 Visning av honnørposter for Mystique
|
|
Sider: 1 2 34 ... 6
|
|
31
|
Treningsforum Crew / Recycle Bin / SV: vanlige gutter ikke såå mye sterkere enn jenter??
|
11. juni 2005, 12:08
|
Aktiv af: Veldig enig med deg....faget bør dessuten også legges opp slik at hver enkelt kan få et større individuellt utbytte av det. Selvfølgelig bør jo alle delta noe på de ulike aktivitetene slik at man kan få variasjon, men hvis en elev f.eks ikke er noe god til å løpe eller av andre grunner ikke kan løpe noe særlig så kunne f.eks han eller hun få sykkle istedet hvis personen hadde lyst til det. Poenget er at man skal være i aktivitet.
Det burde også faktisk være enda større bredde i gymfaget slik at andre enn de som liker fotball/håndball og løping kanskje kan få vist hva de er god til. |
| Honnør gitt av : Vidis, 11. juni 2005, 20:46
|
|
|
32
|
Helse & Velvære / Helse og Livsstil / SV: HJELP!!
|
10. juni 2005, 02:05
|
For det første - som flere her har sagt - hvis fyren ikke liker deg fordi du har lagt på deg litt så burde du revurdere ham  - dessuten - kanskje han er like nervøs for å møte deg ogg kanskje han også har lagt på seg har du tenkt på det? Ville du slått hånden av ham av den grunn?!
Nei. så ikke bekymre deg over akkkurat det.
At du ikke trives så godt med deg selv er en helt annen sak - og det er absolutt en sak man bør jobbe med. Men det er ikke noe man kan få unnagjort på 3 uker!
Finn ut hvorfor du ikke trives med deg selv og sett i gang SUNNE OG LANGSIKTIGE mål for å endre på dette. Du kan ikke forvente mirakler på tre uker - for som du sier - ting tar tid - men det du KAN gjøre er å sette i gang tiltak som kan få deg til å føle at du er på vei og føle deg mer vel med deg seg. Men husk at da må du også være innstilt på at dette er tiltak som du skal fortsette med også etter de tre ukene
Og du - det er ikke sikkert du blir så mye mer fornøyd om kg renner av!
Hvis ikke åsyken henger med - vel da kan du jobbe for å få så bra kropp du bare vil uten at du blir noe særlig mer fornøyd.
stell godt med deg selv, gi deg god tid og gjør ting som gjør at du trives bedre med deg selv.
- Med andre ord - følg ditt eget råd
Og du - lykke til med guttetreffet da! Det går så fint så! Bare vær deg selv og don't worry so much  |
| Honnør gitt av : CYC, 11. juni 2005, 17:11
|
|
|
33
|
Treningsforum Crew / Recycle Bin / SV: vanlige gutter ikke såå mye sterkere enn jenter??
|
11. juni 2005, 03:11
|
Syns gymkarakteren burde gies ut ifra hvilken innsats man gjør og at det bør sees mer på personlige forbedringer....
ser jo selvsagt poenget til caepp med at de som allerrede er gode gjerne vil slite på forbedringsfronten - men viser de at de har interessen og gjør en bra innsats skal jo selvsagt også dette belønnes.
Men en "latpeis" for å si det sånn som gjerne ikke har noe forutsetninger for å være så god i ulike idretter, men som gjør en bra innsats og iallefall prøver burde også belønnes, men dessverre ut fra hva jeg har erfart er det ikke slik. Det er heller det at de som læreren vet driver med en idrett ( f.eks håndball, fotball eller turn) - og da spesiellt en idrett som læreren har sansen for - får lettere bedre karakter selv om innsatsen er heller laber ( fordi gym er kjedelig og energien heller skal brukes på trening utenom skolen) enn en "latpeis" som virkelig prøver, men ikke er særlig god i noen ting og til tross for at hun eller han har hatt bra fremgang ifht utgangspunktet.
Når det er sagt så vil jeg bare si at skolen burde heller konsentrere seg om å få flere elever i aktivitet, enn å trøkke de ned i søla og gi de enda dårligere selvfølelse når det gjelder ens aktivitetsevner ved å gi folk dårlige gymkarakterer.
Det hjelper ikke akkurat et motorisk usikkert barn ( eller ungdom) å få stempelet på seg at " jammen du er jo dritdårlig i gym" - man blir ikke akkurat tryggere av det eller får økt lyst til å jobbe med motoriske ferdigheter. |
| Honnør gitt av : Ben, 11. juni 2005, 08:16
|
|
|
34
|
Generelt / Loggbok Online / SV: Mystique; klar for ny innsats på kom i form fronten 2005
|
08. juni 2005, 18:01
|
Sånn! Nå var det endelig ferie - Dvs skulle egentlig hatt en eksamen til i morgen,men allergien har slått ut i full blomst og denne gamle kattas skrott og sjel henger ikke helt med om dagen - må få litt orden på meg selv og mine omgivelser - så jeg tok en tur til legen min i dag, fikk legeerklæring og vips så har jeg fått utsatt eksamen to mndr.
Vet det bare er å skyve problemet foranseg, men akkurat nå trenger jeg litt ekstra tid på meg for å få orden på saker og ting. så nå - ja da er det altså ferie 
Godt! _ selv om det innebærer mye   og jobbing fremover. |
| Honnør gitt av : 39912, 08. juni 2005, 18:02
|
|
|
35
|
Trening / Kroppsbygging og Fitness / SV: Intet utbytte av treninga??
|
04. mai 2005, 00:10
|
Kanskje du har begynt på deff for tidlig eller har justert styrketreningsprogrammet ditt for tungt i utgangspunktet slik at du ikke får en gradvis progresjon, men står og sliter og sliter på samme vektene økt ettter økt - vet om endel som trener slik sliter seg ut trening etter trening på alt for tunge vekter, spiser ikke bra nok ( fordi de er på " deff", men egentlig ikke har godt nok grunnlag til å deffe så de mister unødvendig mye muskelmasse istedet) og blir ikke noe større.
Så kanskje du skal spise deg opp litt istedet og konse om å bygge mer muskler? Hvis det er det du ønsker så klart.... |
| Honnør gitt av : Vidis, 30. mai 2005, 20:40
|
|
|
36
|
Arkiv / The Best Of Treningsforum / SV: hvor stor er det mulig å bli uten dop?
|
12. mai 2005, 22:14
|
Jeg kan vel ikke annet enn å gjenta hva jeg skrev til 25årstrening her. Prisen kan nok i dine øyne syntes som liten. Hva er vel 20 kilo muskler, men som du sikkert skjønner av hva jeg skrev over, så har den saken mange flere sider. Hadde det kun vært snakk om 20 kg muskler i betaling for å med stor sikkerhet kunne se min datter gifte seg og få egne barn, hadde jeg betalt det med en gang. Bøygen er alt annet som følger med rundt, alt som kan skje - det er det som skremmer. Så du kan heller se det slik at jeg står mellom barken og veden med meg selv, to valg hvor det ene kan syntes opplagt for alle, men hvor den lette veien for meg selv nok er den mange betrakter som feil og ikke skjønner hvorfor en vil velge. Men det er slik jeg tenker, om det er for å forsvare meg selv er det nok, men man må ha stått oppe i det for å forstå hvorfor. Det blir på samme måte som at det er lettere for en tørrlagt alkoholiker å hjelpe en annen ut av uføret enn hva en person med kun boklig lærdom er i stand til å gjøre.
