 Visning av honnrposter for Bodybuilder
|
|
Sider: 12
|
|
1
|
Trening / Kroppsbygging og Fitness / Sv: Stille uten bruk av doping
|
08. juli 2012, 16:32
|
Mange som lurer disse dopingtestene ja! Flere stoffer som ikke disse dopingtestene kan spore; Gh, insulin osv og stoffer som oftest orale steroider med veldig kort sporingstid ned i en uke osv
For å ikke snake om alle som var tunge brukere før de meldte seg inn i styrkeløft klubb og dermed opparbeidet seg ett godt styrkegrunnlag som de kan fortsette med "rein" Etter hva jeg har lest igjennom nettet så er steroider ganske utbredt i styrkeløft, særlig oraler som kan gi skikkelig boost i styrken på kun dager og veldig kort sporingstid!
Man leser jo rett som det er om styrkeløfter som blir tatt for doping osv. Betyr vel ikke akkurat at det er kun de som bruker men heller at det er kun de som har blitt tatt.
Forventer meg mange naive hodeskudd nå! Begynner å bli lei naive styrkeløfter som skriker ut så skråsikkert overalt på forumet om at ALLE styrkeløftere er reine! |
| Honnr gitt av : MIDTBY, 08. juli 2012, 17:33
|
|
|
2
|
Trening / Kampsport og Selvforsvar / Sv: Kickboxing og styrketrening?
|
01. mars 2009, 02:22
|
".Øvelser som sit-ups, liggende rygghev og rygghev hvor du ruller ryggen opp gir stor belastning på ryggen, en god del av oss har rygger som over tid takler slike øvelser dårlig. Visste du at en sit-up belaster korsryggen ca like mye i kompresjon som det å løfte 50 kg i markløft med så krum rygg som du greier? Eller at skjæringskreftene er like store som korrekt utført markløft med 60 kg. Tror ikke mange tør utsette ryggen for 60 kg i markløft 50 repetisjoner på tross av god teknikk. Tenk på det neste gang du tar 50 sit-ups"
http://www.iform.no/pub/art.php?id=1339
 |
| Honnr gitt av : Tobben93, 16. august 2010, 18:17
|
|
|
3
|
Generelt / Loggbok Online / Sv: Jente skal bli superdeilig.
|
11. mai 2009, 13:41
|
Følg den tabellen her, så starter du å telle kalorier  når vektnedgangen begynner å stoppe opp så kutter du enda mer på kaloriene eller øker kardioen enda mer..
Ta din kroppsvekt i kg * 30-40 hvis du er gutt, og * 28-38 hvis du er jente.
Det laveste tallet hvis du ligger på sofan hele dagene, og det høyeste hvis du løfter pianoer opp trapper hele dagene...
Eks.:
Gutt, 80 kg, stillesittende jobb, styrketrener tre-fire ganger i uken:
80 * 35 ≈ kaloriforbruk på ca 2800 for vedlikehold
Hvis du skal ned i vekt trekker du ifra ca 20% fra det tallet, så ser du hvor mange kalorier du må spise for å gå ned i vekt i et passelig tempo. Hvis du skal opp i vekt legger du på f.eks. 15-20%.
2800 * 0.8 (20%) ≈ 2200-2300 kcal
Et kg kroppsfett er ca 7000-7500 kcal, så hvis du skal gå ned et kg på to uker må du altså holde et underskudd på ca 500-600 kcal om dagen.
Skal du opp i vekt plusser du på... |
| Honnr gitt av : metteflette, 11. mai 2009, 13:47
|
|
|
5
|
Trening / Forum for ungdom / Sv: Proteinbars
|
07. mars 2009, 16:53
|
Resten av dagen går vel i før og etter trening, fins vel ikke noe mer tid da, haha  |
| Honnr gitt av : TFKong1, 07. mars 2009, 16:57
|
|
|
7
|
Trening / Kroppsbygging og Fitness / Sv: På tide å deffe - Gerilja cardio?
|
16. februar 2009, 17:03
|
Legger til et spørsmål til:
- Hvordan er det å spise før økta på morran? Greit å ta en brødskive eller to, eller bør man vente til etter økta? Akkurat som man helst skal gå 30 min tur på morran før frokost.
