Hehe nei. Jeg har faktisk sinnsykt god selvtillit. Jeg er ikke sjenert ellerno. er bare at jeg sliter med å være utadvent liksom. være omgjengelig med andre. kan nevnes at jeg har asperger syndrom. Det som er synd er at vi vet alt for lite om dette. Jeg aner faktisk så vidt hva dette er. Foreldrene mine vet helelr ikke det.
For meg høres det ut som Aspergers syndromet som trigger nettopp detta da Personer med Aspergers kan ha noe komminkasjons og sammhandlings problemer i større eller lavere grad med andre individer. Men abselutt mange der ute i verden som lever godt med Aspergers syndrom og mennesker med så mild grad av det at de til å med ikke veit de har det.
Men det er fult mulig å trene på å bli mere utadvendt, dra til legen snakk med han om hva som plager deg, da kan du faktisk få muligheten til å bli hendvist til proffe med mange år innen bransjen til å trene på akkurat dette.
Ang vennene dine: For min del ville jeg nok lest en god del om Aspergers Syndrom der etter satt meg ned å fortalt om din lidelse og hva det innebærer. Dette kan faktisk gjøre livet ditt mye enklere vis det er veldig gode venner av deg, da de kan være med å hjelpe deg på trene opp til å bli mere med inni samtalene de har. Det kan være nok med noen spørsmål når dere feks snakker om en fest dere var på i helgen, der du ikke slipper unna med å svare med korte settninger, at du er nød om å forklare litt nøyere feks. Bare det å forklare vennene dine om Syndromet vill nok hjelpe deg lang vei da det nok vill forekomme noen spørsmål og nøye forklaring fra din side. Men vær varsom på hvem du åpner deg for i første parten, Det burde være noen du virkelig kan stole på!
Det er vel det jeg tør å skrive utifra det jeg har lest du har skrevet. Kan ikke si jeg har kjempe mye Kunnskap om Aspergers Syndrom, men håper deg hjalp en smule:) Lykke til videre