Nettverket og kunnskapen er der, men er det sterkt nok ? Vil nettverket holde ut ? Det er jo her faren ved langvarig misbruk ligger ganske enkelt. Det er så lett å komme opp dene veien, men turen ned igjen er beintøff. Da er det lett å forbli på toppen da.
HH: jeg har aldri sagt at det ville være lett eller at prisen for å komme av er lav i den forstand - men i forhold til langvarige konsekvenser ved å forsette vil den nok være det når den først er betalt.
Tror ikke det er noe hemmelighet at jeg har slitt "motsatt vei" for å si det slik - har vært heldig egentlig for har aldri vippet helt over til anorexiagalskapen, men tankegangen har vært der - og kommer tilbake for fullt med jevne mellom rom. Det er ikke noe særlig å se seg i speielt og føle at man aldri er tynn nok, ikke er pen nok og føle at en ikke kan bli det heller - uten å "jukse" og a snarveier - for det vet man skadevirkningene på og er for fornuftig eller kanskje for feig til å begi seg ut på....valker og faenskap man ser over alt som ingen andre ser, at man føler seg som det berget.... Til tider hjelper det kanskje å se en person som er mye feitere enn seg selv - for da kan man liksom si til seg selv " ha, jeg er iallefall ikke SÅ ille", mens andre ganger så hjelper det ikke hvor stor andre er eller at de rundt en sier " men hallo du er ikke tykk!" - for man føler seg feitere enn feitest likevel.
Når andre kan sprade rundt i fine sneisne kjoler eller andre kule klær - så føler man iblant at man egentlig ikke burde vise seg ute blant folk i det helle tatt eller iallefall bare pakke seg godt inn i en striesekk - for ingen andre klær passer/ ser bra ut likevel.... det er ikke en herlig følelse!
Det er heller ikke til å unngå at man til tider lengter tilbake til den gangen man ikke veide mer enn 47- 48 kg og kunne finn klær som passet hvor som helst når vekten viser 70kg - selv om man vet så inderlig godt at man ikke var noe lykkeligere med mer enn 20kg mindre kroppsvekt, at det ikke var en synn kropp man hadde selv om den var tynn, at man da heller aldri ville bli fornøyd selv om de to ekstra kg forsvant og at alle rundt en og spesielt de som betydde mest for en var syke av bekymring fordi man gikk rundt å så ut som en belsenfange og syns selv dette var ok lekkert, men ikke tynt nok....
Så nei, jeg har aldri trodd det ville bli lett - men at det er mulig å endre det VET jeg...men det vil ta laaaang tid!
Jeg har som sagt vært heldig - selv om jeg til tider kanskje har ønsket at jeg faktisk hadde vippet helt over - for da hadde det kanskje vært lettere å fått hjelp - for sliter man " bare" med tankene så er det nettopp bare det det er - tanker- og folk ser ikke alltid at man sliter eller så tror de at det bare er fikse ideer. Men å være fanget i " the twilight zone" med tankekjør og panikkanfall for " nå har man spist for mye, burde ikke ha spist i det hele tatt" ( uansett om det er sunn mat det gjelder) og fordi man vet at man kan ikke kvitte seg med maten man nettopp har trøkket i seg fordi det rett og slett er for dumt og idiotisk - det kan være et sannt helvete! Men det er mulig å komme igjennom på et vis iallefall....
Bestevenninnen min hun vippet helt over, men er - takk og pris - " frisk" nå....jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si for oss begge at vi aldri har hatt det bedre med oss selv enn vi har det nå - selv med mange mange kg færre på kroppen - men likevel er det ikke til å unngå at man lengter tilbake til sine " glansdager" da man var tynn....
Men jeg har da også jobbet jobbet jobbet for å komme hit jeg er idag - skjønnt det er laaangt igjen enda til jeg er i mål - kanskje kommer jeg aldri i mål heller med å være suprefornøyd med meg selv heller, men jobber iallefall mot det målet selv om det går tregt. Jeg skal ikke påstå at jeg er en veldig sterk person med superståpåvilje og displin, for det ville være en løgn, og det skal ikke mye til før det lille jeg har av selvtillit får seg en superknekk ( som f.eks når vildt fremmede folk spør om jeg er gravid - da svir tårene i øynene med en gang og jeg hater dypt og inderlig den kroppen jeg har fått utlevert)- da kommer de fikse ideene tilbake i en fei - men heldigvis får en si så er jeg for fornuftig til å gjøre dumme ting som å sulte og å kaste opp maten jeg spiser, jeg er for sta til å falle tilbake til gamle tralter, og jeg er - hehe- for lat til å begynne på noe superkur. Så jeg tar heller den nedturen og sutrer i noen dager og så er jeg tilbake igjen og prøver å nå målene mine selv om jeg bare tar babysteg av gangen.
Jeg har belaget meg på at dette er noe jeg må jobbe med hele livet, men vil heller ta den jobben enn å gå tilbake selv om jeg gjerne kan bli 20 kg mindre, for jeg vet det er verdt det. For skal jeg få et godt liv fremover - både med meg selv og BB - så vet jeg at det ikke nytter å gå tilbake.
Valget av at noe måtte gjøres skulle jeg kunne få det bra med meg selv tok jeg lenge før jeg traff BB - 5 år siden kanskje. Jeg var da sammen med en annen, og fant ut at skulle det kunne funke mellom oss ( det gjorde det jo ikke - heldigvis faktisk) og ikke minst for min egen skyld, så måtte noe gjøres. Jeg gikk en tid til psykolog for å få pratet ut om ting og få ting litt på plass, men fikk vite at jeg egentlig hadde så god kontroll og selvsinnsikt på ting at jeg ikke trengte henne- jeg måtte bare få tak i den styrken jeg har- menskulle det bli vanskelig igjen kunne jeg selvsagt komme tilbake. Har ikke vært tilbake etter den perioden, skulle sikkert ha vært det, men vet jeg kan klare meg bare jeg får ta ting i mitt tempo - men så klart - det var godt å få høre fra en annen utenforstående at det jeg tenker og føler ikke var helt klin kokos og bak mål.
Ønsket om å være tynn og se bra ut har nok alltid vært "viktig" sånn sett for meg - en del av min identitet kan du si- men hvem er det som har fått meg til å føle at dette bør være den jeg skal være og at jeg bare er verdt noe om jeg er tynn?! Livet er da mer enn det vel?
Så jeg har prøvd velge nytt - jeg er noe verdt selv om jeg ikke ser ut som en modell, jeg kan mye og er en snill person som stiller opp for andre - jeg bør vel da ha rett til å like meg selv?