Ser det er få som svarer på spesifikke spørsmål, er det sånn at alle her heller liker å diskutere om de har troa på at en fyr kan gå opp 40 kg i benk på 3 mnd for fjerde gang, eller tråder som "mitt nye treningsprogram (8. gang jeg bytter denne mnd), ser det greit ut" og "min 17-splitt - kommentarer?" ?
Hvorfor skal man helst gå 30 min tur på morran før frokost? |
| Honnr gitt av : elixiaftw, 16. februar 2009, 17:25
|
|
|
8
|
Kosthold / Vektnedgang og Diett / Sv: Hjelp med kcal osv.
|
12. februar 2009, 19:48
|
tusen takk, men skal jeg spise dette? eller 500-600 mindrE?
Spis rundt 2200 om dagen.
Ikke noe vits å overdrive, det kommer du bare til å angre på uansett. |
| Honnr gitt av : srh123, 12. februar 2009, 19:58
|
|
|
9
|
Generelt / Antidoping / Sv: Hasj
|
05. februar 2009, 14:52
|
25% Av de som utvikler psykose har røyket hasj, 75% Har ikke.
Så hvordan veit vi da at det er hasjen sin skyld at de 25%ene har utviklet psykose? Når man tenker på de andre 75prosentene?
? |
| Honnr gitt av : BroadRipple, 05. februar 2009, 20:01
|
|
|
10
|
Generelt / Antidoping / Sv: Hasj
|
04. februar 2009, 18:26
|
Hvis cannabis hadde blitt legalisert så hadde man jo sluppet å "henge" i det kriminelle miljøet som ofte er inngangsbilletten til tyngre stoffer, Og ikke cannabisen selv. Siden dealerene ofte prøver å presse folk på tyngre stoffer, med tilbud som "første gang uten å betale, osv
Forbudet gjør jo ting bare verre. Man hadde sleppet alt det der, kriminelle miljøene hadde blitt mindre og man hadde sannsynligvis reddet mange fra de tyngre stoffene..
hvis det hadde blitt legalisert og solgt på ordentli måte.
Flere positive sider med legalisering:)Poenget mitt er hvorfor man skal se ned på og ha marijuana ulovlig når alkohols effekter på folk og fe er langt værre totaltsett? Kan du gi meg et godt svar på det?
Men hvorfor må cannabis bli lovlig? Horfor kan ikke du klare deg uten? Hvorfor skal de som allerede har ett misbruksproblem måtte lide vet at det blir enda mer tilgjengelig og legalisert? Skal det brukes som medisin så kan det være underlagt like strenge restriksjoner som andre legemidler... Og hvorfor skal det alltid sammenlignes med alkohol? Poenget er jo at begge er skadelig....
|
| Honnr gitt av : streetball, 04. februar 2009, 19:32
|
|
|
11
|
Generelt / Antidoping / Sv: Hasj
|
03. februar 2009, 15:29
|
Mye skremselspropaganda ute å går. Med hensikt til å hjernevaske folk.
Kjenner flere som røyker daglig og har gjort det i maange år, de er like oppegående personer nå som det de var før de startet. Jobber, trener og er sosiale
Må le da jeg ser folk som aldri har røyka en eneste joint sitter å diskuterer bivirkninger osv med folk som har røyka flere år.
Alkohol som er djevelen folkens! hvor mange liv har ikke alkoholen ødelagt liksom  Hasj kan ikke sammenlignes en gang!
|
| Honnr gitt av : BroadRipple, 03. februar 2009, 19:19
|
|
|
12
|
Kosthold / Kosttilskudd / Sv: Bestille fra BB.Com
|
25. desember 2008, 16:42
|
Hva i alle dager? 
