hvorfor fortsette å lure seg selv.

Sikkert mange som mener dette er bortforklaringer og unnskyldninger fra min side, men sånn føles det jeg skriver, og det er i grunnen deilig å erkjenne det.

Sånn... ferdig med det. Nå orker jeg ikke å tenke mer på trening. Hva jeg skulle gjort, burde gjort, eller ha skyldfølelse for ikke å ha gjort..jeg orker ikke å prøve å lure meg selv lenger til å innbille meg at jeg skal like trening for det skjer bare ikke.

Hilsen Tungmann som forblir en tung mann...

Takk for oppmuntringen den gangen, men dette er pokker meg verre enn jeg trodde... jeg er fader meg helt nedbrutt.

Fy fader så sinnsykt kjedelig det er å trene, og fy søren så taper jeg føler meg. Jeg har prøvd flere ganger å ta meg i nakken å reise til et treningssenter for å komme i gang, men ikke søren om jeg får meg til å gjøre det. Jeg klarer ikke å sette meg i bilen engang for å kjøre dit og sjekke det ut. Jeg syklet til jobben i våres, og ble skikkelig syk så det måtte jeg slutte med.
Jeg har syklet ellers noen turer i sommer, og gått en del turer med rask gange og vekslende løping til jeg er pumpa, men det er også alt. De gangene jeg løper så passer jeg på at ikke en levende sjel ser meg for jeg ser utrolig teit ut når jeg løper.

Jeg har ikke vært på et vanlig treningssenter siden 90-tallet og det sitter i enda. En kompis prøvde nylig gjentatte ganger å få meg med på både spinning og trening i Tønsberg, men det byr meg virkelig i mot å entre et lokale stapp fullt av veltrente mennesker som titter dumt på meg når jeg sliter vettet av meg med til og med de minste vektene. At jeg ikke klarte å løfte mer enn 20 kg i benk, ble lagt merke til ja.
Jeg glemmer ikke de nedlatende blikkene jeg fikk den gangen på 90-tallet og hvordan de helt klart lo inni seg når spinkle meg prøvde å trene. At det var speil Gud hjelpe meg overalt i lokalet hjalp ikke på følelsen heller. Jeg følte meg så til de grader på feil sted...med muskler og nedlatende blikk alle veier.

Hadde det enda vært bygget treningssentere med avlukker som i et solarium så hadde jeg sikkert klart det. Da kunne jeg trent uten at noen så det eller lo av meg, men ikke når det er slik det er overalt i dag. Treningsentre er kun for de som er flotte nok, kule nok og ekshibisjonistiske nok til å vise seg frem der de knipser selfier av hvor flinke de er. Alle vi andre som ikke er så vellykket kan holde oss unna...

Etter nyttår så skal jeg heller hive meg på noen dietter og følge de til punkt og prikke i håp om å gå ned noen kilo. Treningsenter med spinning og bygging av litt muskler blir det ihvertfall ikke! Forøvrig føles det uansett som om det er for sent å begynne å trene.
Jeg husker vi lærte på skolen at det var viktig å trene og legge grunnlaget mens man er ung, for når man passerer 30 så kan ikke musklene øke lenger, og trening hjelper ikke i like stor grad. Egentlig ganske logisk. Skulle bare ønske jeg kunne reist tilbake i tid og gitt meg en ørefik og bedt meg til h.... å begynne å trene da jeg var 15-16.

Jeg er faktisk snart 47 år, og når man kommer opp i den alderen så føles det derfor bortkastet å trene. Når jeg ikke klarte å komme i gang med trening da jeg var ungdom, så er det uansett for sent nå her jeg pusher 50. Å ligge der igjen med 20 kg og pumpe i vei blir ihvertfall for dumt... og med dagens mobilkameraer så ender jeg garantert opp på YouTube med tittelen «Stupid people at gym» eller noe i den duren...

Beklager negativt innlegg, men sånn føles det. Bare noen nevner ordet «treningsglede» så spyr jeg...
Sånn! Måtte bare få ut gørr og frustrasjon over hvordan jeg synes det er for tiden!
Jeg orker jo knapt å se meg i speilet...feit og stygg!!

Mann 45
Høyde: 189 cm
Vekt: 115 kg

Så og si aldri trent siden jeg gikk på videregående i forrige århundre, og ønsker å trene for å gå mest mulig ned i vekt.
Prøvde treningsstudio i 1 mnd for 25 år siden og 1 mnd på boot camp i fjor, så det er ikke til å stikke under en stol at jeg hater trening.
For et år siden så måtte jeg begynne på blodtrykkssenkende medisin, klærne passer ikke lenger og skal jeg ha et håp om å se ungene vokse opp så må jeg vel ta noen grep.

Det jeg er ute etter er tips til hva dere mener er den treningsformen jeg kan holde meg til som gir mest mulig vektnedgang. En kompis maser om at jeg skal bli med ham på spinning, og det er kanskje et greit utgangspunkt. Jeg har inntrykk av at spinning forbrenner mye fett, og det er det jeg er ute etter. Greit å høre hva dere tenker om dette og om det er noe dere anbefaler som treningsform for å bli kvitt fettet, og det mest mulig av det.

Hvis jeg velger spinning, bør jeg da spinne hver dag, annenhver dag eller kanskje bare to ganger i uka? Noen tanker på hva som gir best effekt hadde vært greit å høre hva folk tenker om.

Bare ikke det er tradisjonell trening med vekter så er jeg interessert i å høre om hva folk tenker og kan tipse om som forbrenner mest mulig fett. Jeg ser virkelig ikke poenget med å begynne med trene vekter i en alder av 45 år. Den gangen jeg prøvde treningsstudio så var jeg 20 år og det ga meg null effekt. Er man kommet til 45 år så føles det for sent å begynne akkurat med det. Jeg må bare innse det...jeg er ingen ungfole lenger.

Så derfor.... Tips til trening som gir mest mulig fettforbrenning på kortest mulig tid ønskes av de som forstår seg på dette.