Jo, jeg ønsker å trives med meg selv, så jeg prøver å ikke tenke så mye på de ekstra kg, jobber mot å få en sunnere sterkere kropp - om den blir noe lettere er faktisk blitt veldig lite vesentlig - jeg vil heller har et par kg ekstra og være sunn sterk og få mer og mer muskler, enn å være syltynn og ha det fælt. Klart - jeg kan ikke helt klare å la vær å bry meg at vekten viser 70kg , eller å glede meg over at jeg veier 100gr mindre en dag, men det er ikke så utrolig viktig lenger. Men jeg Må vite hva jeg veier, hvis ikke får jeg panikk. Spiller ikke så stor rolle hva vekta sier " jaja i dag veide du 71,5 - kjipt men ikke verdens undergang", bare jeg vet hva den er så jeg liksom har litt kontroll og har fremdeles en lei tendens til å veie meg mer enn en gang i uka og gjerne flere ganger for dagen, men jeg får ikke panikk lenger og for meg er det en utrolig stor seier. Men jeg tør f.eks ikke å starte på en kreatinkur - selv om jeg kanskje hadde kunnet vinne mye styrkemessig på det , for da vet jeg at jeg kanskje ikke ville taklet vektoppgangen det medfører ( selv om jeg vet det ikke ville skyldes ekstra fett).
Du kan si at jeg har endret verdiene min, eller iallefall er på vei....har funnet noe som er viktigere enn å veie under 50 kg - nemlig ønsket om en sunn og sterk kropp med masse masse muskler ( så mye muskler jeg kan få i det minste naturli med mitt potensiale og uten at jeg bare skal fokusere livet mitt på å oppnå det - det er jeg for lat til).
Og hvem har jeg gjort dette for? først og fremst for min egen skyld, men også for de som er glad i meg og for evntuelle barn jeg måtte får i fremtiden hvis jeg velger å få barn - for jeg vil nemlig at de skal vokse opp med en mor som jobber for å ha det bra med seg selv, som er et godt forbilde og som ikke vil prente inn i ungene sine den holdningen at du er ingen ting verdt omtrent hvis du ikke er tynn og ser bra ut ( for den følelsen er ikke god å bære med seg! - det har jeg fått lært the hardt way - og betalt mer enn nok for!)
Så hvis du har fått inntrykk av at jeg mener det vil være en lett sak for deg å slutte og å velge nytt, så har du nok fått feil inntrykk. Hvis du tror at jeg ikke kan forstå frykten og tankekjøret du sliter med og forholde meg til det - ja da tar du også feil...for selv om det tankekjøret" vi to sliter med er på vidt forskjellige sider av skalaen kan du si ( kan ikke bli stor nok vs kan ikke bli tynn nok) - så er det mange fellestrekk.
Så om du tror det eller ei - så kan jeg "relate" til hva du sier, tenker og føler, men jeg vet også at det er mulig å gjøre andre valg - finne en vei ut.
Hadde jeg ikke trodd på det, hadde jeg aldri tenkt tanken at jeg muligens har lyst til å jobbe med folk med spiseforstyrrelser når jeg er ferdig utdannet, og at jeg kan utgjøre en forskjell for noen - det ville ikke da alt slitet jeg vet det vil medføre være verdt.
Men jeg har sterk tro på at folk kan ha det bra med seg selv, selv om de ikke er stor eller tynn nok bare de får sjans til å bli glad i den de er, får bruke sine resursser og får være i aktivitet. |
| Honnør gitt av : Tabaqui, 12. mai 2005, 22:35
|
|
|
37
|
Bilder / Bilder av Medlemmene / SV: Soje's profil! OPPDATERT: 8.mai 2005
|
11. mai 2005, 23:45
|
Utrolig flotte bilder soje!
Marianne - best du får på han bånd snart - for kommer de bildene mer ut i offentligheten ( kanskje han får jobb som hm modell og brettes ut på svære plakater over det ganske land ) - så får nok ikke han gå i fred
Neida - bare tuller - men uansett flotte flotte bilder! Blir jeg rik og slank så tror jeg han fyren der skal få ta noen bilder av meg også... |
| Honnør gitt av : Naturligvis, 12. mai 2005, 00:29
|
|
|
38
|
Arkiv / The Best Of Treningsforum / SV: hvor stor er det mulig å bli uten dop?
|
11. mai 2005, 00:34
|
Må vel kanskje skille på et par ting her da. Står jeg på plattingen med deg, klart det er rått parti. Derfor ville jeg heller aldri gjort det. For jeg innrømmer at jeg på ingen måte er ren. Jeg har gjort et valg for mange år siden. Klart, jeg vet godt at jeg leker med helsen min, jeg vet at det ikke er sunt det jeg holder på med. Men dette handler om å gjøre et valg som alt annet. Noen velger å røyke, andre drikke. Jeg gjør ingen av de delene, men jeg bruker AAS. Hva som er verst, ikke vet jeg - men etter noen år på så har jeg enda ikke opplevd noen plagsomme bivirkninger. Ei heller antydninger til det, men man skal jo ikke stikke under en stol at de kan komme om 10-20-30 år frem i tid. Hvem vet ? Det får nesten en lege uttale seg om.
Nå skal det også legges til at jeg ikke "leker" med dette, det er under faglig tilsyn hele veien og i den grad jeg gjør noe farlig er det alikevel på sikrest mulig måte.
Så kan en eventuelt stille seg spørsmålet om 20-30 år, var det verdt det ? Kanskje ikke ? Kanskje ? Det jeg vet i dag er at jeg pr. i dag er fornøyd med hva jeg har oppnådd, jeg har gjort ting jeg ikke hadde klart ellers.
Men jeg vil alikevel understreke mange ting her. Og det er at man overhodet ikke skal leke med dette i ung alder. Man skal ikke leke med dette her UANSETT faktisk nettopp fordi det er ingen lek. Kanskje jeg har vært heldig, og det tror jeg også at jeg har - for jeg har mange venner det ikke har gått like bra med. Kan vel også si at jeg hadde venner det ikke gikk bra med. Og det gjør noe med en når en må gå i en begravelse til en kompis på 28 år med livet foran seg, som trakk grensene bittelitt for langt. Det gir en enorm skyldfølelse faktisk det å vite at man kanskje, kanskje, kunne ha gjort noe for å redde denne ene kompisen. Og tro meg, det gjør minst dobbelt så vondt når du må i den andre begravelsen også.
Og kan man stille seg spørsmålet : er det verdt det dette jeg gjør ? Mange ganger er jeg meg selv svar skyldig, det skal jeg innrømme. Men jeg har sett tilfelle av folk som har hatt venner som har omkommet i trafikken med kjører som noen svin selv. Men går det inn på de ? Er det prinsippielt det samme vi snakker om ?
Så jeg er enig med deg, jeg ofrer helsa mi for å nå et mål. Kanskje klamrer jeg meg til håpet om at offeret ikke er så stort også, men jeg er vel bevisst at dette kanskje er min vei til undergangen også. Mest sannsynlig så er det også det.