Dra til sverige å fyll opp fryseren med MAT, kyllingfilet, kjøtt osv !
tulle bort flere 1000kroner på kreatin og testoseron booster og slik piss, hva er vitsen??? |
| Honnr gitt av : Prodigy92, 25. desember 2008, 17:40
|
|
|
13
|
Trening / Treningsprogrammer / Sv: Eksplosiv styrke
|
24. mars 2008, 21:26
|
Flesteparten trener for å oppnå større muskler. Men det er KUN ett få tall som vet hvordan man trener for å oppnå maksimal styrke. Her vil vi fortelle deg litt om de forskjellige prinsippene innen styrketrening og hvordan man trener for å oppnå maksimal styrke!!
Begrepet styrke
Før vi går mer detaljert til verks for å blir sterkere, og hvilke prinsipper man benytter seg av, så er det nærliggende å definere hva styrke egentlig er. For styrke defineres jo forskjellig, alt avhengig av hvilken sportsgren vi trener. Ser man på begrepet styrke i trening med vekter forstand, så er det straks lettere å definere. For i vekttreningsmessig forstand defineres styrke som ”muskelens evne til maksimal kraftutvikling”. Rent praktisk snakker man om 1RM, eller one-repetition maximum. Evnen til å løfte så stor vekt som mulig en gang. Dette er den rette definisjon på begrepet styrke.
Her er en liste over de vigtigste begreper, og hva de går ut på.
Absolutt styrke
Absolutt styrke defineres som den maksimale muskuloskeletale spenning som kan genereres for 1RM.
Relativ styrke
Relativ styrke forteller om det forhold som er mellom vår absolutte styrke og vår kroppsvekt. Øker vi vår absolutte styrke, uten å øke vår kroppsvekt, så øker vi også vår relative styrke. Det samme gjelder hvis vi går ned i vekt, uten å miste styrke.
Startstyrke
Vår startstyrke henger nøye sammen med et begrep man kaller RFD (Rate of Force Developement), men det kommer vi tilbake til. Startstyrken forteller noe om vår evne til å sette en bevegelse i gang. Jo mer kraft vi kan utvikle på et splittsekund, jo raskere settes bevegelsen i gang.
Akselerasjonsstyrke
Dette begrepet henger nøye sammen med det man kaller ”the explosive strength deficit” eller ESD. Dette begrepet kommer vi nærmere inn på litt senere. Kort fortalt dekker akselerasjonsstyrke over evnen til å løfte en gitt prosent av sin 1RM så raskt som mulig. Jo mindre ESD er, jo bedre er din akselerasjonsstyrke.
Eksplosiv styrke
Eksplosiv styrke = startstyrke + akselerasjonsstyrken + absolutte styrke. Øker du enten din startstyrke, din akselerasjonsstyrke eller din absolutte styrke, så vil det ha en overførlighet til din eksplosive styrke.
RFD eller Rate of Force Developement
Rate of Force Development, eller RFD som det kalles, er det begrepet man bruker for å beskrive hvor raskt man når Fmax. Jo hurtigere man kan gå fra Fnul til Fmax, jo bedre er RFD. Det kan kanskje være vanskelig å forstå hvorfor det er nødvendig å nå sin Fmax så raskt som mulig. For hvis den vekten vi skal løfte krever at vi når Fmax, så kan det være lige meget om vi når den på 1 sekund eller på 1,6 sekunder. Men det kan det bare ikke, hvis man også ser på energiforsyningen. Det krever mer energi for en muskel å være under kontraksjon i 1,6 sekunder, enn det gjør å være under kontraksjon i 1 sekund. Risikoen for å gå i stå i løftet økes derfor drastisk jo dårligere vår RFD er. Hvis vi kan forbedre vår RFD, så økes våre sjanser for et gjennomført løft også. Vi vil senere i artikkelen se på hva man kan gjøre for å øke våres RFD.
