 Visning av honnørposter for Aktiv_af
|
|
Sider: 1 ... 6 7
|
|
91
|
Helse & Velvære / Helse og Livsstil / SV: Glykogen?
|
25. februar 2005, 18:45
|
Kan skrive litt generelt om Glykogen
Leveren kan lagre ca. 90g glykogen, mens lagrene i muskelfibrene er 300-500g. Det er først og fremst glykogen som er kroppens drivstoff ved muskelarbeid med høy intensitet. Under slikt arbeid varer glykogenlagrene i musklene bare i overkant av 60 minutter. Tømming av glykogenlagrene fører til at intensiteten på arbeidet må reduseres betraktelig. Blant svenske fotballspillerer er det gjort undersøkelser som viser at spillere med mangelfulle glykogenlagre i muskulaturen før kamp ikke klarte å tilbakelegge mer en 75 % av distansen som spillere med fulle glykogenlagre i muskulaturen gjorde under kampen.
Størrelsen på glykogenlagrene er viktig for utnyttingsgraden og dermed for den aerobe utholdenheten. Etter hvert som glykogenet i musklene blir brukt opp, tar muskelcellene opp mer glukose fra blodet. For å opprettholde blodsukkernivået må leveren øke tilførselen av glukose i blodbanen. Glykogenlageret i leveren er lite, og dersom blodsukkernivået blir for lavt, kan utøveren bli svimmel og i verste fall miste bevisstheten. Så inntak av karbohydrater under langvarig fysisk aktivitet for å holde blodsukkernivået stabilt er å anbefale. Det gir også musklene verdifull energi, men det kan ikke erstatte glykogenlagrene i musklene.
Etter hvert som varigheten på arbeidet til utmattelse passerer en time, er glykogenlagrene i ferd med å bli tømt. Fettforbrenningen bidrar mer og mer, og ved tomme glykogenlagre må fett stå for ATP-produksjonen alene. Om ATP les her: http://www.treningsforum.no/forum/index.php?topic=20479.0 Hastigheten på forbrenningen av fett er som nevnt lavere en forbrenningen av glykogen. Utøvere med høyt maksimalt oksygenopptak og høy utnyttingsgrad arbeider på høyere intensitet med fettforbrenning enn utrente. Mobiliseringen av fettlagrene påvirkes særlig av utholdenhetstreningen som varer mer enn en time. Slik trening kan føre til at evnen til å mobiliserer fett også på et relativt høyt intensivitet nivå øker, og det blir mulig å spare lenger på glykogenet. Tomme glykogenlagre fører ellers til at den anaerobe glykogennedbrytingen blir uvesentlig, fordi melkesyreproduksjonen er avhengig av glykogen. Høyt maksimalt oksygenopptak er altså fortsatt viktig for prestasjonsevnen, men utnyttingsgraden er også svært viktig når arbeidet varer over en time. For langrensløpere er det eksempel helt nødvendig å ikke gå tom for næring, dvs. glykogen i musklene under en femmil.
Dette er en generlt hente fra den trofaste Treningslære boka mi 
Legger ved et bilde av musklens oppbygning, og det er da altså inni "mucle fiber" glykogenet lagres
*Ikke heng meg hvis det er galt da*  |
| Honnør gitt av : HITman, 25. februar 2005, 21:01
|
|
|
93
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / SV: Hvilken mat?
|
14. februar 2005, 16:17
|
Jeg bruker å lage meg skolemat med kylling,ris og salat
Jeg veier opp så mye kylling og ris jeg skal ha og steker/koker dette. Så har jeg det i bokser og har det i fryseren til når jeg skal spise dette. Tar det opp kvelden før slik at det tiner. Så er det bare å sette det i mikroen og vips så har du et godt og sundt måltid
Hvis jeg ikke har dette med meg så bruker jeg å ha grovbrød med masse skinke og paprika for smaken  Eller Brødskive med tunfisk..
Kan være kjekt å skylle tunfisken i vann noen ganger slik at det ikke lukter så forferdelig av den |
| Honnør gitt av : Lunah, 14. februar 2005, 18:53
|
|
|
94
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Fordøyelsen av næringsstoffer
|
14. februar 2005, 13:26
|
Munnen
Fordøyelsen starter i munnen. Her blir maten tygd, delt opp i biter og tilsatt spytt, som kommer fra spyttkjertler. Spyttet, som bløter opp maten inneholder et enzym som spalter stivelse til enklere karbohydrater.
Magesekken
Når du svelger, går maten ned gjennom spiserøret til magesekken. Her blir maten tilsatt magesaft og eltet til en mer tyntflytende masse. Magesafta inneholder saltsyre (HCL) slim og enzymer. Saltsyra gjør magesafta sur (pH 1-2), og dette bidrar til å drepe bakteriene i maten. Slimet beskytter magesekken mot saltsyra og enzymene, slik at magesekken ikke blir brutt ned på samme måten som maten. Ett av enzymene som finnes i magesafta, pepsin, starter spaltingen av proteiner.
Tolvfingertarmen
Etter at maten er ferdig bearbeidet i magen, slippes den i små porsjoner over i tolvfingertarmen gjennom en kraftig ringmuskel som kalles portneren. Bukspyttkjertelen skiller ut bukspytt som nøytraliserer det sure tarminnholdet. Portneren åpnes på nytt først når innholdet i tolvfingertarmen er blitt nøytralisert. Bukspytt inneholder også enzymer som spalter både proteiner, karbohydrater og fett. Fra galleblæra skilles det ut galle, som finfordeler fettet slik at enzymene lettere kommer til.
Tynntarmen
På sin vei gjennom tynntarmen tilføres flere enzymer som fortsetter nedbrytingen. Enzymene skilles ut fra kjertlers i tarmveggen. Når næringsstoffene er brutt tilstrekkelig ned, tas de opp gjennom tarmveggen og transporteres over i blodet, som fører dem rundt til alle cellene i kroppen. Noe fett transporteres også i lymfeåresystemet, som er et system av årer i hele kroppen. I tillegg til fettransporten samler lymfeårene opp vevsvæske som siver ut fra blodårene, og fører den tilbake til blodsystemet. I lymfeåresystemet renses også vevsvæsken for bakterier fordi lymfen inneholder mange hvite blodceller, særlig i lymfeknutene. Tarmveggen er bygd opp av tarmtotter som gir den en svært stor overflate. Dermed blir næringsopptaket effektivt.
Tykktarmen
Når maten kommer inn i tykktarmen, er mesteparten av næringsstoffene sugd opp. Tarminnholdet består fortsatt av mye vann som suges opp i tykktarmen. I tykktarmen finner vi også en rik flora av bakterier som livnærer seg av ufordøyde rester. Disse bakteriene produserer vitaminer som vi trenger. De ufordøyde restene forlater kroppen gjennom endetarmen.
Hva bruker kroppen næringsstoffene til?
Maten vi spiser, inneholder hovedsakelig karbohydrater, proteiner og fett. I fordøyelseskanalene brytes disse ned til henholdsvis enkle karbohydrater (for eksempel glukose), aminosyrer og fettsyrer. En del av disse stoffene brukes i celleåndingen for å gi energi. Resten bruker kroppen til å bygge opp nye stoffer som den trenger, enten for å bygge opp nye celler eller for å utføre bestemte prosesser.
Aktiv_af
|
| Honnør gitt av : HITman, 14. februar 2005, 13:30
|
|
|