Sist i dette innlegget vil jeg også få sagt at jeg på ingen måte anbefaler noen å gå denne veien jeg har gjort. For alle dere der ute som tror at dere beholder alt av masse etter en kur. GLEM DET !! Det meste blir borte, så er man på igjen og igjen og igjen. Det er mye sant i "din neste kur er aldri din siste". Og da har man det gående.
Og til deg Pål Skogli, jeg vil ALDRI stille på en platting med deg, ei heller noen gang i en konkurranse der det stiller hovedsaklig rene utøvere. Til det er min samvittighet for hard med meg. Men jeg er en av de som står frem og innrømmer at jeg er en bruker, eller misbruker heter det vel. Dårlig forbilde ? Ja, jeg er nok det også, ikke spesielt stolt av nettopp det - men jeg har gjort et valg og det står jeg selvsagt inne for siden jeg tross alt ser på meg selv som såpass oppegående at jeg er klar over de farene jeg utsetter meg for og vet godt at dette ikke er en dans på roser. Og dette er nok ingen snarvei slik du tror. Er nok heller å betegne som en motorvei mot noe man kanskje ikke kjenner omfanget av. Positivt og ikke minst negativt - og kanskje viktigst nettopp det siste, den negative delen.
Håper for all det del at forumet lar dette stå litt som skrekk og advarsel fra en som faktisk bruker og advarer alle som vurderer veien. Om forumet skulle ha noe øsnke om det, skal jeg villig vekk svare - men jeg antar at det er noe som må igjennom Administrators sensur ?
Jeg syntes uansett det er KJEMPEFLOTT at Treningsforum har den antidopingholdningen de har. All honnør til de for det - for man kan komme MEGET langt som ren utover. MEGET langt!
Flott at du er ærlig og står frem med dette, og at du står for de valgene du har gjort - men når ble det forbudt å endre sine valg/ starte på nytt i dette landet? Og spesiellt når man vet iderlig godt hvor rett til h***** ting kan gå - kanskje på tide å prøve å snu ting litt da? Og at man mister noen av sine nærmeste venner burde iallefall være en våkne opp kur til de grader! Det blir rett og slett for dumt da og gå rundt å innbille seg at " jammen jeg gjør dette under veldig kontrollerte former - har full kontroll( jadda !) og slikt skjer ikke meg" - hvor stor er sjansen for det da? Det bløir som å stå å se på at en venn sulter seg til døde og fortsette på samme galeien selv " for jeg har full kontroll så det skjer ikke meg"
Hver dag forventes det av massevis av folk at de skal legge om lisvstilen sin, bli sunnere og bli kvitt alle de ekstra kg som koster samfunnet så mye - for det burde jo være en enkel sak, folk må endre gamle vaner og gjøre nye valg ( stadig vekk) - hvorfor skal det ikke da la seg gjøre for en som har valgt seg inn på denne farlige galeien og snu? Det er faktisk ingen skam i det.....
Så sorry - den der " jeg har valgt som jeg har valgt, så da får jeg stå løpet ut uansett hvor det ender, men til dere andre så ikke gjør det samme som meg" - regla biter jeg ikke helt på....
Sier ikke at det er svosh gjort på null komma niks å endre noe, men det nytter ikke å tenke slik at - jaja ser hvordan ståa er om 10 -20 år så vurdere om noen endringer bør gjøres - kanskje for sendt da - og for hva?
For noen svulmende muskler som i stor grad har medført seg sorg og bekymring for de som virkelig bryr seg om en og som har måttet sett på at man ødelegger seg selv på den måten?
Ser det er mange som har gitt deg kreditt og honnør osv - men hvor mye kreditt tror du dine advarsler har når det virkelig gjelder? Når det kanskje står om liv og død til din neste kompis eller i å hindre en du bryr deg om i å begynne på den galeien?
Hvor mye kreditt tror du seriøst jeg ville hatt om jeg så at min beste venninne peilet inn på "slanke seg til døde" - veien igjen og skulle prøve å hindre henne i dette hvis jeg selv drev å slanket meg som en gal?
Ikke et fnugg en gang .....
Definition: utrolig bra form du er i - tror du lyger på deg noen ekstra år du - hadde aldri i verden trodd du var 40 år +! |
| Honnør gitt av : HITman, 11. mai 2005, 16:30
|
|
|
39
|
Arkiv / The Best Of Treningsforum / SV: hvor stor er det mulig å bli uten dop?
|
11. mai 2005, 00:34
|
Må vel kanskje skille på et par ting her da. Står jeg på plattingen med deg, klart det er rått parti. Derfor ville jeg heller aldri gjort det. For jeg innrømmer at jeg på ingen måte er ren. Jeg har gjort et valg for mange år siden. Klart, jeg vet godt at jeg leker med helsen min, jeg vet at det ikke er sunt det jeg holder på med. Men dette handler om å gjøre et valg som alt annet. Noen velger å røyke, andre drikke. Jeg gjør ingen av de delene, men jeg bruker AAS. Hva som er verst, ikke vet jeg - men etter noen år på så har jeg enda ikke opplevd noen plagsomme bivirkninger. Ei heller antydninger til det, men man skal jo ikke stikke under en stol at de kan komme om 10-20-30 år frem i tid. Hvem vet ? Det får nesten en lege uttale seg om.
Nå skal det også legges til at jeg ikke "leker" med dette, det er under faglig tilsyn hele veien og i den grad jeg gjør noe farlig er det alikevel på sikrest mulig måte.
Så kan en eventuelt stille seg spørsmålet om 20-30 år, var det verdt det ? Kanskje ikke ? Kanskje ? Det jeg vet i dag er at jeg pr. i dag er fornøyd med hva jeg har oppnådd, jeg har gjort ting jeg ikke hadde klart ellers.
Men jeg vil alikevel understreke mange ting her. Og det er at man overhodet ikke skal leke med dette i ung alder. Man skal ikke leke med dette her UANSETT faktisk nettopp fordi det er ingen lek. Kanskje jeg har vært heldig, og det tror jeg også at jeg har - for jeg har mange venner det ikke har gått like bra med. Kan vel også si at jeg hadde venner det ikke gikk bra med. Og det gjør noe med en når en må gå i en begravelse til en kompis på 28 år med livet foran seg, som trakk grensene bittelitt for langt. Det gir en enorm skyldfølelse faktisk det å vite at man kanskje, kanskje, kunne ha gjort noe for å redde denne ene kompisen. Og tro meg, det gjør minst dobbelt så vondt når du må i den andre begravelsen også.
Og kan man stille seg spørsmålet : er det verdt det dette jeg gjør ? Mange ganger er jeg meg selv svar skyldig, det skal jeg innrømme. Men jeg har sett tilfelle av folk som har hatt venner som har omkommet i trafikken med kjører som noen svin selv. Men går det inn på de ? Er det prinsippielt det samme vi snakker om ?
Så jeg er enig med deg, jeg ofrer helsa mi for å nå et mål. Kanskje klamrer jeg meg til håpet om at offeret ikke er så stort også, men jeg er vel bevisst at dette kanskje er min vei til undergangen også. Mest sannsynlig så er det også det.