”The explosive strength Deficit (ESD)”
Den letteste måten å forstå ESD på, er med dette eksempelet. Vi har 2 personer, som begge løfter 200 kg i benkpress. Vi setter dem til å løfte 170 kg så raskt som de overhovedet kan. Person nr 1 løfter de 170 kg på 1,2 sekunder, mens person 2 løfter 170 kg på 1,9 sekunder. Person 1 har altså en mindre ESD enn person 2. Jo mindre ESD man har, jo bedre.
Hvordan blir man sterkere ?
De fleste tror at det er muskelen som blir sterkere når man trener, men faktisk er det mye mer komplisert det. Økt styrke kan skje i respons på flere forskjellige ting, men vi vil her kun se på de 2 viktigste, nemlig økt muskeltverrsnitt, og neurale tilpasninger.
Muskeltverrsnitt
Når man øker muskelens fysiologiske tverrsnitt, eller øker muskelmassen, så øker man også muskelens kraftutviklingspotensial. Kort sagt, så er en større muskel også en sterkere muskel. Men hvis man kun trener for å øke ens muskelmasse i et forsøk på å bli så sterk som mulig, så lurer man seg selv. For hvis man vil være så sterk som mulig, så er man nødt til å forstå det nesten punktet.
De neurale tilpasninger
Når man trener, så skjer det også tilpasninger i nervesystemet. Disse neurale tilpasninger, eller neuromuskulære tilpasninger, som de også kalles, er en nesten utømmelig kilde til styrke. Man snakker populært om følgende områder, når man snakker om neurale tilpasninger: Forbedringer av den intramuskulære koordinasjon, og forbedringer av den intermuskulære koordinasjon. Vi starter med å se på hva som gjemmer seg bak intramuskulær koordinasjon.
Intramuskulær koordinasjon
Den intramuskulære koordinasjon dekker over 3 neuromuskulære fenomener, som kroppen bruker til å regulere kraftproduksjonen. De 3 reguleringsmekanismer heter MU-rekruttering, rate-coding og synkronisation.
Den første reguleringsmekanismen som kroppen kan regulere kraftproduksjonen med er MU-rekruttering. MU står for ”motor unit”, eller på Norsk en motorisk enhet. En motorisk enhet er den minste funksjonelle enhet i det neuromuskulære system. Den består av ett motorneuron og dens axon (som er selve nervetråden). Axonet ender i det man kaller en motorisk endeplate, og forgrener seg ned i de muskelfibrene som motorneuronet aktiverer. Disse fysiske strukturer kalles samlet sett en motorisk enhet. Det er stor forskjell på størrelsen av motoriske enheter, og de inneholder også forskjellige muskelfibertyper. Motoriske enheter rekrutteres etter ”all or none” prinsippet. Det vil si at kroppen ikke kan aktivere en motorisk enhet 55 % eller 88 %. Det er enten 100 % eller ingen ting. Når en gitt muskel blir utsatt for en gitt belastning, så finner kroppen raskt ut av hvor mange motoriske enheter som skal aktiveres for å løfte den aktuelle belastning. Jo tyngre vekten er, jo flere motoriske enheter aktiveres der. De minste motoriske enheter rekrutteres først, og i takt med at belastningen økes, så aktiveres større og mer kraftfulle motoriske enheter. Når belastningen kommer opp på omkring 80 % av ens 1RM (tallet avhenger av hvilken muskel der er snakk om), så er stort sett alle tilgjengelige motoriske enheter aktive. Deretter kan kraftutviklingen kun økes via reguleringsmekanisme nummer 2.
reguleringsmekanisme nummer 2 kalles ”rate coding”. Når muskelen i en motorisk enhet stimuleres til kontraksjon, så skjer det fordi hjernen sender signal til motorneuronet, som så sender et nervesignal, eller det som i neurofysiologien kalles et aktionspotentiale (elektriske impulser i nervesystemet), til den aktuelle muskel. Når nervesignalet når muskelen, så trekker den seg sammen. Hvis kraftproduksjonen skal økes, så har kroppen mulighet for å øke frekvensen av disse nervesignaler. Rett etter en muskel har trukket seg sammen, så går det litt tid før kraften når tilbake til utgangspunktet. Så hvis muskelen mottar enda ett nervesignal innen kraften når tilbake til utgangspunktet, så blir resultatet større kraft. Så ved å sende flere nervesignaler, så kan man øke kraftutviklingen dramatisk. Man sier normalt at den kraftutviklingen som skjer omkring 80 % av 1RM, til man når 100 % av 1RM, skjer i respons på økt signalfrekvens, eller ”rate coding” som det heter.
Den siste reguleringsmekanisme, synkronisation, registreres normalt kun i høyt trenede elite vektløftere og styrkeløftere. Under normale omstendigheter arbeider de motoriske enheter asynkront. Dette er nødvendig for å skape en flytende bevegelse. Men det er tilsynelatende mye som peker på at elite styrkeatleter er i stand til å rekruttere store mengder motoriske enheter synkront. Og hvis man aktiverer flere motoriske enheter på ett og samme tidspunkt, så gir det et større power-output.
Det var den intramuskulære koordinasjon. Vi vil nå se på den intermuskulære koordinasjon.
Intermuskulær koordinasjon
Hvor den intramuskulære koordinasjon beskæftiger seg med det som skjer i det neuromuskulære system, isoleret sett, så beskæftiger den intermuskulære koordinasjoner seg med det som skjer muskelgruppene imellom. Når man utfører en øvelse som f. eks markløft, så er mange muskelgrupper aktive. Jo bedre samspill det er mellom de aktive muskelgrupper, jo større blir kraftutviklingen. Så den intermuskulære koordinasjon forteller noe om hvor gode de forskjellige muskelgrupper er til å arbeide sammen om å utføre en gitt bevegelse. Dette har selvfølgelig mye med riktig utførelse å gjøre. Jo oftere man utfører en øvelse, jo flinkere blir man selvfølgelig til å utføre den. Og dette skyldes i høy grad den intermuskulære koordinasjon.
Samlet sett er det den intramuskulære og den intermuskulære koordinasjon som dekker over det man kaller de neurale tilpasninger. Men der ligger selvfølgelig mer i det enn bare det. F. eks viser det seg at ved hyppig tung trening dannes nye synapser i nervesystemet. Der finnes også andre neuromuskulære fenomener, som medvirker til å øke kraftutviklingen. Det finnes f. eks noe kalles irradiasjon. Irradiasjon forteller oss at spenning i en muskelgruppe har det med å spre seg til naboregionene. Hvis man trener benkpress, og vil utnytte irradiasjonen, så skal man i stedet for å holde løst omkring stangen, klemme stangen sa hardt man kan. Dette fører til at spenningen i underarmen sprer seg til overarmen, som produserer en bedre kraftutvikling fra verarmsmuskulaturen.
De forskjellige treningsmetoder
Akkurat som det er når man trener for å øke muskelmassen, så kan det være en forvirrende affære å finne det optimale program. Der finnes ett hav av gode programmer for styrke, og det kan være vanskelig å finne ut av hva som fungerer best. Her vil vi derfor gjennomgå noen av de grunnleggende prinsipper som brukes i styrketrening. Det skulle forhåpentligvis gi deg bedre muligheter for å velge rett. Hovedsakelig så finnes det 3 prinsipper for å øke styrken. De 3 prinsippene er ”det maksimale”, ”det dynamiske” og ”repetisjonsprinsippet”.