Sist i dette innlegget vil jeg også få sagt at jeg på ingen måte anbefaler noen å gå denne veien jeg har gjort. For alle dere der ute som tror at dere beholder alt av masse etter en kur. GLEM DET !! Det meste blir borte, så er man på igjen og igjen og igjen. Det er mye sant i "din neste kur er aldri din siste". Og da har man det gående.
Og til deg Pål Skogli, jeg vil ALDRI stille på en platting med deg, ei heller noen gang i en konkurranse der det stiller hovedsaklig rene utøvere. Til det er min samvittighet for hard med meg. Men jeg er en av de som står frem og innrømmer at jeg er en bruker, eller misbruker heter det vel. Dårlig forbilde ? Ja, jeg er nok det også, ikke spesielt stolt av nettopp det - men jeg har gjort et valg og det står jeg selvsagt inne for siden jeg tross alt ser på meg selv som såpass oppegående at jeg er klar over de farene jeg utsetter meg for og vet godt at dette ikke er en dans på roser. Og dette er nok ingen snarvei slik du tror. Er nok heller å betegne som en motorvei mot noe man kanskje ikke kjenner omfanget av. Positivt og ikke minst negativt - og kanskje viktigst nettopp det siste, den negative delen.
Håper for all det del at forumet lar dette stå litt som skrekk og advarsel fra en som faktisk bruker og advarer alle som vurderer veien. Om forumet skulle ha noe øsnke om det, skal jeg villig vekk svare - men jeg antar at det er noe som må igjennom Administrators sensur ?
Jeg syntes uansett det er KJEMPEFLOTT at Treningsforum har den antidopingholdningen de har. All honnør til de for det - for man kan komme MEGET langt som ren utover. MEGET langt!
Flott at du er ærlig og står frem med dette, og at du står for de valgene du har gjort - men når ble det forbudt å endre sine valg/ starte på nytt i dette landet? Og spesiellt når man vet iderlig godt hvor rett til h***** ting kan gå - kanskje på tide å prøve å snu ting litt da? Og at man mister noen av sine nærmeste venner burde iallefall være en våkne opp kur til de grader! Det blir rett og slett for dumt da og gå rundt å innbille seg at " jammen jeg gjør dette under veldig kontrollerte former - har full kontroll( jadda !) og slikt skjer ikke meg" - hvor stor er sjansen for det da? Det bløir som å stå å se på at en venn sulter seg til døde og fortsette på samme galeien selv " for jeg har full kontroll så det skjer ikke meg"
Hver dag forventes det av massevis av folk at de skal legge om lisvstilen sin, bli sunnere og bli kvitt alle de ekstra kg som koster samfunnet så mye - for det burde jo være en enkel sak, folk må endre gamle vaner og gjøre nye valg ( stadig vekk) - hvorfor skal det ikke da la seg gjøre for en som har valgt seg inn på denne farlige galeien og snu? Det er faktisk ingen skam i det.....
Så sorry - den der " jeg har valgt som jeg har valgt, så da får jeg stå løpet ut uansett hvor det ender, men til dere andre så ikke gjør det samme som meg" - regla biter jeg ikke helt på....
Sier ikke at det er svosh gjort på null komma niks å endre noe, men det nytter ikke å tenke slik at - jaja ser hvordan ståa er om 10 -20 år så vurdere om noen endringer bør gjøres - kanskje for sendt da - og for hva?
For noen svulmende muskler som i stor grad har medført seg sorg og bekymring for de som virkelig bryr seg om en og som har måttet sett på at man ødelegger seg selv på den måten?
Ser det er mange som har gitt deg kreditt og honnør osv - men hvor mye kreditt tror du dine advarsler har når det virkelig gjelder? Når det kanskje står om liv og død til din neste kompis eller i å hindre en du bryr deg om i å begynne på den galeien?
Hvor mye kreditt tror du seriøst jeg ville hatt om jeg så at min beste venninne peilet inn på "slanke seg til døde" - veien igjen og skulle prøve å hindre henne i dette hvis jeg selv drev å slanket meg som en gal?
Ikke et fnugg en gang .....
Definition: utrolig bra form du er i - tror du lyger på deg noen ekstra år du - hadde aldri i verden trodd du var 40 år +! |
| Honnør gitt av : Espen Leon, 11. mai 2005, 16:00
|
|
|
40
|
Arkiv / The Best Of Treningsforum / SV: hvor stor er det mulig å bli uten dop?
|
11. mai 2005, 14:20
|
Hh: du har jo forresten kunnskap og disiplin nok til å holde deg i rimelig bra form selv om du slutter...oki kanskje med 20kg mindre muskelmasse, men det er en liten pris å betale for å kunne følge din datter så langt det er mulig gjennom livet og slippe å tynges av at dine nærmeste har det så vondt for at du ødelegger deg selv. Du har jo tross alt bevist at du kan nå de målene du setter deg - og som pål sa - da kan du jo kanskje se på det å slutte som nye mål og ikke som det å "snu" noe?
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg som tidligere nevt er veldig sterkt i mot dop o.l og kan ikke for mitt bare liv skjønne at noen går inn på den galeien, men om noen klarer å kutte ut og komme på rett kjøl igjen så syns jeg det står utrolig mye respekt av det! For jeg vet at det har innebært sinnsykt med viljestyrke og arbeid - det er nemlig ofte tryggere å vite hva man "har" selv om man vet at det ikke er bra, enn å prøve å endre ting og risikere at det ikke går - jeg skjønner det. Men det er fullt mulig selv om de tankene og den frykten du bærer på om det å miste muskler er noe du gjerne må jobbe med resten av livet. "fikse" ideer forsvinner nemlig ikke av seg selv, men de kan bekjempes.
Du har jo det som skal til - kunnskap, et støttende nettverk rundt deg - og viljestyrke har du som "bare" må brukes på et annet vis  |
| Honnør gitt av : Rotta, 11. mai 2005, 14:36
|
|
|
41
|
Arkiv / The Best Of Treningsforum / SV: hvor stor er det mulig å bli uten dop?
|
11. mai 2005, 00:34
|
Må vel kanskje skille på et par ting her da. Står jeg på plattingen med deg, klart det er rått parti. Derfor ville jeg heller aldri gjort det. For jeg innrømmer at jeg på ingen måte er ren. Jeg har gjort et valg for mange år siden. Klart, jeg vet godt at jeg leker med helsen min, jeg vet at det ikke er sunt det jeg holder på med. Men dette handler om å gjøre et valg som alt annet. Noen velger å røyke, andre drikke. Jeg gjør ingen av de delene, men jeg bruker AAS. Hva som er verst, ikke vet jeg - men etter noen år på så har jeg enda ikke opplevd noen plagsomme bivirkninger. Ei heller antydninger til det, men man skal jo ikke stikke under en stol at de kan komme om 10-20-30 år frem i tid. Hvem vet ? Det får nesten en lege uttale seg om.
Nå skal det også legges til at jeg ikke "leker" med dette, det er under faglig tilsyn hele veien og i den grad jeg gjør noe farlig er det alikevel på sikrest mulig måte.