Det maksimale prinsippet
Det maksimale prinsippet anses for å være den beste prinsippet for å øke styrken. Prinsippet stiller store krav til både den intramuskulære og den intermuskulære koordinasjon. Rent praktisk innebærer prinsippet at man trener med en belastning som ligger tett på ens maksimale yteevne (1RM). Det vil si en belastning som ligger på omkring 90-100 % av 1RM. Den store ulempen ved det maksimale prinsippet er at man ikke kan trene med belastning omkring 90-100 % av max i særlig mange uker, før kroppen begynner å protestere. Belastningen på nervesystemet er ekstremt stor, og hvis man løfter tett innpå maksvekten for lang tid, så forsøker kroppen å beskytte seg selv. Nervesystemet fungerer utelukkende på bakgrunn av 2 prinsipper. Excitation og inhibition. Man kan kalle det ”on”(excitation) og ”off”(inhibition) mekanismer. Hvis nervesystemet overbelastes igjennom lengre tid, så begynner de inhibitive mekanismer å dominere, og resultatene blir en nedgang i formnivået. Man vil simpelthen oppleve at man ikke lengre kan løfte den samme belastningen lengre. Dette er et tegn på at man har presset sitronen en anelse for mye, hva angår den maksimale metode. Normalt slipper styrkeatleter uten om dette fenomenet ved å periodisere deres trening. Man starter simpelt hen relativt lett, og bruker flere uker på å nå maksimal belastning. Det er andre og mer innovative trenere, som har forsøkt å komme seg unna dette ved å bruke mer eksotiske periodiseringsformer. Et godt eksempel er Louie Simmons fra Westside Barbell Club. Hans periodiseringsmodell går ut på at man roterer øvelser som ligner hovedøvelsen på regelmessig basis. Denne rotasjonen gjør at den neuromuskulære aktivering ser litt annerledes ut hver gang, til tross for at øvelsene ligner hverandre. Dette marginale skift i rekrutteringen er tilsynelatende nok til at man kan trene tungt etter det maksimale prinsippet året rundt.
Det dynamiske prinsippet
En av de tingene som er viktig, når man trener for styrke, er utføreleshastigheten. Man bør alltid utføre øvelsen eksplosivt. Dette gir den beste neuromuskulære aktivering, og de beste tilpasninger. Når man trener etter det maksimale prinsippet, så er det klart at vekten er så tung at selve utførelsen ikke ser spesielt eksplosiv ut. Faktisk vil bevegelsen være særdeles langsom. Men man bør allikevel forsøke å løfte stangen så raskt og kraftfullt som mulig. Og det er nettopp det det dynamiske prinsippet går ut på. Her trener man med belastning som har en størrelse som lar deg utføre øvelsen hurtig og eksplosiv. Det dynamiske prinsippet er ikke så effektiv til oppbygning av absolutt styrke, som det maksimale prinsippet, men det er ekstremt overlegen, når det dreier seg om å øke din RFD. Og som nevnt, så er det ekstremt viktig å ha en god RFD, hvis man vil være i stand til å løfte tunge vekter. Nå skal det selvfølgelig ikke sies at det dynamiske prinsippet er dårlig til å øke den absolutte styrke. Det er den ikke. Det dynamiske prinsippet bruker så bred en intensitetsrange, at det er stor forskjell på hva den laveste ende og den høye ende gir. Der er stor forskjell på hva som anbefales når det anbefales dynamisk trening, men generelt sier man at man bør benytte en belastning mellom 50-80 %. I denne intensitetsrange er ens power-output størst. I den lave enden utvikler man primært RFD og litt absolutt styrke, mens man i den høye enden utvikler begge deler.
|
| Honnr gitt av : trainermainn, 04. mai 2008, 14:19
|
|
|
15
|
Trening / Forum for nybegynnere / Sv: Bli stor fort:)
|
12. mars 2008, 11:59
|
Vil hjelpe på hva da?
å bli stor? NEI.
Trening, MAT MAT MAT MAT MAT Og mye hvile er veien!
skal du kjøpe kostilskudd, kan du kjøpe Tran, multivitaminer og mineraler!
Evn gainer
|
| Honnr gitt av : kenboy, 12. mars 2008, 12:02
|
|
|
Dra til legen så får du medisiner.