Så kan en eventuelt stille seg spørsmålet om 20-30 år, var det verdt det ? Kanskje ikke ? Kanskje ? Det jeg vet i dag er at jeg pr. i dag er fornøyd med hva jeg har oppnådd, jeg har gjort ting jeg ikke hadde klart ellers.
Men jeg vil alikevel understreke mange ting her. Og det er at man overhodet ikke skal leke med dette i ung alder. Man skal ikke leke med dette her UANSETT faktisk nettopp fordi det er ingen lek. Kanskje jeg har vært heldig, og det tror jeg også at jeg har - for jeg har mange venner det ikke har gått like bra med. Kan vel også si at jeg hadde venner det ikke gikk bra med. Og det gjør noe med en når en må gå i en begravelse til en kompis på 28 år med livet foran seg, som trakk grensene bittelitt for langt. Det gir en enorm skyldfølelse faktisk det å vite at man kanskje, kanskje, kunne ha gjort noe for å redde denne ene kompisen. Og tro meg, det gjør minst dobbelt så vondt når du må i den andre begravelsen også.
Og kan man stille seg spørsmålet : er det verdt det dette jeg gjør ? Mange ganger er jeg meg selv svar skyldig, det skal jeg innrømme. Men jeg har sett tilfelle av folk som har hatt venner som har omkommet i trafikken med kjører som noen svin selv. Men går det inn på de ? Er det prinsippielt det samme vi snakker om ?
Så jeg er enig med deg, jeg ofrer helsa mi for å nå et mål. Kanskje klamrer jeg meg til håpet om at offeret ikke er så stort også, men jeg er vel bevisst at dette kanskje er min vei til undergangen også. Mest sannsynlig så er det også det.
Sist i dette innlegget vil jeg også få sagt at jeg på ingen måte anbefaler noen å gå denne veien jeg har gjort. For alle dere der ute som tror at dere beholder alt av masse etter en kur. GLEM DET !! Det meste blir borte, så er man på igjen og igjen og igjen. Det er mye sant i "din neste kur er aldri din siste". Og da har man det gående.
Og til deg Pål Skogli, jeg vil ALDRI stille på en platting med deg, ei heller noen gang i en konkurranse der det stiller hovedsaklig rene utøvere. Til det er min samvittighet for hard med meg. Men jeg er en av de som står frem og innrømmer at jeg er en bruker, eller misbruker heter det vel. Dårlig forbilde ? Ja, jeg er nok det også, ikke spesielt stolt av nettopp det - men jeg har gjort et valg og det står jeg selvsagt inne for siden jeg tross alt ser på meg selv som såpass oppegående at jeg er klar over de farene jeg utsetter meg for og vet godt at dette ikke er en dans på roser. Og dette er nok ingen snarvei slik du tror. Er nok heller å betegne som en motorvei mot noe man kanskje ikke kjenner omfanget av. Positivt og ikke minst negativt - og kanskje viktigst nettopp det siste, den negative delen.
Håper for all det del at forumet lar dette stå litt som skrekk og advarsel fra en som faktisk bruker og advarer alle som vurderer veien. Om forumet skulle ha noe øsnke om det, skal jeg villig vekk svare - men jeg antar at det er noe som må igjennom Administrators sensur ?
Jeg syntes uansett det er KJEMPEFLOTT at Treningsforum har den antidopingholdningen de har. All honnør til de for det - for man kan komme MEGET langt som ren utover. MEGET langt!
Flott at du er ærlig og står frem med dette, og at du står for de valgene du har gjort - men når ble det forbudt å endre sine valg/ starte på nytt i dette landet? Og spesiellt når man vet iderlig godt hvor rett til h***** ting kan gå - kanskje på tide å prøve å snu ting litt da? Og at man mister noen av sine nærmeste venner burde iallefall være en våkne opp kur til de grader! Det blir rett og slett for dumt da og gå rundt å innbille seg at " jammen jeg gjør dette under veldig kontrollerte former - har full kontroll( jadda !) og slikt skjer ikke meg" - hvor stor er sjansen for det da? Det bløir som å stå å se på at en venn sulter seg til døde og fortsette på samme galeien selv " for jeg har full kontroll så det skjer ikke meg"
Hver dag forventes det av massevis av folk at de skal legge om lisvstilen sin, bli sunnere og bli kvitt alle de ekstra kg som koster samfunnet så mye - for det burde jo være en enkel sak, folk må endre gamle vaner og gjøre nye valg ( stadig vekk) - hvorfor skal det ikke da la seg gjøre for en som har valgt seg inn på denne farlige galeien og snu? Det er faktisk ingen skam i det.....
Så sorry - den der " jeg har valgt som jeg har valgt, så da får jeg stå løpet ut uansett hvor det ender, men til dere andre så ikke gjør det samme som meg" - regla biter jeg ikke helt på....
Sier ikke at det er svosh gjort på null komma niks å endre noe, men det nytter ikke å tenke slik at - jaja ser hvordan ståa er om 10 -20 år så vurdere om noen endringer bør gjøres - kanskje for sendt da - og for hva?
For noen svulmende muskler som i stor grad har medført seg sorg og bekymring for de som virkelig bryr seg om en og som har måttet sett på at man ødelegger seg selv på den måten?
Ser det er mange som har gitt deg kreditt og honnør osv - men hvor mye kreditt tror du dine advarsler har når det virkelig gjelder? Når det kanskje står om liv og død til din neste kompis eller i å hindre en du bryr deg om i å begynne på den galeien?
Hvor mye kreditt tror du seriøst jeg ville hatt om jeg så at min beste venninne peilet inn på "slanke seg til døde" - veien igjen og skulle prøve å hindre henne i dette hvis jeg selv drev å slanket meg som en gal?
Ikke et fnugg en gang .....
Definition: utrolig bra form du er i - tror du lyger på deg noen ekstra år du - hadde aldri i verden trodd du var 40 år +! |
| Honnør gitt av : Lasse Christoffersen, 11. mai 2005, 08:33
|
|
|
42
|
Arkiv / The Best Of Treningsforum / SV: hvor stor er det mulig å bli uten dop?
|
11. mai 2005, 00:34
|
Må vel kanskje skille på et par ting her da. Står jeg på plattingen med deg, klart det er rått parti. Derfor ville jeg heller aldri gjort det. For jeg innrømmer at jeg på ingen måte er ren. Jeg har gjort et valg for mange år siden. Klart, jeg vet godt at jeg leker med helsen min, jeg vet at det ikke er sunt det jeg holder på med. Men dette handler om å gjøre et valg som alt annet. Noen velger å røyke, andre drikke. Jeg gjør ingen av de delene, men jeg bruker AAS. Hva som er verst, ikke vet jeg - men etter noen år på så har jeg enda ikke opplevd noen plagsomme bivirkninger. Ei heller antydninger til det, men man skal jo ikke stikke under en stol at de kan komme om 10-20-30 år frem i tid. Hvem vet ? Det får nesten en lege uttale seg om.
Nå skal det også legges til at jeg ikke "leker" med dette, det er under faglig tilsyn hele veien og i den grad jeg gjør noe farlig er det alikevel på sikrest mulig måte.
Så kan en eventuelt stille seg spørsmålet om 20-30 år, var det verdt det ? Kanskje ikke ? Kanskje ? Det jeg vet i dag er at jeg pr. i dag er fornøyd med hva jeg har oppnådd, jeg har gjort ting jeg ikke hadde klart ellers.
Men jeg vil alikevel understreke mange ting her. Og det er at man overhodet ikke skal leke med dette i ung alder. Man skal ikke leke med dette her UANSETT faktisk nettopp fordi det er ingen lek. Kanskje jeg har vært heldig, og det tror jeg også at jeg har - for jeg har mange venner det ikke har gått like bra med. Kan vel også si at jeg hadde venner det ikke gikk bra med. Og det gjør noe med en når en må gå i en begravelse til en kompis på 28 år med livet foran seg, som trakk grensene bittelitt for langt. Det gir en enorm skyldfølelse faktisk det å vite at man kanskje, kanskje, kunne ha gjort noe for å redde denne ene kompisen. Og tro meg, det gjør minst dobbelt så vondt når du må i den andre begravelsen også.
Og kan man stille seg spørsmålet : er det verdt det dette jeg gjør ? Mange ganger er jeg meg selv svar skyldig, det skal jeg innrømme. Men jeg har sett tilfelle av folk som har hatt venner som har omkommet i trafikken med kjører som noen svin selv. Men går det inn på de ? Er det prinsippielt det samme vi snakker om ?
Så jeg er enig med deg, jeg ofrer helsa mi for å nå et mål. Kanskje klamrer jeg meg til håpet om at offeret ikke er så stort også, men jeg er vel bevisst at dette kanskje er min vei til undergangen også. Mest sannsynlig så er det også det.
Sist i dette innlegget vil jeg også få sagt at jeg på ingen måte anbefaler noen å gå denne veien jeg har gjort. For alle dere der ute som tror at dere beholder alt av masse etter en kur. GLEM DET !! Det meste blir borte, så er man på igjen og igjen og igjen. Det er mye sant i "din neste kur er aldri din siste". Og da har man det gående.
Og til deg Pål Skogli, jeg vil ALDRI stille på en platting med deg, ei heller noen gang i en konkurranse der det stiller hovedsaklig rene utøvere. Til det er min samvittighet for hard med meg. Men jeg er en av de som står frem og innrømmer at jeg er en bruker, eller misbruker heter det vel. Dårlig forbilde ? Ja, jeg er nok det også, ikke spesielt stolt av nettopp det - men jeg har gjort et valg og det står jeg selvsagt inne for siden jeg tross alt ser på meg selv som såpass oppegående at jeg er klar over de farene jeg utsetter meg for og vet godt at dette ikke er en dans på roser. Og dette er nok ingen snarvei slik du tror. Er nok heller å betegne som en motorvei mot noe man kanskje ikke kjenner omfanget av. Positivt og ikke minst negativt - og kanskje viktigst nettopp det siste, den negative delen.
Håper for all det del at forumet lar dette stå litt som skrekk og advarsel fra en som faktisk bruker og advarer alle som vurderer veien. Om forumet skulle ha noe øsnke om det, skal jeg villig vekk svare - men jeg antar at det er noe som må igjennom Administrators sensur ?
Jeg syntes uansett det er KJEMPEFLOTT at Treningsforum har den antidopingholdningen de har. All honnør til de for det - for man kan komme MEGET langt som ren utover. MEGET langt!
Flott at du er ærlig og står frem med dette, og at du står for de valgene du har gjort - men når ble det forbudt å endre sine valg/ starte på nytt i dette landet? Og spesiellt når man vet iderlig godt hvor rett til h***** ting kan gå - kanskje på tide å prøve å snu ting litt da? Og at man mister noen av sine nærmeste venner burde iallefall være en våkne opp kur til de grader! Det blir rett og slett for dumt da og gå rundt å innbille seg at " jammen jeg gjør dette under veldig kontrollerte former - har full kontroll( jadda !) og slikt skjer ikke meg" - hvor stor er sjansen for det da? Det bløir som å stå å se på at en venn sulter seg til døde og fortsette på samme galeien selv " for jeg har full kontroll så det skjer ikke meg"
Hver dag forventes det av massevis av folk at de skal legge om lisvstilen sin, bli sunnere og bli kvitt alle de ekstra kg som koster samfunnet så mye - for det burde jo være en enkel sak, folk må endre gamle vaner og gjøre nye valg ( stadig vekk) - hvorfor skal det ikke da la seg gjøre for en som har valgt seg inn på denne farlige galeien og snu? Det er faktisk ingen skam i det.....
Så sorry - den der " jeg har valgt som jeg har valgt, så da får jeg stå løpet ut uansett hvor det ender, men til dere andre så ikke gjør det samme som meg" - regla biter jeg ikke helt på....
Sier ikke at det er svosh gjort på null komma niks å endre noe, men det nytter ikke å tenke slik at - jaja ser hvordan ståa er om 10 -20 år så vurdere om noen endringer bør gjøres - kanskje for sendt da - og for hva?
For noen svulmende muskler som i stor grad har medført seg sorg og bekymring for de som virkelig bryr seg om en og som har måttet sett på at man ødelegger seg selv på den måten?
Ser det er mange som har gitt deg kreditt og honnør osv - men hvor mye kreditt tror du dine advarsler har når det virkelig gjelder? Når det kanskje står om liv og død til din neste kompis eller i å hindre en du bryr deg om i å begynne på den galeien?
Hvor mye kreditt tror du seriøst jeg ville hatt om jeg så at min beste venninne peilet inn på "slanke seg til døde" - veien igjen og skulle prøve å hindre henne i dette hvis jeg selv drev å slanket meg som en gal?
Ikke et fnugg en gang .....
Definition: utrolig bra form du er i - tror du lyger på deg noen ekstra år du - hadde aldri i verden trodd du var 40 år +! |
| Honnør gitt av : SilverFox, 11. mai 2005, 08:17
|
|
|
43
|
Helse & Velvære / Helse og Livsstil / SV: Snart uvenner (trenger svar på treningsspørsmål)
|
26. april 2005, 10:38
|
Ponine: skjønner ikke hva man legger i ordet lange slanke muskler jeg...men men...lengden på muskelen varierer jo fra muskel til muskel ( alle har noen korte og noen lange muskler liksom) - om musklene "buler" eller ei deriot er jo en annen sak - men det avhenger jo av mange faktorer - antallmuskelfibre, treningstilstand, genetikk, kjønn, fettprosent etc etc, men trener man styrke VIL musklene legge på seg etterhvert stort sett ( alltids unntak).
Har heller aldri hørt om muskler det er fy fy å trene 
Får spørre henne hva argumentet rent fysiologisk sett er for ikke å trene leggene?
Greit nok at man bruker de hele tiden når man går, men dette er jo stort sett svært utholdene muskler så å trene de utenom er jo ikke noe problem - og sitter man mye i ro bør man iallefall trene dem sikkert....
Forresten - en BMI på på ca 17? vel da har man det regnes man som sterkt undervektig så det vil jeg neppe tro at folk med litt kunnskap og litt vett i skallen vil råde noen til. Og skal man gå ned så mye risikerer man jo bare å tære ned muskelmassen sin og skjellettet sitt istedet for å bygge den opp / holde den vedlike - noe som vil redusere metabolismen ytterligere, kroppen vil settes på sparebluss og man har enda lettere for å legge på seg.Og å ikke spise 3 timer før og 2 timer etter trening høres jo rett og slett farlig ut - spesiellt det med at man ikke skal spise etter trening - da vil man jo bare senke metabolismen sin etterhvert fordi kroppen får ikke noe ny næring etter å ha jobbet til å fylle opp lagrene sine med -> vil etterhvert bidra til spareblussmodus + redusere frengang og yteevne + tære på muskler ( kroppen kan omdanne proteiner som bl.a finnes i muskler til glukose, men dette blir en veldig dyr energikilde)og bein, mens fettet har en tendens til å bli "liggende igjen" ( mindre muskler mindre behov for energi - > mindre energi tas fra fett, dvs kroppen bruker aller helst den energi kilden som er lettest tilgjengelig - nemlig glukose som hentes fra blodet eller glykogenlagre i lever og muskler og er det ikke behov for særlig med energi til muskler f.eks vil ikke fett så lett mobiliseres som energikilde ( fett kan heller ikke omdannes til glukose igjen)).
Mens trener man styrke ->mer muskelmasse -> mer behov for energi til musklene -> økt forbrenning også fra fettlagrene -> lavere fett% ( dvs så lenge kcal innskudd er lavere enn forbruk). Bruker man tid og har et sunt og balansert kosthold vil man dermed kunne både bygge muskler og gå ned i vekt - men som sagt dette må taes over tid og det er vanskelig å kombinere en sterk muskelvekst med stor fett% nedgang, men det er altså mulig. Ikke sikkert du vil merke noe nedgang i form av cm mål forskjellige steder - kanskje heller omvendt, men det betyr ikke at fett% ikke minsker gjerne, men heller at muskelmassen øker Og selv om fett% ikke går så mye ned VIL man bli fastere i fisken av å trene styrke.
Ble mye det samme her, men du finner vel ut av hva jeg vil frem til
Nei, det der opplegget hennes høres helt jalla ut! Høres ut som en klubb for anorektikere wannabe med fikse ideer. |
| Honnør gitt av : Ponine, 04. mai 2005, 20:50
|
|
|
44
|
Trening / Kroppsbygging og Fitness / SV: Vits i å trene?
|
30. april 2005, 00:36
|
Gadd ikke å lese artikkelen, men klart det er vits i å trene! Om man ikke kan bli kjempestor, eller kjempe tynn eller whatever så kan man ALLTID ( med veldig få unntak) forbedre sin egen fysikk. Poenget er at man ikke kan sammenligne seg med alle andre, men må jobbe ut fra sine egne forutsetninger.
Skulle jeg gått å sammenlignet meg med alle andre ( noe er lett for at man gjerne gjør iallefall innimellom) hele tiden hadde jeg blitt kjempedeprimert! Sammenlignet med mange andre ( f.eks styrkeløftvenninnene mine) er ikke jeg verken særlig sterk , godt trent eller har store nok muskler, og burde vel da vært supermissfornøyd sett i fra den synsvinkelen. Men sammenlignet med hvordan jeg var for ca 2 år siden da jeg begynte å trene med Bamse Bjørn og trene "aktivt" med styrketrening har jeg jo hatt en ganske så bra utvikling.
Eks: 1.Da jeg begynte klarte jeg ikke å ta mer enn 12,5 kg i markløft - i fjor sommer hadde jeg 2 løft på 90kg ( har ikke trent så mye mark på en stund så er blitt litt slapp, men klarer nå iaf par reps på 70- 75 kg enda).
2. Før jul klarte jeg så vidt det var 42,5 kg ( 1rm) i benk. For 1,5 uker siden perset jeg med 7,5 kgs økning ( til 50kg)
Poenget mitt er altså - du kan alltid forbedre utgangspunktet ditt - men du må ta hensyn til nettopp utgangspunktet ditt, sette deg realistiske mål ut i fra det og jobbe deretter. Sånn er det bare dessverre - en kan ikke gjøre annet enn å prøve og å gjøre sitt beste ut av de kortene man er blitt tildelt, men når en har satt seg noen mål og nådd disse kan man alltids sette seg nye mål å jobbe mot. Du må bare stå på og ikke gi deg!
Rom ble ikke bygget på en dag, og ingen kan heller bli en " arnold" over natten, men man kan forbedre den man er om man er tålmodig og gjør små endringer litt og litt 
|
| Honnør gitt av : The Gimp, 30. april 2005, 18:32
|
|
|
45
|
Trening / Kroppsbygging og Fitness / SV: Vits i å trene?
|
30. april 2005, 00:36
|
Gadd ikke å lese artikkelen, men klart det er vits i å trene! Om man ikke kan bli kjempestor, eller kjempe tynn eller whatever så kan man ALLTID ( med veldig få unntak) forbedre sin egen fysikk. Poenget er at man ikke kan sammenligne seg med alle andre, men må jobbe ut fra sine egne forutsetninger.
Skulle jeg gått å sammenlignet meg med alle andre ( noe er lett for at man gjerne gjør iallefall innimellom) hele tiden hadde jeg blitt kjempedeprimert! Sammenlignet med mange andre ( f.eks styrkeløftvenninnene mine) er ikke jeg verken særlig sterk , godt trent eller har store nok muskler, og burde vel da vært supermissfornøyd sett i fra den synsvinkelen. Men sammenlignet med hvordan jeg var for ca 2 år siden da jeg begynte å trene med Bamse Bjørn og trene "aktivt" med styrketrening har jeg jo hatt en ganske så bra utvikling.
Eks: 1.Da jeg begynte klarte jeg ikke å ta mer enn 12,5 kg i markløft - i fjor sommer hadde jeg 2 løft på 90kg ( har ikke trent så mye mark på en stund så er blitt litt slapp, men klarer nå iaf par reps på 70- 75 kg enda).
2. Før jul klarte jeg så vidt det var 42,5 kg ( 1rm) i benk. For 1,5 uker siden perset jeg med 7,5 kgs økning ( til 50kg)
Poenget mitt er altså - du kan alltid forbedre utgangspunktet ditt - men du må ta hensyn til nettopp utgangspunktet ditt, sette deg realistiske mål ut i fra det og jobbe deretter. Sånn er det bare dessverre - en kan ikke gjøre annet enn å prøve og å gjøre sitt beste ut av de kortene man er blitt tildelt, men når en har satt seg noen mål og nådd disse kan man alltids sette seg nye mål å jobbe mot. Du må bare stå på og ikke gi deg!
Rom ble ikke bygget på en dag, og ingen kan heller bli en " arnold" over natten, men man kan forbedre den man er om man er tålmodig og gjør små endringer litt og litt
|
| Honnør gitt av : Melissa, 30. april 2005, 09:13
|
|
|
